Mandag, 24. mars 2025
HENTET FRA «THE APOSTOLIC FAITH», PORTLAND, OREGON USA.
EN FLYVER ERFARER GUDS HJELP UNDER NEDSTYRTNING
Vår flyver, som var banebryter for evangeliet i Nord og Midt-Vesten, forteller om sin omvendelse og om hvorledes han med fly spredte
evangeliet den gang det var få fly og få høvelige landingsplasser, og ingen moderne hjelpemidler ved landingen.
evangeliet den gang det var få fly og få høvelige landingsplasser, og ingen moderne hjelpemidler ved landingen.For mange år siden forlot jeg mitt hjem i Los Angeles og kom til byen Portland, og Gud ledet meg slik at jeg fikk høre evangeliet. Her hørte jeg menn og kvinner vitne om at det var omskapende kraft og nåde i Jesu Kristi evangelium.
SATT TIL VEGGS
I ett av møtene talte Gud til meg. Jeg var bare en ung mann, full av liv og ærgjerrighet, med alle verdens løfter foran meg, men Gud visste hvorledes han skulle behandle meg.
Han satte meg til veggs den kvelden, så jeg til slutt ikke så noen annen vei foran meg enn korsets vei.
Ved slutten av møtet ble innbydelsen gitt til dem som ønsket forbønn. Jeg stod Gud imot til det siste. Avslutningsbønnen var bedt. Jeg husker ikke så meget av det som hendte, før en la hånden på skulderen min og sa: «Vil du komme til Gud i kveld?» Det var som det svartnet for øynene mine. I samme øyeblikk var det som alt og alle forsvant fra min erindring – arbeidskamerater, stilling, venner, alt sammen – og jeg sa: «Ja, Herre, jeg vil gjøre det, og jeg vi gjøre det i kveld.» Jeg kan huske det så tydelig som om det var i går kveld det hendte. Det var den 23. oktober 1908, omkring klokken halv elleve om kvelden.
«HJERTEFEIL»
Tre dager før dette var jeg under så sterk påvirkning at jeg skalv som et aspeløv fra hode til fot. Jeg strammet meg opp, og jeg undret meg på hva som var i veien og tenkte å gå til lege. Men jeg fant årsaken, det var rett nok «hjertefeil». Mitt hjerte behøvde Guds frelse.
Jeg gikk opp midtgangen og knelte ved enden av alteret. Jeg ropte til Gud om nåde. Mitt hjerte snørte seg sammen da jeg så meg veid i vektskålen og funnet for lett. Jeg begynte å se et liv bak meg som ikke var meget behagelig å se tilbake på.
MINNES KASSA-APPARATET
De regnet meg for å være en respektabel ung mann, aktet blant venner og kolleger og med tillit hos mine arbeidsgivere. Men jeg så mine gjerninger. Kassa-apparatet steg frem for meg. Jeg hadde solgt varer over disken og krevd inn hundrevis av dollars for min arbeidsgiver. Den lønnen jeg hadde strakk ikke til de utgifter et liv i synden første med seg. Jeg tok av pengeskuffen – slo «ut» på kassa-apparatet for et betraktelig beløp.
Men den kvelden jeg ga Gud mitt hjerte, sa jeg: «Gud dersom du vil frelse meg, vil jeg gjøre mitt gamle liv rett.» Fienden hvisket: «Du vil komme i fengsel dersom du bekjenner dette.» Mannen som jeg var ansatt hos var en ateist, og hadde ingen respekt for Gud, mennesker eller religion. Men jeg tenkte jeg ville heller gå til himmelen gjennom et fengsel enn til helvete som en fri mann. Fortsettes neste side ...
DEN GAMLE GJELD BETALT
På mine kne avgjorde jeg det den kvelden. Gud frelste meg. Dagen etter satt jeg og skrev brev til min hjemby og gjorde opp gammel gjeld, og vedla penger som jeg aldri hadde hatt i sinne å betale tilbake. De skrev til meg at de tilga meg gjerne, og roste meg for det standpunkt jeg hadde tatt.
ET FULLSTENDIG FORANDRET LIV
På den tid arbeidet jeg i ett av byens største firmaer. Da jeg kom tilbake til mine kolleger var mitt liv så fullstendig forandret at den ene etter den andre kom bort til meg og ville vite hva som var hendt. Det tok meg ikke lang tid å fortelle dem det. En virkelig kristen er alltid rede til å fortelle hva Gud har gjort for ham. Mitt liv fortalte det, men min leber hadde også en anledning til å få si det. Gud hadde tatt vekk trangen etter sigaretter, lysten til spill og kjærligheten til teater og dans.
FORETAR DEN FØRSTE DISTANSEFLYGNING FRA TULSAJeg har prøvd dette evangelium på mange måter. I fem år var jeg flyver her i Nord-Vesten, og ved mange anledninger så jeg at Herren var med meg og bevarte meg fra døden. Ni flygere som jeg arbeidet sammen med hadde fått en brå død ved nedstyrtning, men i sin nåde har Gud spart mitt liv, og det priser jeg ham for.
Under en flytur fra Tulsa, Oklahoma til Oregon – den første distanseflyging som noen gang er gjort fra Tulsa til Oregon – midtvinters mens stormene raste, over fjellpass hvor vi var omgitt av skyer og snø, beskyttet Guds hånd oss på en underfull måte. I Siskiyoufjellene i Shasta i California gjorde Gud det mulig for oss, under en sterk snøstorm, å lande trygt midt i hjertet av fjellene.
STYRTER FIRE HUNDRE FOT
En gang jeg var oppe og fløy i Tulsa, kom flyet i halespinn og jeg styrtet fire hundre fot til jorden. De tok meg frem fra flyvraket og kjørte meg til hospitalet uten å vente at jeg skulle leve til jeg kom dit. Ankelen min var brukket og skulderen ute av ledd. Jeg hadde indre skader og kvestelser og skrammer over hele kroppen. Tre leger og sykepleiersker arbeidet for å sette benet i stilling. Det lille ankelbenet var brukket, det var skålbrudd ved enden av det store ben, og senene var revet løs. De la foten i gips, og legen sa at den minste avvikelse kunne misdanne foten for livet. Det ville ta seks eller åtte uker før jeg kunne ta gipsen av, sa han, og deretter måtte jeg gå med krykker og hinke omkring til ubestemt tid. Men han kjente ikke min lege!
HELBREDET
I løpet av ti dager var jeg ute av hospitalet og gipsbandasjen ble skåret av foten. Jeg så opp til Gud og sa: «Herre, dersom du har tillatt dette for å herliggjøre deg, vil du helbrede meg.» Herren ga meg det ordet i skriften hvor Jesus sier til den blindfødte: «Hverken han har syndet eller hans foreldre, men det var for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.» Min sjel begynte å klynge seg til dette vers i skriften, og jeg sa: «Herre, du helbreder meg, så sikkert som ditt ord er sannhet, for du har lovet at Guds gjerninger skal bli åpenbart.»
Dette var det jeg klynget meg til og grunnet min tro på: At Gud ville åpenbare sine gjerninger for den ugudelige by og for de vantro som jeg kom i berøring med hver dag.
Gud kom med sin kraft og helbredet meg øyeblikkelig, klokken seks om kvelden i det hotellværelse hvor jeg satt. Jeg reiste meg opp, kastet krykkene og begynte å gå frem og tilbake i værelset på den foten som hadde vært brukket. Da jeg hadde satte foten på gulvet om morgenen, kunne den ikke bære selv den minste vekt. Nå begynte tårene å rinne, og jeg sa: «Gud har helbredet meg!» Jeg gikk en god time og priste Gud. Han hadde rørt ved meg og gjort meg frisk.
MIRAKELET FOREVIST
Neste morgen gikk jeg ned i hallen uten hjelp av stokk eller krykker. De samlet seg rundt meg for å få vite hva som var skjedd. Jeg hadde anledning til å vitne for dem at Gud i himmelen hadde helbredet meg, og jeg hadde leilighet til å gjøre det kjent for alle legene og sykepleierskene på hospitalet. De kjente til den farlige stillingen foten min var i, og bare halvannen uke etter ulykken gikk jeg for øynene deres på det eksamenskurset som sykepleierskene hadde i Metodistkirken. Alle sykepleierskene og legene på hospitalet var til stede. Jeg gikk frem og tilbake foran dem. De så med forbauselse hva Gud hadde gjort for meg.
EVIG REN
Jeg takker Gud for hans årvåkne beskyttelse av min sjel og mitt liv. Gud frelste meg da jeg var ung, og det takker jeg ham for. Han reddet meg fra mange farer og snarer som kunne ha overrasket meg og undergravd meg sjelelig, fysisk og åndelig. Ingen vet hva farer som ligger foran en.
Jeg tenker på vitnesbyrdet til en kjent lege under ulykken i Tulsa. Dagen etter uhellet, da legen kom for å se til meg, sa han blant annet: «Det er noe tilfredsstillende ved å behandle en som er ren i det ytre, i det indre og for evig.» Jeg sa: «Takket være Gud for det! Gud har gjort meg ren i det ytre, i det indre og for evig.»
R. R. C.
