Torsdag, 14. mars 2024
AV SYNNØVE M. KAROLIUSSEN
I min barndom ble ALLE vi som ikke tilhørte statskirken mobbet, og holdt utenfor det såkalt «gode selskap». Også i voksen alder har det vært slik at man ikke «passer inn» hos de religiøse.
Mine foreldre var agnostikere, og befattet seg ikke med det som hadde med Gud å gjøre. Jeg hadde hørt at det var noen som snakket om en som het Gud, men da jeg sa det hjemme fikk jeg klar beskjed om at jeg IKKE skulle bry meg om slike ting. Men min mor hadde nok sine tanker om at det måtte være «noe mer» likevel. Så da jeg var fem år opplevde min mor å ta imot Jesus i sitt hjerte, også min far noen år senere. Hun ble frelst, som det står i Bibelen. Jeg hadde aldri – til da – hørt om Jesus, og hvilket offer Han gav for oss mennesker. Han døde på korset, men i dødsriket sprengte Han dødens lenker og sto opp igjen til menneskehetens redning fra sjelens evige død. Hadde Han ikke DET gjort ville det ikke vært noe håp om redning for noe menneske.
Alle som vil kan ta imot denne redningen fra en EVIGHET borte fra Gud. Tross mine bare fem år ble jeg aldeles overveldet og ydmyk i hjertet over at Han hadde en så ufattelig stor kjærlighet til oss mennesker, og at Han gjorde dette av FRI VILJE. Jeg bestemte meg der og da for at jeg i alle mine leveår her på jorden – hvor mange det enn måtte bli – ville jeg være sammen med Ham og gjøre det han ønsket, hva nå DET ville bli – for det visste bare Gud.
Pr i dag kan jeg, med MIN frie vilje, si at aldri har tanken på å avslutte dette forholdet streifet meg. 
Så tilbake til det med mobbing: Jeg ble ofte utestengt fra venninneflokken som stort sett oppholdt seg med leik og moro rett utenfor der vi bodde – «i krysset» – som vi kalte det. Grunnen var blant annet i hovedsak, som de selv sa, at min mor var «Gudelig». De verste av mobberne kom ofte fra kirkereligiøse hjem, og det markerte for meg veldig godt at det er en himmelvid forskjell mellom religiøsitet – som kan være hva som helst og sprike i alle retninger – og ekte kristendom.
Mobbing og utestenging er noe vi, som er hjertets skjulte jøder, alltid får merke – i likhet med Israel og jødene som Gud kaller «sitt eget folk» – med den rollen her i verden Han har gitt DEM. Navnet Jesus vekker anstøt hos den/de som ikke vil ta imot ham, men for oss som tror at Han ER Guds enbårne sønn er det en Guds kraft til frelse. Det forteller bibelen oss.
