Meny
Lørdag, 29. april 2023
REDAKSJONELT FRA AAGE SAMUELSEN
Klippet fra Vekkeropet nr. 3 – mars 1982
ET PERSONLIG OPPGJØR MED GUD
Et tilfeldig, vinglete og planløst kristenliv synes dessverre å prege mange. De har ikke noe siktemål eller plan, eller en bestemt mening med det å være frelst. Derfor blir deres innstilling til virksomheten et skiftende opp og ned-liv. Og det er dessverre et faktum at slike personer ofte blir en vanskelighet i et målbevisst arbeid for vekkelsen.
Jeg tror at grunnen til dette er at de har misforstått fullstendig hva meningen er med vekkelse. Derfor skulle jeg ønske at det måtte gå opp for slike mennesker at begynnelsen og fortsettelsen med vekkelse er et personlig oppgjør med Gud, så disse tilfeldighetskristne – med sin ubestemte innstilling til arbeide for Gud – måtte bli totalt forandret.
Når vi tenker på den veldige anledning Gud har gitt oss, og hvor få våre dager er, burde hver enkelt si til seg selv: Jeg vil tjene Gud av hele mitt hjerte de få dagene jeg har igjen, med alle mulige midler, koste hva det koste vil.
En privat samtale med Gud kan forandre hele ditt liv, så ditt liv kan bli et vekkelsessenter for Herren. Jeg er ikke i tvil om at vi går inn i en ennu større innhøsting for Gud enn det vi hittil har opplevd.
Når vi ser det religiøse virvaret, med alle slags prekesjuke elementer som lager sin egen lille flokk, og som har veldige planer for fremtiden som det aldri blir noe av, så forstår de ikke at de er gjenstand for Satans intrigespill som forespeiler dem «alt det veldige Gud skal bruke dem til» - som det så aldri blir noe av. Gud driver ikke på den måten.
Det er ikke snakk om hva du kan gjøre for Gud, uten at Gud har fått gjort noe for deg. Derfor sier Paulus: «Det liv jeg nu lever, det lever jeg i troen på Jesus Kristus, Guds sønn.» Og uansett hva Paulus gjennomgikk, av både godt og vondt, var det aldri noen vakling hit og dit. Det var ingen falske forestillinger i hans hjerte om veldige vekkelser, men han levde i fortrolig samfunn med Ham som er selv opphavet til vekkelse: Jesus Kristus.
Derfor kunne han si ved avslutningen av sitt liv: «Jeg har fullendt løpet og bevart troen. Derfor ligger rettferdighetens krans rede for mig.»
La dette også bli avslutningen av vårt liv. La dette være siktemålet for deg selv. AMEN!
Langfredag, 7. april 2023
ANTIKRISTS EN-VERDEN-REGJERING
Klippet fra Vekkeropet nr. 1 - februar 1969
Bladet KARMEL har fra det franske blad «Tro og vekkelse» (FOI ET REVEIL) gjengitt en merkelig beretning fra en troende dame som er ansatt ved et av FN-kontorene i Genève (1969 – red.anm.), hvor en av talerne i en viktig forsamling skal ha uttalt:
- Det er utarbeidd forslag som går ut på å oppløse FN-organisasjonen, og i stedet opprette et verdenstribunal som skal bemektige seg all eiendom, sparekapital og bankinnskuddene. Alle personer – menn, kvinner og barn – skal få sitt bestemte nummer og en bestemt sum penger. Disse vekslepenger ligger allerede klar og venter på det øyeblikk da de skal tas i bruk. De ligger lagret og deponert i bank. Alle mennesker må være i denne EN-verden-virksomhet, i forvaltningen, i handel, i industri eller landbruk. Dette prosjekt og denne plan innebærer en fullkommen forening av stat og kirke med bare en eneste form for gudstilbedelse, og søndagen skal for alle folk og nasjoner være fastsatt til dette. Når hver og en får sitt bestemte nummer – og alle må få det – så vil dette sikre vedkommende retten til å kunne kjøpe og selge.
Da dette ble uttalt i forsamlingen i Genève, reiste en av de tilstedeværende seg, en kristen, og spurte taleren:
- Hva vil da skje med de minoriteter som går mot denne planen?
Svaret man gav ham lød slik:
- Deres nummer vil bli strøket, og de er da berøvet retten til å kunne kjøpe og selge, og vil under tvang være prisgitt tilintetgjørelse.
Bladet KARMEL har fått dette fra jødekristne venner, som selv kjenner den franske redaktøren, og de ser det som et tegn på hvor langt vi er kommet på veien til Antikrists En-verden-regjering.
Les også artikkelene ANTIKRISTS TEMPEL, her, og DYRETS MERKE HAR GJORT SIN INNTREDEN, her
Lørdag, 11. mars 2023
DARWIN OG EVOLUSJONSTEORIEN
Avisen «VÅRT LAND» publiserte den 28. september 1981 en artikkel ang. Darwins lære. I forbindelse med en NRK-serie på den tiden, kalt «Kosmos», som tok for seg spørsmål vedr. livets opprinnelse, var det en engelsk professor ved navn Arthur Ernest Wilder-Smith som satte store spørsmålstegn ved Darwins lære. Wilder-Smitt utførte gjennom sin karriere sitt medisinske professorat på ulike universitet i Illinois USA, Bergen Norge, Genève Sveits og Ankara Tyrkia, og han plukket elegant evolusjonslæren fra hverandre. Les også Aage Samuelsens kommentar i artikkelen «ALT ER BLITT TIL VED HAM» nedenfor:
«Den vise må bli en dåre for å bli vis. Hvorfor grunner vismennene på det som fåfengt er?»
Det programmet som NRK serverer for det norske folk (TV-serien: KOSMOS i 1981, red.anm.) avslører i grunnen seg selv som et eneste stort makkverk, men også som et farlig sådant for ubefestede sjeler, for mennesker som ikke vil tro på sannheten om Guds skaperverk.
Selv ble de siste årene av Darwins liv en helomvending til den Gud han før ikke trodde på, og han karakteriserte sine ideer som et fattig halmstrå som denne verden så hjelpeløst klamret seg til.
Den ene gudsfornekteren etter den andre opp gjennom tidene har måttet gi tapt for skapningens Herre.
«Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort, hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!» Salme 8, 4-5.
Til dags dato har ikke vitenskapen og forskerne kunnet avsløre livets opprinnelse, fordi de ikke tror på ham som er selve livet. Uten ham er intet blitt til av alt det som er til.
Herrens ord opplyser og gjør den enfoldige vis. Derfor er det en uendelig stor nåde å ikke bare se livets opprinnelse, men også dets fortsettelse bak myriader av stjerner, når denne verden og alt menneskeverk på den skal brennes opp.
Jeg akter ikke å gå imot vitenskapen, eller forskerne på de forskjellige områder, fordi det ikke eksisterer noe å gå imot. La gudsfornekterne spotte, la forskerne forske, la de vantro være vantro, mens vi med full visshet vandrer i tro her, nærmere og nærmere dagen da Den evige stad, som Gud er byggmester og skaper til, skal åpenbares i herlighet for de enfoldige av hjertet; som utenfor all vitenskapelig grense fikk åpenbart i sitt hjerte at i Ham er liv og livet er menneskenes lys! AMEN!
Lørdag, 4. mars 2023
Av redaksjonen i Faktuell ARENA
Det er mer enn ett år siden Putin og Co. gikk til storskala krig i Ukraina, i et despotisk begjær etter å annektere mere land til sitt «heroiske storrike» Russland. Nære nabofolk, og store deler av verden føler på angst og uro og er sjokkerte vitner til en rå, brutal og ufattelig hensynsløs krig hvor sivile må betale den største prisen. Barn ned til babystadiet, kvinner, gamle mennesker og dyr er blant Putins største fiender. Grufulle scener, store lidelser og traumer utspiller seg dag og natt.
Krig er og blir Satans verk, det kan aldri «hverdagsliggjøres». Men å være utsatt for slik konstant blodig, satanisk terror, uforutsigbarhet, mangel på all infrastruktur, mat og søvn kan bare den forstå som rammes så brutalt. I Salomos ordspr. 27, 20 står det: «Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette».
Vi kan til en viss grad kjenne oss igjen i fortvilelsen, sorgen og den overveldende følelsen av å være isolert og forlatt av mennesker man stolte på. Hva vi opplevde etter broder Aages bortgang kan ikke beskrives med få ord, det var terror begått imot oss av ondskapsfulle vesener i lang, lang tid, dag og natt, i vårt eget land i fredstid. Det var mye svik, også fra myndighetenes side, så det er ingen å stole på her i verden. Men Gud har passet på oss og vært med oss i alle livets faser, han har hegnet om oss på en vidunderlig måte. Han har sendt hjelpere i vår vei – av mange vi aldri ville tenkt på – til hjelp i kampen. Gud bruker akkurat den han vil, og da blir sånn det skal være.
Det var mange som falt i denne krigen også, åndelig sett. De ble tatt av fienden, de torde ikke stå imot av frykt for å bli utsatt for det samme som oss, men alternativet var slett ikke bedre, tvert imot. De har enten svunnet bort eller blitt oppslukt av den religiøse hopen, men også fysisk har mange gått bort. Det er fryktelig trist, men når det kommer til stykket er det opp til alle og enhver å ta et bestemt valg.
