Vitnesbyrd
Torsdag, 14. mars 2024
AV SYNNØVE M. KAROLIUSSEN
I min barndom ble ALLE vi som ikke tilhørte statskirken mobbet, og holdt utenfor det såkalt «gode selskap». Også i voksen alder har det vært slik at man ikke «passer inn» hos de religiøse.
Mine foreldre var agnostikere, og befattet seg ikke med det som hadde med Gud å gjøre. Jeg hadde hørt at det var noen som snakket om en som het Gud, men da jeg sa det hjemme fikk jeg klar beskjed om at jeg IKKE skulle bry meg om slike ting. Men min mor hadde nok sine tanker om at det måtte være «noe mer» likevel. Så da jeg var fem år opplevde min mor å ta imot Jesus i sitt hjerte, også min far noen år senere. Hun ble frelst, som det står i Bibelen. Jeg hadde aldri – til da – hørt om Jesus, og hvilket offer Han gav for oss mennesker. Han døde på korset, men i dødsriket sprengte Han dødens lenker og sto opp igjen til menneskehetens redning fra sjelens evige død. Hadde Han ikke DET gjort ville det ikke vært noe håp om redning for noe menneske.
Alle som vil kan ta imot denne redningen fra en EVIGHET borte fra Gud. Tross mine bare fem år ble jeg aldeles overveldet og ydmyk i hjertet over at Han hadde en så ufattelig stor kjærlighet til oss mennesker, og at Han gjorde dette av FRI VILJE. Jeg bestemte meg der og da for at jeg i alle mine leveår her på jorden – hvor mange det enn måtte bli – ville jeg være sammen med Ham og gjøre det han ønsket, hva nå DET ville bli – for det visste bare Gud.
Pr i dag kan jeg, med MIN frie vilje, si at aldri har tanken på å avslutte dette forholdet streifet meg. 
Så tilbake til det med mobbing: Jeg ble ofte utestengt fra venninneflokken som stort sett oppholdt seg med leik og moro rett utenfor der vi bodde – «i krysset» – som vi kalte det. Grunnen var blant annet i hovedsak, som de selv sa, at min mor var «Gudelig». De verste av mobberne kom ofte fra kirkereligiøse hjem, og det markerte for meg veldig godt at det er en himmelvid forskjell mellom religiøsitet – som kan være hva som helst og sprike i alle retninger – og ekte kristendom.
Mobbing og utestenging er noe vi, som er hjertets skjulte jøder, alltid får merke – i likhet med Israel og jødene som Gud kaller «sitt eget folk» – med den rollen her i verden Han har gitt DEM. Navnet Jesus vekker anstøt hos den/de som ikke vil ta imot ham, men for oss som tror at Han ER Guds enbårne sønn er det en Guds kraft til frelse. Det forteller bibelen oss.
Søndag, 18. desember 2022
Torsdag 11. august 2022
En storm av protester kom da Aage m/venner ble nektet å komme til Løken Kirke (1982), etter først å ha blitt innbudt av den gang sogneprest Ragnvald Hemstad, men menighetsrådet sa nei. En kjær og trofast søster, Nicoline Arnevig fra Asmaløya på Hvaler (f. 1893- d. 1983), fikk med seg dette, og sendte et oppmuntrende brev til broder Aage og Vekkeropet. Da hun skrev dette vitnesbyrdet var hun 89 år gammel, og våken og klar som få. Vi gjengir hilsenen her. RED.
Klippet fra Vekkeropets april nr. 1982
HILSEN FRA ASMALØY
Kjære broder Aage
Sender noen utklipp fra Indre Akershus Blad hvor du kan se at Løken menighetsråd fikk ikke så lite motbør. Jeg fikk også brev fra en familie av meg fra Hemnes i Søndre Høland, de ble så skuffet over menighetsrådet i Løken. Det var flere som hadde planlagt en tur til Løken for å høre broder Aage.
Søndag 28.02. (1982 - red.anm.) hørte jeg i fjernsynet på universitetslektor Einar Berg, som ble intervjuet av Kari Borg Mannsåker: Koranen – islamsk hellige bok – er nu ferdig oversatt til norsk. Einar Berg sa at det ville bli verdensreligionen. Bygningen står nu ferdig, og det er den første moské i Norge. De har alt begynt sin misjon. Jeg fryser over utviklingen!
