Dette er en høyaktuell artikkel som vi har hentet ut fra bladet ISRAELS RØST, «for Bibelen og Israel».
Artikkelen, som er skrevet av Alexander Zvielli, har stått i Jerusalem Post den 22. mars 2007, og viser hvilken avsky israelere flest har for det offentlige Norges standpunkter og innblanding i Israels egne affærer.
Artikkelen, som er skrevet av Alexander Zvielli, har stått i Jerusalem Post den 22. mars 2007, og viser hvilken avsky israelere flest har for det offentlige Norges standpunkter og innblanding i Israels egne affærer.
Raymond Johannesen og SV, med sin antijødiske holdning, har med den norske regjerings godkjenning anerkjent en såkalt «palestinsk regjering» (i virkeligheten en terrorcelle) som er så hatefull mot Israel at de aldri vil – slik de selv kunngjør – anerkjenne Israels rett til å eksistere i fred og ro innenfor egne sikre grenser.
Ved å gjøre dette har de satt vårt eget land, Norge, i enda større fare enn det vi var i fra før av på grunn av den antijødiske holdningen som preger både media, religiøse i forskjellige retninger og politikere.
«… FOR DEN SOM RØRER VED EDER, RØRER VED HANS ØIENSTEN.» Sak. 2,12.
NORGE - SETT FRA ISRAEL
Norges hastverk til Gasa
Av: Alexander Zvielli
«Fra det folk som brakte oss ‘Quisling’ og ‘Oslo’ kommer det første europeiske land for å omfavne Ismail Haniyeh.»
Hvorfor var Raymond Johansen, Norges viseutenriksminister, i slik hast for å være den første representant til å møte Ismail Haniyeh, statsministeren i den nye «palestinske» enhetsregjering i Gasa? Hvorfor slikt hastverk? Han hadde sikkert lest Haniyehs 17. mars tale der han som leder for Hamas la frem programmet til Fatah/Hamas regjeringen. Haniyeh sa: «Regjeringen forsikrer at motstand er en legitim rett for det palestinske folk.» Og han vet hva Haniyeh mener med «motstand» – selvmordsbomber i kafeer og busser, skyting fra biler, steinkasting og rakettutskytinger.
Johansen vet også at Fatah-Hamas regjeringen ikke oppgir vold; - at de ikke vil holde tidligere avtaler undertegnet av PLO, - og at de aldri vil anerkjenne retten for en suveren jødisk stat til å eksistere noen steder i Midt-Østen.
Så spør jeg meg selv igjen hva det var Johansen hadde slikt hastverk for? Nå minnes jeg at Johansen ble sitert tilbake i mars 2001 (av det norske telegrambyrået NTB), at internasjonal lov ga «palestinerne» rett til å kjempe mot en «okkupant». Men senere sa han at han hadde blitt feilsitert.
Jo mer jeg tenkte på Johansens hastverk for å omfavne Hamas, jo mer forvirret ble jeg. Jeg innrømmer at jeg vet meget lite om Norge. Alt jeg husker er at det er et land langt borte. De har fine fjorder og nydelig natur. Men jeg har aldri møtt en eneste nordmann. Derfor så jeg etter i mine gamle filer for å se om de kunne hjelpe meg å finne ut av Norges rush til Gasa.
Dette er hva jeg fant:
Det var Norge som under 2. verdenskrig fremstod med den opprinnelige originale Quisling – Vidkun Quisling. Da Tyskland invaderte Norge den 9. april 1940, annonserte Quisling et pro-nazikupp. Slik forrådet han sin konge og sitt fedreland til fordel for samarbeide med de tyske krefter.
Selve navnet «Quisling» betyr ennå i dag forræder. Så mintes jeg at etter at 2. verdenskrig var over, annonserte den norske regjering at den ville samtykke i å ta imot («re-absorb») akkurat det samme antall jøder, innenfor sitt store lands grenser, som hadde bodd i Norge før 1939, - og som hadde blitt myrdet i Holocoust. Men ikke en eneste jøde til!
Dette var under en tid da titusener av jøder, som hadde overlevd Hitlers redsler ennå var i flyktningleirer i Tyskland, og som var desperate etter å komme seg ut av Tyskland for å bygge opp igjen sine liv. Vel var den norske regjerings avgjørelse logisk nok. Ingen, unntatt det palestinsk jødiske samfunn, hadde interesse av disse «uønskede» overlevende.
Men jeg kan forestille meg at det var stor tilfredsstillelse i Norge da disse overlevende til sist fant et fristed i det som senere ble det jødiske stat.
Jeg undres på om dagens nordmenn minnes at da dette flyktningeproblem en gang ble løst, måtte Israel erobre ørkenen, - absorbere en million jødiske flyktninger som hadde vært i eksil i de arabiske land, - og måtte kjempe krig etter krig for å overleve?
Og kanskje – for å bringe litt «orden og fred» til Midt-Østen: Det var den norske regjering som i 1993 lurte på oss Oslo-avtalen.
Nå, etter at 2000 israelere har blitt drept eller lemlestet av palestinsk terror som kom i kjølvannet av Oslo-avtalen, har selve navnet «Oslo» blitt et anatema – en forbannelse – for de fleste israelere. Og hvordan reagerer Oslos egne borgere på den vold som ble utløst ved den avtalen som har fått navn etter deres by? Sannsynligvis vil de si at vi israelere var enig i den – men glemmer den manipulasjon og de skitne triks som muliggjorde vårt Knessets anerkjennelse.
Dessuten kan det vel hende at nordmennene sa til seg selv at Norge ikke var det eneste europeiske land som puffet avtalen ned over oss. Takket være Oslo-avtalen overlot vi størstedelen av «Vestbredden» og Gasa til den Palestinske Myndighet (PA). Vi brakte Yasser Arafat, Mahmoud Abbas og hele fiendekommandoen og kontrollen fra eksilet i Tunis og plasserte dem i Ramallah. For ikke lenge siden trakk vi til og med hele den lille jødiske bosettingen ut av Gasa-stripen.
Likevel mistet ikke våre arabiske fiender anledningen til å arbeide hardt, ikke for å få to uavhengige stater, - Israel og Palestina som forutsatt i avtalen, - men for å skape ett eneste land og hvor bare de jøder som bodde i «Palestina» før 1918 ville kunne få borgerrett. Hele problemet kan i dag beskrives med få ord: Det vil ikke bli noen fred så lenge araberne tror at Israel kan bli ødelagt – eller så lenge Hamas sitter med makten.
Så lenge som Europa tillater araberne å fantasere om «rett til å returnere», kan det ikke bli noen slutt på konflikten. Men dette budskap har ikke klart å nå inn til den norske regjerings samvittighet.
Tillat meg å appellere til det norske folk: Fortell deres regjering at Israel har rett til å leve i fred og sikkerhet. Og for å kunne gjøre det må den palestinske regjering anerkjenne avtalene som er underskrevet mellom Israel og PLO; de må avstå fra å bruke terror, og de må anerkjenne det jødiske folks rett til å bo og leve som en suveren nasjon i Midt-Østen.
(Jerusalem Post 22.03.07)
«Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! Ve dem som er vise i egne øine og forstandige i egne tanker!» Es. 5, 20-21.