For despotene i Russland er ikke et menneskeliv noe verdt, men for Gud har hver eneste sjel som lever og ånder på denne jord akkurat like stor verdi, og han vil at ALLE mennesker skal komme til sannhets erkjennelse og bli frelst. Slik tilstanden er i verden i dag, skal det godt gjøres å ikke forstå at vi lever i den siste tid. Alle tegn peker på at nådens tidshusholdning snart er omme. I Matt. 24 taler Jesus til disiplene, og sier: «Ser I ikke alt dette?» Samtidig som han advarer oss om det som vil skje. Vi vet at Jesus kommer meget snart, vår forløsning stunder til, og vi lenges til vårt hjemlands lyse strand som står det i sangen.
På et møte i Arendal den 20. september 1981 kom det frem i et budskap i tunger og tydning:
«I skal legge merke til dagene som kommer. Jeg har før forutsagt at himmelen vil sortne til, og jeg har sagt at det skal komme opprør både her og der. Men midt i alt dette så istandsetter jeg mine barn, og gjør dem ferdig til den himmelfart som jeg har lovet dem, da jeg skal forvandle dem i ett nu, og rykke dem opp i skyer og holde inntog i den staden som jeg legger siste hånd på verket, for at de skal være der hvor jeg er, og de skal se min herlighet, mens verden går sin undergang i møte.
Og I skal legge merke til det I hører fra de forskjellige land, hvor de skal komme i en krigsstemning, hvor folkene skal engste seg i fortvilelse. For dette bærer bud om at det er den tiden, like før jeg gjør et under som aldri har foregått i historien før, da jeg forvandler min blodkjøpte skare og løfter dem hjem til de evige boliger.
Over alt i dette landet skal jeg gjøre tegn, under og mirakler, jeg skal skake dette landet før jeg, Herren, kommer. Legg merke til det jeg sier! Og jeg vil bruke mine vitner, salve dem ekstra så de skal stå med min myndighet og forkynne at mitt komme er såre nær!»
Hør sangen og les teksten TIL HARPERS SPILL, her.
Fredag, 24. februar 2023
Av redaksjonen i Faktuell ARENA
En tid etter at Aage Samuelsen ble frelst (12. juni 1944) lå han på kne på møbelstoppverkstedet der han arbeidet og bad til Gud. Da hørte han tydelig en stemme si: «GÅ UT OG VIDNE OM MEG, OG JEG SKAL VÆRE MED DEG!». Aage protesterte, og sa: «Nei Gud, jeg kan jo ikke tale», men stemmen talte til ham igjen: «JEG SPØR IKKE OM HVA DU KAN, JEG SKAL VÆRE MED DEG OG VISE DEG DET FØRSTE STED DU SKAL VÆRE». Ved ett-tiden den natten kom det to unge brødre til ham og sa: «Vi skal til Fevik, på et stort stevne, og vi er blitt enige om at du skal være med.» (Utdrag fra boken: Herrens glade trubadur, 1981). Derved fikk Aage vite det første stedet han skulle være med og vitne om Gud. Siden fortsatte han å virke for Gud, som hans venn, evangelist og predikant frem til han reiste hjem, den 29. november 1987.
Aages personlighet var ganske unorsk. Han var full av humor, manglet enhver form for selvhøytidelighet, var blottet for den overdrevne underdanighet for makter og myndigheter nordmenn flest «lider av», og han var slagferdig og kvikk. Som privatmann var han ganske sjenert og tilbakeholden, men på talerstolen proppet med selvtillit, eller som avisene skrev, med «tonnevis av selvtillit».
Gud og Aage var et fantastisk team, i alle livets faser. Hans uskrømtede tro på Guds enbårne sønn, Jesus Kristus, var hans kjennemerke. Han hadde alltid den dypeste respekt og ærefrykt for sin himmelske Far, og var full av beundring for alt hva Gud utrettet i hans liv, virksomhet, levnet og lære. Han var rett og slett kamerat med Gud, og kunne ikke få uttrykt sterkt nok hvor fantastisk flink han synes Gud er: «Ingen kan gjøre det Gud har gjort, uansett hvor «intelligente» de er», sa han ofte. Med denne bakgrunn, sammenholdt med de personlige erfaringer Aage hadde opparbeidet seg gjennom livet, var han en mann folk ofte kom til for å få hjelp, søke råd og veiledning.
Gud har holdt sin mektige hånd over Norge, og tusener på tusener har fått møte Jesus, blitt frelst, helbredet og hjulpet til et bedre liv, gjennom alle de år Aage prediket. Tross alle gode ting som skjedde, ble han likevel et hatobjekt for horden som ikke tålte levende kristendom. De som har levd en stund husker sikkert hvor djevelsk hjerterått og ondt Aage ble behandlet, bl.a. av media, tilbake til slutten av 50-tallet og helt frem til 80-tallet.
