Redaksjonelt
Onsdag, 16. september 2026
OFFENTLIGHETENS USANNE OG VILLEDENDE PÅSTANDER OM BRODER AAGE OG VIRKSOMHETEN
Etter at broder Aage gikk bort har flere ulike aktører forfattet såkalte «biografiske verk», «dokudrama», «livsskildringer» eller hva man skal kalle dem, om ham og hans virksomhet, uten at de kan påstå at de kjente ham og virksomheten til fulle. Det skal sies at vi allerede har omtalt en av dem i vårt magasin Faktuell ARENA nr. 1/2010 (link her) fra nederst på side 13 til og med side 16.
Hadde vi fått sagt vårt om alle sammen ville samtlige blitt underkjent, for av de vi har lest (og det er de fleste) vil vi påstå at de alle mer eller mindre er «spritet opp» med flåsete, spydige karakteristikker og påstander, feilfremstillinger og blanke løgner.
At de religiøse, og andre som ikke har så stor kjennskap til broder Aage og hans forkynnelse, deler utdrag fra disse bøkene i egne omtaler, f.eks. på sosiale medier, i taler til forsamlinger, under såkalte «Aage Samuelsen-kvelder», i annonser og artikler osv., gjør det bare verre, men også journalister og andre medier bringer det videre i sine «faktabokser!» Delingen på nettet er uendelig, og løgnene blir til oppleste og vedtatte «sannheter».
At media lyver er ikke noe nytt fenomen for de herjet med broder Aage som frelst og forkynner i nærmere 40 år, i perioder daglig og ellers ikke fullt så ofte, men det var ALLTID kontinuitet i terrorforfølgelsen.
Dette er ikke bare en kolossalt provoserende frekkhet, og et direkte overgrep mot en person som ikke lenger er blant oss og kan forsvare seg, men også veldig vanskelig og en stor belastning for oss å forholde oss til som har levd midt inne i historien, og som vet og kjente broder Aage og virksomheten fra innsiden. Det er dessuten en utrolig stygg måte å forsøke å viske ut hans og bevegelsens eksistens, innflytelse, identitet og utøvelse av levende kristendom i nordisk historie.
Essensen i flåseriene er for det meste hentet fra bøkene til Tor Edvin Dahl og Jon Gangdal, som f.eks.: «Det fulgte aldri noen reell vekkelse med broder Aage», eller «de aller fleste var overbevist om at enhver som kalte Aage sjarlatan, spekulant og taskenspiller et stykke på vei hadde rett». Videre at Aage «på sine eldre dager ble mindre kristen og mer showmann og entertainer», fordi han opptrådte på messer rundt om i landet, og at «Vekkeropet Maran Ata var en flopp - en skygge av Maran Ata.» Wikipedia videreformidler det videre og skriver: «… Senere ble det brudd også mellom ham og Maran Ata, og han dannet Vekkeropet Maran Ata, som imidlertid aldri ble noe annet enn en tilsynelatende organisasjonsmessig forankring for personen Aage Samuelsen».
Sannheten er motsatt: Det er Maran Ata som i årenes løp har blitt en skygge av det Maran Ata (senere Vekkeropet Maran Ata) som broder Aage startet i 1958. Aage endret aldri forkynnelsen, det gjorde kuppmakerne i Maran Ata på 1960-tallet. Sosialistforfatterne har med overlegg hentet de skitneste sladderhistoriene og gammelt ufyselig løgngraps fra mediapåvirkelige fiender som ikke har evnen til å tenke selv. Men vi må sannelig også peke på journalistene, for hva slags orakler tror de at de er? Har de kvalifikasjoner til å påstå at han ble «mindre kristen», at Vekkeropet aldri «ble til noe»? Dette er beregnende, ondskapsfull strategi fra deres side som forteller mye om hva som bor i dem, og som ved å utelate å fortelle sannheten om Aage i stedet speiler sannheten om dem selv.
