Onsdag, 21. august 2024
Avisen Dagen hadde en artikkel, Broder Aages sangbok jubilerer, som stod på trykk den 20. juli d.å. En for oss opprørende og nedrig artikkel som vi
umulig kunne la stå uimotsagt. Vi sendte derfor et motsvar, et innlegg som holdt seg innenfor rammen av hva de ønsker av lengde. Det vi skrev levnet ikke de «gamle veteranene i Maran Ata» stor ære, men det tok luven av hva de kastet over broder Aage av onde rykter. Svaret ble (ikke overraskende) refusert, men vi er fremdeles så opprørt over dette at vi publiserer det (og enda litt mer) her på egne sider.
DAGENS MARAN ATA - SELV IKKE EN SKYGGE AV DET OPPRINNELIGE
FRA REDAKSJONEN
Sommeren er på hell, og det religiøse Norge har avholdt sine fellesmøter og kosesamlinger med kirkekaffe, leker, spill, barnemøter og spesielle tilstelninger for ungdommen. Så er det også noen som har «funnet hverandre» i sommervarmen; som f.eks.: Pinsepastor går saman med ImF-pastor om å halde søndagsmøte: – Dei er pinsevener med barnedåp (dagen.no). Mens de smiler og omfavner hverandre er det tilsynelatende ingen som bryr seg om at det er Satan selv som har funnet opp den falske barnedåpslæren.
I farvannet av alt dette har det poppet opp avisartikler, Youtube-snutter og TV-programmer fra de ulike forsamlingene og møtene. For oss som har opplevd å være under broder Aages forkynnelse gjennom mange år er det rett og slett tragisk, ja direkte smertefullt, å være vitne til hvor langt, langt unna dagens evangelisering er den åndsfylte, levende forkynnelsen vi har fått overlevert, og som fremdeles brenner i våre hjerter.
Vi kom over et TV-opptak fra Maran Ata stevnet som ble holdt i Seljord i juli i år, og det er bare å konstatere: Det er ikke engang en skygge av den trosforkynnelsen som i Aages tid var Maran Atas kjennemerke, for når det er CV-en til pastorene de presenterer for forsamlingen som skal være garantist for ektheten i sine taler til lengtende sjeler, er de aldeles på villspor. 2. Pet. brev 1, 21 sier: «… for aldri er noget profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd».
I etterkant av Maran Ata-stevnet dukket det også opp en reportasje som stod i Dagen 20. juli i år, der «to av veteranene i Maran Ata-bevegelsen», Ole Bjørn Saltnes (71) og Tore Kristiansen (85) ble intervjuet: Broder Aages sangbok jubilerer (dagen.no). Sangboken «Sildigregn» var Maran Atas sangbok helt fra begynnelsen av 1960-tallet og består i hovedsak av Aages egne komposisjoner/tekst og melodi.
Og typisk, ikke engang i en sådan anledning klarer to gamle veteraner å la være å kaste skitt på Guds salvede vitne, Aage Samuelsen, predikanten som i sin tid, på Guds befaling, startet Maran Ata og som de sier de «kastet ham ut av». Men sangene, jo da – de tåles og brukes og synges for alt de er verdt. Et bedre eksempel på dobbeltmoral skal man lete lenge etter.
Ville det ikke normalt sett vært naturlig å hylle ham for sangskatten i «jubileumsåret»? Sangene de ikke kan klare seg uten? Men, nei, surt, gammelt oppgulp av onde rykter og gufs hentes frem fra glemselen, som derved spres til nye generasjoner. De må jo få det inn, disse unge «uvitende»: Sitat: «Samuelsen ble etter en rekke skandaler midt på 60-tallet kastet ut av bevegelsen han startet». Og: «Samuelsen slet selv med alkohol», mens de konsekvent unnlater å si at han ved Guds hjelp kom ut av det! Ei heller nevner de med ett ord at Aage selv har en helt annen fremstilling av hendelsene fra tiden de trekker frem. Og der henger påstandene i luften.
