Meny
Mandag, 14. mars 2022
Mandag, 31. januar 2022
«Jeg er den gode hyrde: Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene». Joh. 10, 11.
Av OTTAR RØYRBOTTEN
Klippet fra Vekkeropet nr. 1 – 1985
En dag jeg satt hjemme for meg selv, kom det til meg gamle minner fra barndomsårene. Jeg vokste opp på et småbruk på Vestlandet hvor vi hadde sauer. Jeg husker far og mor pekte ut en bestemt sau og satte bjelle på den.
Når de var ute på beite fulgte de andre lyden av bjellen til Bjellesauen. På den måten kunne vi holde flokken samlet. Når vi skulle se til sauene, lette vi først etter Bjellesauen. Fant vi den, så vi etter at alle de andre var i nærheten.
Det hendte rett som det var at en eller annen forvillet seg bort fra Bjellesauen. Så måtte vi ut og lete etter den. Da var det bare en ting å gjøre; det var å kalle på den ved navn. Fårene hører alltid husbondens røst. Vi fant den ofte på de mest utenkelige steder. Kanskje satt den fast oppe i en berghylle på en fjellside (skorfeste). Det hendte til og med at vi måtte gå i tau for å få tak i dem. Andre ganger hadde de forvillet seg inn i naboens saueflokk.
Slik er det også i Guds fåreflokk. Gud peker ut den han vil til å være «bjellesau». For tiden heter den «Aage». Det er ikke for at «bjellesauen» er mere verdt for husbonden at den får bjelle, men for at flokken skal holde seg samlet. Fårene hører da bjellesauenes bjelleklang. Som gjeter hadde vi den oppgave å lede bjellesauen dit det var gode beiter. Når husbonden (Gud) ser til fåreflokken sin i dag, møter han et sørgelig syn. Han fant først bjellesauen (Aage), men mange av de som skulle være rundt ham har forvillet seg bort. Dessuten har også noen av naboens (Satan) flokk sneket seg inn i Guds flokk. Han henger mange vakre bjeller på sine han også.
Så sier Gud til sin Sønn (den gode hyrde): «Du må lete frem de av mine får som har forvillet seg bort.» De er på de mest utenkelige steder. Noen i naboens flokk, andre sitter i skorfeste og kommer hverken frem eller tilbake, opp eller ned.
Jeg husker at da vi fant sauer i skorfeste var det helt svart rundt dem. De hadde spist opp alt som var på den berghyllen de var. Utmagrede og sultne var de, men lykkelige da vi som gjetere kom dem til unnsetning. Bjellesauen og de andre gikk kanskje nedenunder i fineste beite.
Kanskje du er ett av de får som har forvillet deg inn i Satans flokk, og er ved hans fine bjelleklang, som ligner Guds klang, havnet i skorfeste. Du har spist opp alt som var av mat på den berghyllen du sitter, alt er svart rundt deg. Du roper fortvilet på de du ser nedenunder i fineste beite, og tror dine medfår kan hjelpe deg. Du ser ned på de andre og roper fortvilet: «Bææ ææ». Dine kollegaer hører deg nok der de går i sitt fine beite, men hva kan de gjøre? Selv bjellesauen kan ikke si noe annet enn «bææ ææ». Om han prøver å hjelpe deg kan han gå i skorfeste selv.
Mens du sitter der i din fortvilelse, skal du vite at den Gode Hyrde (Jesus) er over deg, ser deg hele tiden, kaller deg ved navn, men du hører ham ikke, for du er opptatt av å se ned på de andre der du sitter på berghyllen, men se opp til ham som sa: «HERRENS HÅND ER IKKE FOR KORT TIL Å FRELSE». Es. 59, 1. Uansett hvor svart det er rundt deg, og hvor utmagret, syk og elendig du er, er den Gode Hyrde mektig til å utfri deg i Jesu navn. AMEN.
For ikke lenge siden var jeg en av dem jeg her nevner. Det var svart rundt meg, i min fortvilelse tok jeg telefonen og ringte rundt til mine brødre og søstre i fåreflokken. Tenkte at en eller annen har en god replikk å komme med som kan løse meg. Den kvelden var det ingen som tok telefonen. Ikke engang Aage. Da det ikke svarte hos Aage var det en røst over meg som sa: «Hva med en god replikk fra meg, da?» Det er sant! Jeg begynte å le og skjønte at det var Jesus som kom på støvet. Takk at du atter gjorde fortvilelsens natt om til dag. Takk Jesus, AMEN!
Broderhilsen Ottar
Fredag, 8. oktober 2021
Til minne om Ottar
Vår kjære fine broder og gode venn gjennom mer enn 40 år, Ottar Røyrbotten, reiste hjem til Jesus onsdag 6. oktober 2021, en trofast medarbeider med et åndelig klarsyn av de sjeldne. Han har stått støtt som fjell på evangeliets faste grunn siden den dag han ble frelst på et møte hos Broder Aage i Turnhallen i Oslo, september 1981, 23 år gammel.
Det er ikke få opplevelser Ottar kan vise til når det gjelder sin vandring med Jesus i dette livet, og mange er de mektige vitnesbyrd han sendte inn til Vekkeropet. Les ett av dem her.
Broder Aage var glad i Ottar og verdsatte høyt hans åndelige kvaliteter, men også den sterke støtte han ellers var i bevegelsen på mange måter. Ofte skrev han oppmuntrende brev til Aage, noe som vi vet gledet ham stort, for det var et direkte resultat av hans forkynnelse. Ottar var også ivrig med i arbeidet med å restaurere Hotel Dalen der han jobbet som snekker og altmuligmann, og den innsats han la ned var ikke ubetydelig.