Aage var verken sjarlatan, spekulant eller taskenspiller. Han brukte ikke slike skitne metoder. Han var dypt seriøs og bunn ærlig i sin gjerning for Gud, og hadde den største respekt og beundring for ham. Han var dessuten markedsførernes fremste forbilde på «å selge» sitt budskap, og den åndelig innsikt og grep om forkynnelsen han eide, kunne prester og andre predikanter bare drømme om.
Gjennom en periode på 80-tallet skjedde det noe med media, for uten at de selv skjønte det begynte de å behandle Aage bedre, men det var fordi Gud hadde laget en åpning for ham. Derved fikk det norske folk se ham som den eminente forkynneren han var, og han kunne motta den respekten han vitterlig fortjente fra folket. Det var media som ble tvunget til å endre seg, ikke Aage.
Når de religiøse angrep ham og kalte ham «ugudelig», fordi han opptrådte på messer rundt om i landet på 1980-tallet, hadde Aage svar på tiltale: «Hvorfor skulle ikke jeg kunne «messe» når prestene gjør det i sine lange prestekjoler hver eneste søndag i «kjærkene» rundt om i hele landet?» Aage var som kjent utstyrt med stor humoristisk sans, han tok dem på kornet og holdt skikkelig narr av dem. «Gud har humor han, han har jo skapt meg», sa han ofte, og derved stanset all diskusjon. 😊
De offentlige kritikerne har for lengst sagt sitt om ovennevnte «verk», og terningene er kastet, men vi kan virkelig også si vårt, vi som var tidsvitner og delaktig i historien de høye herrer har maltraktert på hver sin måte: Ikke EN av dem holder mål. Vår dyre erfaring gjennom årelang forfølgelse og hets er at enhver krenkelse og ond løgn de kaster over Aage og oss, er slik de selv er. På seg selv kjenner man andre!
Les broder Aages artikler og hør på lydopptakene, så får hver enkelt gjøre opp sin egen mening om ham. Les også gjerne vitnesbyrdet fra Ottar, som ble frelst etter å ha møtt opp på en messeopptreden der Aage sang og vitnet om Gud.
Les også Aages redaksjonelle artikler fra Vekkeropet, oktober 1979: MARAN ATA VEKKELSEN FLOMMER OPP PÅ NY, og Vekkeropet fra nov/des 1981 – MESSER OG KRISTNE MØTER – der han forteller om nettopp messeopptredener og andre arrangementer.
Søndag, 14. juni 2026
AV REDAKSJONEN
SOSIALISTKOMMUNISTENE OG DEN ARBEIDERPARTI-INFISERTE PRESSENS HAT MOT KRISTENDOMMEN OG DET FRIE ORD
Er det noe vi er kjent med, helt ned på det personlige plan, så er det hvor nådeløs og brutal den store massen av medier opererer. De er som hyener som jager i flokk og aldri gir seg før de får nedlagt sitt bytte. Det er mange som vet at mediene i sin sammensetning er overinfisert av marxist-sosialisme, og at de faktisk fungerer sømløst som et forlenget maktapparat for de rødbrune politikerne som tragisk nok styrer vårt land i dag. Det kan derfor ikke bety annet enn at media fullstendig har sviktet sin rolle som den 4. statsmakt, for det er jo slik at det er de som skulle overvåke statsapparatet og avdekke maktmisbruk mm. – ikke slå seg sammen med dem! Vi ser dem i aksjon hver dag, smidd sammen og enige og tro til «Dovre faller», i sosialismens ubrytelige bånd.
Et annet trekk som tydelig henger ved kommunist-sosialismen er det ubegrunnede, bunnløse hatet mot levende kristendom, mot Israel og judaismen, mot det frie ord, mot det frihetselskende USA og de generelle demokratiske menneskerettigheter, jfr. Karl Marx-kommunismens dogmer og prinsipper, og det er nettopp dette hatet broder Aage og vennene har vært utsatt for i alle år.