Satans slagplan om å ta «knekken på broder Aage», som en journalist uttalte spesifikt, fikk sitt utløp i pressen med overveldende hjelp av de religiøse, legestanden og ikke minst de alltid fiendtligsinnete sosialistene. Dette resulterte i at mange trodde Aage var en fæl fyr, og lukket seg mer og mer for ham som forkynner. Hvordan fienden opererte, kan folk lese selv her på våre nettsider, der Aage selv forteller. Les her, bl.a.: Maran Ata og Pinsebevegelsen (faktuellarena.no), Aage Samuelsen forteller om sitt liv (faktuellarena.no).
Til slutt talte Gud til Aage: «Du skal ikke lenger be for dette landet. Fordi de ikke vil ta imot evangeliet vil landet flomme over med narkotika, forbrytelser, mord, sykdommer og alskens ondskap». Akkurat slik vi er vitne til i dag. Les også artikkelen: Min kamp mot religiøse demoner fortsetter (faktuellarena.no). Til sist – etter store seire åndelig sett, kamp, strid og ufattelig mengder motstand – tok Gud ham hjem til seg. I samme øyeblikk, opplevde vi som var tilbake et forferdelig «uvær» i åndens verden. Demonene raste på en måte vi ikke skal gjengi her. Med ett fikk de et større spillerom fordi den sterke mur broder Aage var, i kraft av sin stilling imot ondskapens åndehær her i landet, plutselig var borte.
Vi var klar over at vi befant oss i en farlig situasjon, men var ikke uten beskyttelse: Gud passet på oss, og holdt sin hånd over oss, midt under de fryktelige kamper vi der og da ble kastet ut i. Dette kan også leses om i vårt magasin Faktuell ARENA, her.
Gjennom alt, vi har bevart den tro, overbevisning og lære vi selv har mottatt i våre hjerter. Der er den, trygt forvart og dypt forankret, fordi hver enkelt av oss står på egne ben og har et eget genuint forhold til Gud, uavhengig av alle andre. Det takker vi Gud for av hele vårt hjerte, men også at vi har hatt en læremester som broder Aage, en prest etter Melkisedeks vis. Nettopp fordi vi var/er tidsvitner til det meste av det vi her omtaler så vet vi hva vi snakker om, og det er fantastisk at vi kan dele det med folk, verden over.
Det er smertelig å tenke over at selv ikke etter sin død fikk Aage være i fred for hets, trakassering og løgnpropaganda an masse. Satan maktet, ved særs god hjelp av lydige lakeier, hvorav de seks kjødelige barna til hans ekshustru var i front, å forvrenge broder Aage til en dott, en ukjennelig figur, gitt meninger og ytringer han ALDRI i evighet ville ha kunnet stå inne for, langt mindre uttalt, men så var de også veldig langt fra delaktig i den åndelige virksomheten.
For å fremme seg selv tråkket de hans åndelige kapasitet og autoritet under foten, og fordi de var kjent for å være hans barn ble de også trodd på sine hysteriske, onde og stygge karakteristikker av ham. Med andre ord; de fløt på den respekt som Aage nøt i de kristne kretser. Her må vi også presisere at Aages yngste datter, Iwi Christin,(se bildet av Iwi, sammen med sin far Aage og mor Synnøve) er av en helt annen støpning, hun ble utsatt for presis det samme hatet, og mobbet i like stor grad som Aage og oss andre i virksomheten, av de samme ovennevnte. Men Iwi hadde/har – i rak motsetning til søskenflokken – stor omsorg og den dypeste respekt for faren sin og det han stod for.
For den som ønsker å finne sannheten i alt dette, må man gå til kilden. Et «hav» av artikler, møteopptak, dokumenterte hendelser og førstehånds kjennskap finnes som kan tilbakevise de utallige løgnutsagn og forvrengninger her på våre nettsider.
Det er jo slik at den som står rak med et uforfalsket evangelium alltid vil være utsatt for Satans raseri og hat, det har vi mange eksempler på i Guds ord, og det står om hvem vi har kamp imot i Ef.br. 6, 12: «For vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrummet».
Så er det ikke fritt for at vi tenker at dersom Aage hadde «kommet tilbake» til oss i dag, ville ALLE som tidligere raste imot ham fortsatt gjort det samme, til tross for at noen sier det var aldeles ufortjent. De som i dag synger sangene hans på møter og tilstelninger, roser hans sangskatter opp i skyene, og taler så «pent» om ham i sine minnesamlinger og andre sammenkomster, ville brått tatt på seg de samme mørke brillene de brukte mens han ennå var i live. Det er greit nok nå når han ikke er her, det gir dem selv anledning til å vise seg frem så det holder. Det er både trist og sant, dessverre.
1. Kor. 25-29: «For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene. For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise efter kjødet blev kalt, ikke mange mektige, ikke mange høibårne; men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme, og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget, forat intet kjød skal rose sig for Gud.