Vi har alle tre deltatt og jobbet tett sammen i Vekkeropet Maran Ata, og Ottar var en av svært få som ikke sviktet i kampens hete, også etter at Aage reiste hjem. Han holdt stand mot den grusomme mobben som fra samme øyeblikk Aage døde vendte sitt raseri mot oss, for det skjedde virkelig slik broder Aage advarte oss mot den siste kvelden han var her i verden.
Ottar lot seg heller ikke knekke av alle Satans forsøk på å trekke ham i alle andre retninger. Det var mange av vennene som sviktet og forsvant under de nesten umenneskelige kamper som raste mot oss. Men alle ble stilt på et valg, og de fleste valgte letteste utvei for å slippe unna forfølgelsene, fremfor å stå fast på troens faste grunn, ta opp kampen mot ondskapens åndehær, og fortsette å ta til seg av de åndelige kostelige måltider de fikk servert på møtene, som var det som gav sjelen næring.
Ottar har alltid vært lydhør overfor stemmen fra Gud, og den Hellige Ånd advarte ham mot å la seg lure av krefter som ikke ville han vel. Gjennom alle disse vonde årene bidro han ofte med et ord fra Gud i rett tid, som både trøstet og hjalp oss alle videre.
Da vi startet Faktuell ARENA i 2006 var det med et felles ønske om å videreformidle det samme budskap broder Aage stod for, men også at vi kunne ta for oss andre tema som angår oss alle i hverdagen. Her har Ottar gjort en betydelig jobb med lydfiler, møte- og videoopptak osv. Alt i alt var den gjerning han gjorde i vår bevegelse helt uvurderlig. Bare evigheten vil vise hvor stor virkning det har hatt.
I Guds Ord står det at ingen kan, med all sin bekymring, legge en alen til sin livs lengde, og at vår tid her nede er tilmålt. Nå var din tid her på jorden over, Ottar, og Jesus har hentet deg hjem til det sted og mål du alltid hadde for øye – vårt himmelske hjem Jerusalem. Og ordet som står i Esekiel 43, 5 har kommet til oss: «Og Ånden løftet mig op og førte mig inn i den indre forgård, og se, Herrens herlighet fylte huset.»
Vi vil avslutte med noen ord fra Ottar selv, som han skrev til bladet Vekkeropet:
Ottar Røyrbotten»
Takk kjære Ottar, vi vil minnes deg med varme og stor takknemlighet. Vi sørger dog ikke således som de andre som ikke har håp, men vi gråter fordi vi aldri mer skal se deg igjen her på jorden.
Synnøve og May-Britt
Onsdag, 1. september 2021
NOK ER NOK!
Av Redaksjonen i Faktuell ARENA
De er visst ingen ende på løgnene, forvirringen og horrible fantasiutsagn på nett fra enkelte i søskenflokken Samuelsen. Vi har sagt det før, og sier det igjen, så lenge en eller flere av dem sprer løgn, går vi imot og forteller folk hva som er sant og ekte fakta i de ulike saker. Har vi skriftlige bevis, lydfiler eller annet vil det bli fremlagt av oss. Men uansett vil de bli motsagt når de lyver. De skal IKKE få anledning til å flyte på folks uvitenhet.
Fra å være tidsvitner, og samtidig de nære medarbeidere i den virksomhet de lyver om, har vi – som alle andre som blir angrepet – en soleklar rett til å forsvare oss mot slik terror.
Les også artiklene HATET MOT BRODER AAGE M/VENNER (faktuellarena.no), og INTET FLATTERENDE INNTRYKK OG DÅRLIG REKLAME (faktuellarena.no)
Onsdag, 1. september 2021
Av redaksjonen i Faktuell ARENA
AAGE SAMUELSEN FORTELLER OM HVORDAN SANGEN «I EN MÅNESKINNSNATT MED DEG DU LILLE KJÆRE» KOM TIL:
Tulla Samuelsen fantaserer igjen, på sin falske Aage Samuelsen-side på Facebook, som hun har for vane. Se klippet fra siden hennes nedenfor. 
Les også selv hvem Aage skrev sangen til i intervjuet han hadde med KK i 1982, i uttalelsen vi gjengir nedenfor. Sangen ble skrevet til en ganske ung dame han aldri fikk.
Aage og Elisabeth var «nødt» til å gifte seg (i 1938) – som han selv har fortalt - seks år etter at han skrev denne sangen.
Aage var 17 år, og ulykkelig forelsket i en ung jente fra Skien.
Han forteller selv hvordan sangen kom til, og om jenta han aldri fikk, i en KK-reportasje i 1982:
KLIPPET FRA BLADET KK NR. 34/82
Jeg spilte i et danseorkester og sang romantiske sanger i fritida. Denne håpløse forelskelsen resulterte i en nydelig tango som blir sunget den dag i dag, femti år etter:
«I en måneskinnsnatt med deg, du lille kjære
Just når blomst og trær står kledd i sommerskrud
Kun hos deg og ingen annen vil jeg være
I mitt hjerte har du alltid vært min brud …» Osv.
Har du hørt noe så poetisk?
Jeg stod på scenen og sang denne sangen, mens jeg stirret på mitt hjertes utkårede, som alltid svinget seg med andre enn meg. Jeg håpet hun skulle forstå at sangen var til henne, men hun forsto ikke noe, og sendte meg aldri så mye som et blikk.
