Fredag, 31. januar 2025
LEVENDE KRISTENDOM – DØD RELIGION
I 1984 ble boken «LEVENDE KRISTENDOM – DØD RELIGION», skrevet av Aage Samuelsen, utgitt. En brannfakkel av en bok som skapte røre i hele det religiøse/katolske Norge. Bokanmeldelsene fra de religiøse «forståsegpåerne» stod i kø. Men Aage hadde svar på tiltale, les hans kommentarer nedenfor, begge hentet fra Vekkeropet nr. 8, september 1984:
OPPSLAG 1 – FRA DAGBLADET
KOMMENTAR TIL RELIGIONSFORSKER EVA LUNDGRENS REFERAT I DAGBLADET, FREDAG 17. AUGUST 1984:
BRODER AAGE OG ÅNDEN
AV AAGE SAMUELSEN
-
Begi deg aldri ut på noen av disse åndelige sannheter som du absolutt ingen forutsetninger har for å forstå – uansett hva du kaller deg og mener om deg selv. Jeg tror du gjør best i det.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
OPPSLAG 2 – FRA SANDEFJORDS BLAD:
KOMMENTAR TIL SIGNATUR SBR’s BOKANMELDELSE I SANDEFJORDS BLAD
LEVENDE KRISTENDOM – DØD RELIGION
AV AAGE SAMUELSEN
Boken LEVENDE KRISTENDOM – DØD RELIGION er en bok myntet på samfunn og sekter som går under navnet «kristne». Jeg har lest kritikk fra enkelte aviser som tar ut bruddstykker av boken og på den måten forvrenger det hele. Jeg må selvfølgelig – dersom jeg skal behandle et så ømtålig emne – trekke frem en sammenligning mellom undere på pinsefestens dag og fremover, og det det i dag kaller kristendom.
Det er derfor uunngåelig å ikke komme inn på de forskjellige vekkelsesbevegelser opp gjennom tidene for således å belyse nutidens kristendom – kontra den første tids menighet. Det går ikke an å sammenligne apostlenes lære med nutidens virvar av lærebegreper. Paulus sier så bastant og treffende i Gal. 1, 8: «men selv om vi eller en engel fra Himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det vi har forkynt eder, han være forbannet!» Hvorfor skal Gud mene noe annet i dag? Kan menneskene flytte evangeliet inn i sine egne meninger og forgodtbefinnende, og mene at dette skal Gud akseptere?
Dersom man skal trekke opp retningslinjer for den bibelske tro og lære med det som forkynnes i kirker og bedehus i dag, vil man også se den sprikende forskjell vi har å kjempe med. Og da er det ikke til å unngå å nevne de forskjellige religiøse samfunn opp gjennom tidene. Likesom menigheten i Galatien begynte de godt, men etter en tids forløp vendte de seg bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde til et annet evangelium. Til og med Paulus ble ikke ønsket velkommen.
Det var dette jeg fikk erfare i Pinsebevegelsen i 1950-årene. Derfor valgte jeg heller å gå ut i håp om at pinselederne ville falle til ro. Det motsatte hendte. De raste mot meg fra alle hold. Og under samtaler med brødrene i Filadelfia for ikke lang tid tilbake, innrømmet de at lederne på den tiden handlet fullstendig galt. Selv om de ikke har innrømmet dette offentlig har de gjort det allikevel.
Jeg tror ikke det var meg som person de hadde imot, likesom jeg heller ikke har imot dem som personer, det er selve det skakkjørte systemet de arbeider etter som er langt fra virkelighetens evangelium. Det er heller ikke en påstand fra min side at jeg har «det eneste rette», det er individuelt. Men det er ingen som får rett før vi gir Guds ord rett. Det er her selve kjernen ligger i boken jeg har skrevet. Og jeg tror at det er utallige kristne som lengter etter å få se det samme som skjedde på pinsefestens dag – da de hørte og så Gud i aksjon – og med en forkynnelse uten innpakking i teologiske utbroderinger, men rett frem som Peter sa: «Omvend eder, og enhver av eder lar sig døpe (med den dåp som eliminerer kirkens vranglære – barnedåpen) så skal I få den Hellige Ånds gave.»
Og det står så herlig i Ap. gj.: «Og mange av prestene kom til troen». Da vil nutidens kristne oppleve Ef. brevet 4, 4-6: «Ett legeme og en ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall; En Herre, en tro, en dåp, en Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennom alle og i alle.»
Dersom du ikke leser boken fra denne synsvinkel bør du heller ikke lese den. Hensikten med boken er å stille en diagnose på nutidens syke kirkesamfunn så vi, likesom den blodsottige kvinne, ser nødvendigheten av å røre ved ham som har kraft nok til å fjerne forstyrrende elementer som bryter ned hele legemet (menigheten).
Jeg mener ikke om meg selv at jeg noen gang har vært fullkommen, men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter de veldige muligheter som ligger foran oss. Håper at dette skriv kan gi deg en bedre opplysning om bokens hensikt.
«SKRIFTEN KAN IKKE GJØRES UGYLDIG». Joh. 10, 35
Les utdrag fra boken Levende krisendom - død religion her: