Meny
Tirsdag 4. juli 2017
Av May-Britt Hansen
Nå er vårt beger overfylt! Fire av Elisabeth Samuelsens seks barn har fått tilsendt et brev fra undertegnede, der de med all tydelighet blir gjort oppmerksom på at det fra vår side er full stans i «å overse», «ikke bry oss om» «tie i hjel» osv. ethvert angrep mot oss hvor vi blir hengt ut i offentligheten som kjeltringer, bedragere og det som verre er av disse typene. Vi har tålt det lenge nok! Nå tar vi igjen, og det så det monner. Vi går derfor nå offentlig ut med deres sannferdige merittliste, og virkeligheten omkring det stygge ondskapsfulle spillet de driver mot oss, - som vi har førstehånds kjennskap til. Det er den hemningsløse lystløgneren Werina Samuelsen som nå har gitt oss klarsignal til å gå ut med historier om dem vi aldri tidligere ville ha offentliggjort, - fordi hun ikke klarer å beherske seg og går amok på nettet ennå en gang. Nå kommer konsekvensene av den 30-40 år lange pågående drittkastingen deres mot oss.
Det som gjorde at Werina Samuelsens «friket ut» denne gang er bl.a.:
Det har vært et lite innslag i NRK distriktsnyheter, Telemark, om «barnas» «gave» til Telemark museum: Elisabeth Samuelsens barn har gitt bort en dress, et par hatter, en gitar og noen andre småting de har samlet sammen for at museet skal «ta vare på» det som skulle ha tilhørt Aage Samuelsen. Det var Werina Samuelsen som var «talsperson» for familien i denne seansen.
Les mer: (Rosa) Werina Samuelsens fantasiverden og fanatiske løgner om oss
Lørdag, 22. april 2017
Klippet fra Maran Ata bladet juni 1960
Dette kom frem på et møte i Festiviteten i Skien senhøstes 1959:
BUDSKAP I TUNGER OG TYDNING:
«Ja, jeg har plantet mitt ord i ditt hjerte, du som enda ikke er frelst, jeg har gitt deg ordet mitt, og det skal virke slik at en dag vil du komme til sannhets erkjennelse og bli frelst. For jeg ønsker ikke at du skal gå fortapt, men jeg vil at du skal komme til sannhets erkjennelse og bli frelst. Jeg har sett deg, du lengtende sjel, som har bedt innfor mitt åsyn i enerom, som enda ikke har tatt i mot meg.
Du er redd for å bekjenne for menneskene at du har bedt til meg, men jeg har sett deg der du har lagt på ditt leie, og du har sagt i ditt hjerte: «Jeg ønsker å gi mitt liv til deg». Dagene heretter er ikke så mange. Derfor, når du hører min røst, da lukk deg ikke til, men åpne ditt hjerte for meg. Bekjenn det fritt for folkene, og jeg skal bekjenne deg innfor Faderens engler.
Det er forferdelige ulykker som forestår i verden i dag, og millioner av mennesker skal gå inn i det evige mørke. Og dersom du ikke omvender deg da vil du bli en av dem. Mange ting skal ryste verden og det skal skake menneskene opp i den nærmeste fremtid. Og folkene skal engste seg når hav og brenninger bruser. Og de skal se ulykkene som velter over jorden. Men du, om du tar i mot meg, så skal ikke ditt hjerte engste seg, men du skal ha en fred som floden. Ditt øye skal ikke være vendt mot denne verden, men imot den kommende verden, og derfor vil ditt hjerte og din sjel ha ro.»
Mandag, 13. mars 2017
Forord av redaksjonen i Faktuell ARENA:
«I 2017 skal Martin Luther (1483-1546) og reformasjonen (500 år)markeres over hele verden. Bergen har status som Norges reformasjonsby og inviterte til Lutherfestdager 3. – 5. mars i år. Den norske Kirke hyller Luther med folkefest, «faglig fordypning», festgudstjenester, spill, sang og store ord. Man må lete lenge etter kritiske røster og folk som tør fortelle om den egentlige Martin Luthers standpunkter og teorier, til tross for at det er en enkel sak å lete det frem. Luthers etter hvert så nidkjære hat mot dem som på den tiden ble kalt «gjendøpere», og hans uhyggelige jødeforfølgelse og oppfordring til drap, er historisk beviselig. Men Den norske Kirke lukker øynene for disse sannheter, - en unnfallenhet som bekrefter hvor langt unna sannhetens evangelium den befinner seg. Når kirken også vegrer seg mot å ta avstand fra Luthers brutale og redselsfulle lære, så er det det samme som å delta i den.»
HVEM VAR LUTHER OG MELANCHTHON?
Avskrift av Aslak Egeland stykke i bladet LES, nr. 3-4 1965.
Klippet fra MARAN-ATA-bladet nr. 9/10 – september/oktober 1965
Det er ikke mange Lutheranere i dag som til fulle kjenner Luther og hans gjerninger, både før og etter at han stod frem som reformator. Han var for det første en tyrann med jødene på sin samtid. Mange kirkelige konsil har drøftet kirken og jødene. I år 325 etter Kristus bestemte konsilet i Nikea at kirken ikke måtte feire påske på samme tid som jødene.
På det fjerde Laterankonsilet (økumenisk (felleskirkelig) katolsk kirkemøte, red.anm.) i år 1215 ble de forskjellige jødelover kodifisert (http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/bakgrunn/ideologi/antijudaisme). Det ble bl.a. bestemt at jødene skulle gå med særskilt klesdrakt, slik at de skulle være lett å gjenkjenne overalt. To av middelalderens (det 13. århundrede) førende teologer var Thomas Aquinas og John Duns Scotus. Thomas gikk imot den teori, som også ble omsatt i praksis, at man skulle ha rett til å ta barna fra jødene. Dette ble begrunnet med at jødene var å betrakte som slaver, og hadde derfor ikke rett til å bestemme over sine barn. Duns Scotus hevdet at makthaverne var forpliktet til å sørge for den rette gudsdyrkelse, og tvangsdåp av jøder – både av barn og vokse – var derfor tillatt.
Fredag, 3. februar 2017
Bildet er hentet fra Nazareth i Galilea, byen hvor Jesus vokste opp.
Av Paul Pucher
Klippet fra KARMEL, - en artikkel som ble trykket i Vekkeropet nr. 7, august 1984
«Så lenge Israel vegrer seg ved å gi palestinerne en egen stat kan det ikke bli fred i Midt-Østen.»
Denne påstand hører til livsløgnene i den vestlige politikk! Og fordi dette i mange år er blitt hevdet som virkelig politisk visdom, synes det nesten umulig å kjempe mot den. Ved alle halve og kvarte sannheter, som selv i vestlige statsdepartementer gjelder som kjensgjerninger, er det nødvendig å minne om en del fakta: DET FINNES IKKE NOE PALESTINSK FOLK! Mildt sagt står denne påstanden på vaklende ben.
Palestina er et geografisk begrep fra Romertiden. Som mandatmakt skilte britene mellom palestinske arabere og palestinske jøder. Egentlig var altså også israelerne palestinere. Men det avgjørende er dette: Den stat, som det sies at Israel har nektet palestinerne, hadde de kunnet få alt i 1947. De Forente Nasjoners delingsplan forutsatte den. Jødene stemte for den. Men araberne, som holdt seg til prinsippet «alt eller intet», avviste forarget denne staten. De valgte å vente seg mere av en krig. Og det området som var tiltenkt Palestinastaten, ble senere annektert av Jordan og Egypt.
