Mandag, 30. mai 2022 
 
«Brev fra leserne»
Klippet fra Vekkeropet nov/des 1980bilde av brev
 
Kjære Aage!
 
Først og fremst må jeg takke for bladene du sendte meg.  De er blitt lest med stor glede og interesse.
 
Satt forleden kveld og hørte på «Dampradioen», hvor du var med, og hvor du også ble intervjuet.  Du verden hvor jeg er enig med deg i dine synspunkter.  Skulle ønske du kunne få så mange med deg at byråkratiet ettertrykkelig gikk opp i limingen, og at de herskesyke politikere ble nødt til å ta deg alvorlig en gang.
Selv er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at du ville få en anselig andel av samtlige norske radiolyttere med deg om du bare fikk slippe til i eteren, men det er vel kanskje nettopp det de er redde for?
 
Jeg tror nemlig ikke den såkalte statskirken tåler særlig mye konkurranse før den begynner å rakne i sømmene.  Unnskyld at jeg sier det, men jeg har dessverre en god del «hengehoder» i min familie, av dem du vet med det fromme nedslåtte blikket, og med «misjonsrull» i nakken.  Så ofte jeg har anledning til det begynner jeg å diskutere med disse menneskene, og hver gang passer jeg selvfølgelig på å trekke frem noe av det positive som du har gjort.  Det er klart at dette åpner for det berømte «vannet på mølla».  Og det er jo ikke måte på alle de motargumentene som kommer frem.  Men jeg lar dem bare holde på en stund, og avslutter det hele med spørsmål om for eksempel hvor mange mennesker sogneprest «ditt» og kapellan «datt» har fisket opp fra rennesteinen og greid å få tilbake til et meningsfylt liv?  «Nei, det er nok så, men …». 
Jeg vet jo av erfaring at det er ganske nytteløst å diskutere med slike mennesker, men jeg kan likevel ikke la det være.
 
Måtte Gud hjelpe deg i alle dine planer og alle dine gjerninger.  Tenk om vi mennesker kunne lære å sette pris på hverandre, og forstå hverandre slik som du så ofte gir uttrykk for.  Men da måtte det antakelig ha vært flere som het Aage?  For det er for meg ensbetydende med ærlighet, forståelse og godhet overfor medmennesker som er i nød, og som trenger hjelp og støtte i en ellers så grå og trist tilværelse. 
 
Vel, dette var kanskje fattige ord, men de er i alle fall ment å være en liten oppmuntrende hilsen fra min side, selv om jeg vet at du får din virkelige store oppmuntring fra ham som ser alt og vet alt, og som har funnet en stor og trofast tjener i deg.  Han vil aldri svikte den som tjener ham, og la oss prise ham for det.
 
Med mange hilser fra din venn
K. Aa.