Her sender vi ut misjonærer med det eneste Sanne Evangelium, Jesus Kristus, og han korsfestet. Det er ingen annen som kan forvandle et menneske, hva det så er bundet av. Og så tillater myndighetene å reise en moské for en hedensk religion! Hvor langt på natt?
Jeg hadde et syn i 1938 om Norges fremtid. Jeg fikk besøk av en kjær venninne. Da hun skulle gå hjem fikk jeg lyst til å følge henne et stykke på veien. Det var så vakkert og stille på veien. På hjemveien ble jeg plutselig stanset: Et hyttelandskap dukket opp rett foran meg. Jeg undret, er dette Asmaløy? Jo, der er hytten som ligger rett nedenfor vårt hjem, og der ligger jo Asmalsundet klart og stille. Men hva med alle disse hyttene? Rett ovenfor vårt hjem ligger en høy lang fjellkjede, der var det tett med hytter på begge sider av veien, og på fjelltoppen ned til sjøen lå det flere hytter. Så kommer en mann ut på verandaen i hver hytte, de var kledd i kjole og hvitt som betyr velstand, men så ulykkelige mennesker har jeg aldri sett. Så ble det plutselig mørkt over det hele, det er ikke så mørkt den mørkeste natt som det ble.
Jeg ble stående en stund, så sa jeg til Gud: «Når skal dette skje?» Fikk ikke noe svar da, men var helt overbevist om at Gud viste meg noe som ville skje i fremtiden.
År etter år forsvant, men så en dag rundt 60-årene kom de første hyttene. Bøndene bygslet bort fjell, tomter til hytter og fjell er det nok av på Asmaløy. Jeg synes det var så koselig. Fornøyde, snille mennesker. De var glade for å få seg et lite hjem på landet, bort fra byens larm og mas, til den deilige friske sjøluften.
Senere fikk vi bro over Asmalsundet, og fylkesvei til Skipstadsand, asfaltert. Så ble det landpostbud, busser fra og til Fredrikstad. Hytteeierne kom med sine flotte biler, alt så lovende ut. Jeg tenkte: Hvor lenge vil denne idyllen vare? Flere hytter har skiftet eiere. Hva sier finansministeren i dag? «Tre magre år».
Mitt hjertes ønske og min bønn til Gud er: At det norske folk må våkne opp og se tidens alvor! Ta imot Jesus Kristus som sin Herre og Frelser. Bli født på ny til et levende håp, døpt i vann og ånd med tungene som tegn. Joh. 3, 16: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Takk og lov!
Jeg vil takke deg, broder Aage, for hva din forkynnelse har vært for meg. Jeg glemmer aldri møtene i Salem. Der fikk jeg oppleve det jeg hadde lengtet etter. Herren var med og stadfestet sitt eget Ord med tegn, under og mirakler. Din forkynnelse var så enkel, trosstyrkende og overbevisende. Det ble så levende for meg, at det som skjedde på apostlenes tid ville også skje i dag, da Herren var med og gjorde store ting ved apostlenes hender.
Jeg var på et pinsemøte i Oslo, det kom et budskap i tunger og tydning: «Jeg, Herren, vil gå ut på gater og inn i restauranter og ta meg ut vitner som vil være lydige mot mitt Ord den siste tid». Dette skjer i dag. Barratt har skrevet i en bok: «Det er ikke noe som Satan er så rasende over som helbredelse ved bønn.» De som går ut og forkynner og praktiserer hele Guds råd til frelse, skal få oppleve de onde åndsmakter. De er beseiret, Jesus Kristus seiret over dem på Golgata kors. Takk og lov. Ved hans sår ER jeg helbredet.
Jeg er nu gått inn i mitt 89. år. Guds løfter holder. Jeg er lykkelig som har funnet en levende Frelser som har banet veien til vår kjære Far i himmelen som har all makt i himmel og på jord. Nu i mars måned (1982, red. anm.) er det 46 år siden jeg ble født på ny til et levende håp og en levende tro. Døpt i vann og åndsdøpt med tungene som tegn, etter Guds eget ord. KOM BLI MED MIN KJÆRE VENN, FØR NATTEN KOMMER DA INGEN KAN ARBEIDE. JESUS KOMMER SNART!
Søsterhilsen
Nicoline Arnevig
Mandag, 31. januar 2022
«Jeg er den gode hyrde: Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene». Joh. 10, 11.
Av OTTAR RØYRBOTTEN
Klippet fra Vekkeropet nr. 1 – 1985
En dag jeg satt hjemme for meg selv, kom det til meg gamle minner fra barndomsårene. Jeg vokste opp på et småbruk på Vestlandet hvor vi hadde sauer. Jeg husker far og mor pekte ut en bestemt sau og satte bjelle på den.
Når de var ute på beite fulgte de andre lyden av bjellen til Bjellesauen. På den måten kunne vi holde flokken samlet. Når vi skulle se til sauene, lette vi først etter Bjellesauen. Fant vi den, så vi etter at alle de andre var i nærheten.
Det hendte rett som det var at en eller annen forvillet seg bort fra Bjellesauen. Så måtte vi ut og lete etter den. Da var det bare en ting å gjøre; det var å kalle på den ved navn. Fårene hører alltid husbondens røst. Vi fant den ofte på de mest utenkelige steder. Kanskje satt den fast oppe i en berghylle på en fjellside (skorfeste). Det hendte til og med at vi måtte gå i tau for å få tak i dem. Andre ganger hadde de forvillet seg inn i naboens saueflokk.
Slik er det også i Guds fåreflokk. Gud peker ut den han vil til å være «bjellesau». For tiden heter den «Aage». Det er ikke for at «bjellesauen» er mere verdt for husbonden at den får bjelle, men for at flokken skal holde seg samlet. Fårene hører da bjellesauenes bjelleklang. Som gjeter hadde vi den oppgave å lede bjellesauen dit det var gode beiter. Når husbonden (Gud) ser til fåreflokken sin i dag, møter han et sørgelig syn. Han fant først bjellesauen (Aage), men mange av de som skulle være rundt ham har forvillet seg bort. Dessuten har også noen av naboens (Satan) flokk sneket seg inn i Guds flokk. Han henger mange vakre bjeller på sine han også.
Så sier Gud til sin Sønn (den gode hyrde): «Du må lete frem de av mine får som har forvillet seg bort.» De er på de mest utenkelige steder. Noen i naboens flokk, andre sitter i skorfeste og kommer hverken frem eller tilbake, opp eller ned.
Jeg husker at da vi fant sauer i skorfeste var det helt svart rundt dem. De hadde spist opp alt som var på den berghyllen de var. Utmagrede og sultne var de, men lykkelige da vi som gjetere kom dem til unnsetning. Bjellesauen og de andre gikk kanskje nedenunder i fineste beite.
Kanskje du er ett av de får som har forvillet deg inn i Satans flokk, og er ved hans fine bjelleklang, som ligner Guds klang, havnet i skorfeste. Du har spist opp alt som var av mat på den berghyllen du sitter, alt er svart rundt deg. Du roper fortvilet på de du ser nedenunder i fineste beite, og tror dine medfår kan hjelpe deg. Du ser ned på de andre og roper fortvilet: «Bææ ææ». Dine kollegaer hører deg nok der de går i sitt fine beite, men hva kan de gjøre? Selv bjellesauen kan ikke si noe annet enn «bææ ææ». Om han prøver å hjelpe deg kan han gå i skorfeste selv.
Mens du sitter der i din fortvilelse, skal du vite at den Gode Hyrde (Jesus) er over deg, ser deg hele tiden, kaller deg ved navn, men du hører ham ikke, for du er opptatt av å se ned på de andre der du sitter på berghyllen, men se opp til ham som sa: «HERRENS HÅND ER IKKE FOR KORT TIL Å FRELSE». Es. 59, 1. Uansett hvor svart det er rundt deg, og hvor utmagret, syk og elendig du er, er den Gode Hyrde mektig til å utfri deg i Jesu navn. AMEN.
For ikke lenge siden var jeg en av dem jeg her nevner. Det var svart rundt meg, i min fortvilelse tok jeg telefonen og ringte rundt til mine brødre og søstre i fåreflokken. Tenkte at en eller annen har en god replikk å komme med som kan løse meg. Den kvelden var det ingen som tok telefonen. Ikke engang Aage. Da det ikke svarte hos Aage var det en røst over meg som sa: «Hva med en god replikk fra meg, da?» Det er sant! Jeg begynte å le og skjønte at det var Jesus som kom på støvet. Takk at du atter gjorde fortvilelsens natt om til dag. Takk Jesus, AMEN!
Broderhilsen Ottar