Mens de synger sangene hans regner de broder Aage som «frafallen» - en som har «falt ut av Guds nåde». Det er rett og slett kvalmende! Historiske fakta som bare er et par tastetrykk unna – i broder Aages egne beretninger fra sitt liv – er uinteressant. Det passer ikke inn i deres narrativ og agenda. Det opprinnelige Maran Ata og Vekkeropets historie (faktuellarena.no)
Men de bør komme seg fort ned fra sine høye pidestaller, disse «plettfri» moralske. For hva forteller vel Bibelen om slike som går løs på andre med ryktespredning og ondt sladder, sant eller ikke, ja som enda verre setter de onde rykter på trykk til alles underholdning i den hensikt å redde seg selv, fordi også de i sin tid tok avstand fra Aage? Hva slags merittliste har evangelistene selv på det åndelige plan? Og hva slags åndelig ballast har de? Er de sitt ansvar bevisst og i stand til å røkte fårene; de utstøtte, syndere av alle slag, ja til og med de «fæle» alkoholikerne? Og hvorfor bruker de Aages sanger? Får de ikke selv sanger fra Gud? Hva skjer om vår allmektige Gud går dem etter i sømmene? Artikkelen fortsetter på neste side ...
Vi ser dem som religiøse klatrere, der de tråkker Aage ned for å karre seg selv til toppen. Ferden levner dem ingen ære, ingen glitter og glans. Aage er blitt til snublestenen de forkastet.
I journalisters og forfatteres såkalte «biografier» og bøker hvor Aages navn og Maran Ata-bevegelsen er trukket inn, de fleste utkommet lenge etter hans bortgang og følgelig uten hans medvirkning eller tilsvar, står løgnene i kø. Her er ikke snakk om en balansert fremstilling, men det hele velter over på minussiden – i Aages disfavør. For når de henter inn «brødre og søstre» fra Pinsebevegelsen og Maran Atas første tid, folk som allerede den gang var fulle av antipati, avindsyke og raseri og ber dem gi sin versjon av relasjonen de hadde til ham (etter hans død), sier det seg selv at historien får slagside. Det er ingen fare for at det kan komme motsvar, dementi eller korrigering fra Aage selv! De gjorde hva de kunne for å fjerne ham fra den posisjon Gud hadde satt ham i, mens pressen frydet seg og hauset opp stemningen med «krigstyper» i avisene.
Alt dette gikk ut over virksomheten, og skapte en flodbølge av motstand og forfølgelse mot Aage og Maran Ata over hele landet. De som deltok på møtene ble jevnlig utsatt for hets, mobbing og fysiske angrep (undertegnede inkludert). Aage selv var utsatt for tre fysiske mordforsøk. Man skulle virkelig være «godt frelst» for å holde ut i kampene. Det var ikke alle som tålte presset, hetsen og hatet som skyllet over oss, og mange bukket under. På den åndelige slagmark lå det ihjelslåtte sjeler i et antall bare Gud vet.
Også inntektene sviktet fordi folk trodde Aage var kjeltring, slik han ble fremstilt i pressen, og hva skulle han leve av? Han tapte salg på produktene sine, han mistet huset sitt og ble utsatt for en mangeårig forfølgelse fra skattemyndighetenes side fordi også de trodde løgnen. Det var som om hatet mot levende kristendom hadde sin egen forsvarsadvokat i nettopp de som kalte seg frelst. Når alt dette er sagt sitter man igjen med tanken: Hvor stor injurierende kraft skal tilstås disse sladderfantastene?
Det finnes INGEN anklagepunkter mot broder Aages forkynnelse, den var salvet og ren som det pureste gull – til hans siste åndedrag. På dette området er det heller ingen som har kunnet «ta ham». Og han var «en mann etter Guds hjerte» - akkurat som kong David – ingen av dem var uskyldsrene, moralsk perfekte menn, de var av kjøtt og blod som alle andre, men de var utvalgt av Gud.
Broder Aage er hjemme hos Gud. All smerte, trakassering, harselas, hets, løgnangrep, hån, er over, for hans del. Hver tåre er tørket av hans kinn, mens mobben fortsetter å lemleste ham, på møter, i artikler og bøker. Men det står i Guds ord at anklagerne må stå utenfor, for «hvem vil anklage Guds utvalgte? GUD (ikke mennesker) er den som rettferdiggjør». Rom.br. 8, 33.
For alle og enhver som har vært på årets fellesmøter – i en eller annen form – eller som lengter etter å høre et uforfalsket evangelium, anbefaler vi sterkt å lytte til broder Aages prekener/taler/sanger her. Det er garantert at det vil gi lytterne en helt ny opplevelse av å komme på et ekte vekkelsesmøte i en himmelsk atmosfære der Gud selv er tilstede. Det vil være til stor velsignelse og ikke minst gi åndslivet en helt ny giv og glede som ikke er av denne verden.