Det virker som mange i dag tror det er et nytt fenomen at pressen er så aggressive som de er, og at mediene var snillere i «gamle dager», men det stemmer ikke. Vi er levende bevis og tidsvitner på det. I vår tid, sammen med broder Aage, for 40 år tilbake og årtider før det, var vi gang etter gang vitne til hvordan sosialistjournalistene klistret seg på ham med sin morderpenn. Broder Aage opplevde hatet så grenseløst og fullt ut uimotsagt at en journalist i Telemark Arbeiderblad fritt kunne slynge ut: «Vi kommer aldri til å gi oss før vi har fått tatt knekken på deg, Aage!»
Helt tilbake til midten av 1950-tallet, hele 60-tallet og videre oppover opptrådte pressefolkene lik gangsterpaparazzier med ett samstemt mål: Å ødelegge, helst ta livet av broder Aage så de kunne kvele hans virksomhet fullstendig. De alltid negative, løgnfulle avisinnleggene som stod i kø med krigstyper på førstesidene, resulterte i psykiske og fysiske antastelser, overfall, verbale trusler og anklager mot ham. Han var utsatt for tre fysiske mordforsøk. Dette har han selv fortalt mange ganger. Satans hat mot kristendommen hadde sitt aller største talerør gjennom disse ondskapsfulle journalistene, som også var godt foret av de like hatefulle religiøse kreftene her i landet. Det ble som en tsunami av hatpropaganda som selvsagt preget hele den norske befolkningen sterkt.
Det utviklet seg slik at også mange i bevegelsen ble merket for livet, for det faktum at de alltid var «ute etter broder Aage» fikk også store konsekvenser for oss vennene i Maran Ata, senere Vekkeropet Maran Ata. Vi ble mobbet, utsatt for hån og spott og flere av oss fikk også merke det ubeskrivelige hatet fysisk på kroppen. Det var kristendomsforfølgelse i ordets rette forstand og hverdagskost for oss. Foruten å kjenne det på kropp og sjel ble vi vitne til at mange bukket under i den massive forfølgelsen, flere sluttet å gå på møtene, og ungdommer ble nektet av sine foreldre å være med. Vi måtte spille platene i skjul (under tepper og pledd) og snike oss til å gå på møter. De ropte ukvemsord etter oss på gater og streder, noen ble fysisk overfalt og slått eller regelrett «banket opp».
Vi vet om en ganske ung pike som ble hentet av faren sin på Festiviteten i Skien på 1960-tallet, hvor Aage holdt møter. Hun hadde blitt frelst og åndsdøpt og elsket møtene, men da foreldrene hennes oppdaget dette, nektet de hennes å gå dit (fordi de var sterkt preget av medias påvirkning). Men hun klarte ikke holde seg unna, og løsningen ble å hoppe ut vinduet og springe på møte, det var jo selve livet hennes. Etter denne episoden kom hun aldri tilbake.
Alt ondt som pressen skrev kunne fylle flere bøker. Ved å fremstille Aage slik DE ønsket å se ham, som en kjeltring, bedrager og svindler, og ikle ham en identitet og en skikkelse som var fullstendig fremmed for ham, legge ord og meninger på ham som han aldri ville vært bekjent av, skapte de en uhyggelig figur som egentlig bare var et speilbilde av det indre hat de selv ikke klarte å skjule. Denne figuren viste de frem i avisene, pekte på ham og sa: «Se den skrekkelige, syndige predikanten, for en storeter og vindranker», akkurat slik de hånet Jesus, og folket ble overbevist om at «ja, er det sånn det er fatt så går det jo ikke an å ha med ham å gjøre.» Et hvert dementi fra Aage ble kastet rett i søpla, så joda: Hele journaliststanden var pill råtten også den gang.
Før i tiden trodde folk blindt på det som stod i avisene, i dag har man i hvert fall noen motforestillinger, særlig fordi sosiale medier finnes og folk kan hente informasjon fra hele verden, også saker som norske medier bevisst underslår.
I de aller verste årene, gjennom siste halvdel av 1960-tallet og videre langt inn i -70-tallet mistet virkelighetens Aage store deler av inntektene han hadde på plateinnspillinger, egne sanger (tekst og melodi), salg av bøker, hefter og blader. Han ble strippet for all anseelse og respekt og mistet venner, hus og hjem. Han tapte alt – men ikke frelsen.
Og man gjør seg mange tanker om hvordan slike blodsugende, samvittighetsløse paparazzijournalister, men også deres hatske religiøse venner og overløpere, hadde kommet ut om de hadde opplevd samme terror som broder Aage? De ville høyst sannsynlig havnet i kronisk fosterstilling, på asyl eller i ytterste konsekvens tatt livet sitt. Det er mange andre personer de har klart å kjøre så langt, med sin brutale forfølgelse, og i så måte har de de facto blod på hendene! De avskyr og forakter jo Gud den allmektige, og kunne ikke ropt på ham som deres redningsmann. Men Aage klarte seg han, ved Guds store nåde, kjærlighet og omsorg, de klarte ALDRI å ta livet hans. Han var jo «gutten til Gud».
Det ser ut til at det er altfor få som ser og forstår hvilke uhyrlig onde krefter det er som driver sosialismen. Det høres så fint ut, et klasseløst samfunn og felles eierskap – en for alle og alle for en – og «alle skal med», men dette fungerer ikke i praksis. I tillegg til at de elsker makten den gir er misunnelse og avindsyke noe som henger like fast ved den. Sosialistene tåler ikke motstand eller motsigelser, og blir rasende når noen tar dem «på fersken» i løgn, lureri, kameraderi. Det er ingen som er «flinkere» enn den norske «røde arme» til å bruke makten de har for å nå sine altfor ofte korrupte mål. Slike typer setter seg selv først, alltid. Smulene går til «bunnfallet» - de som slikker ledernes føtter.
Det hviler forbannelse over denne (u)kulturen for hva den har gjort mot broder Aages virksomhet, forkynnelse og ellers mot de frelste og broder Aage som Guds utsending, og det har en enorm kostnad. Aage fikk beskjed fra Gud, på slutten av 1960-tallet, om «ikke å be for dette landet mer», og det forteller oss at Norge ikke har den beskyttelse som landet vårt så sårt trenger. Det er tragisk og ikke minst farlig.
Aage sa engang: «GUD! TILGI DEM IKKE – FOR DE VET HVA DE GJØR!»
Les også Synnøves vitnesbyrd her: OM MOBBING OG UTESTENGNING
Fredag, 1. mai 2026
FAKTUELL ARENA – 20 ÅR
REDAKSJONEN
I år er det 20 år siden (mai 2006) vi startet Faktuell ARENA, og begynte å skrive ned Vekkeropet Maran Atas og Vekkeropet Dalen AS’ historie i vårt utgitte magasin. Året etter kom nettsidene til. Les den historiske beretningen og «renkespillet omkring Hotel Dalen» i kronisk rekkefølge her: Faktuell Arena utgivelser
Vi i redaksjonen var tidsvitner og nære medarbeidere til Aage Samuelsen, dypt engasjerte deltakere i trosvirksomheten Maran Ata, senere Vekkeropet Maran Ata og Vekkeropet Dalen AS. Med dette bakteppet kan vi med tyngde si at vi har mye historikk i bagasjen, av både åndelig og timelig karakter. Siden vi var – og fremdeles er – ydmyke tjenere i denne levende trosvirksomheten er det med en bestemt hensikt vi deler nye og gamle opplevelser, artikler, sanger og møter og mye mer her på våre nettsider, med våre gamle og nye venner og gjester.
Siden broder Aage gikk bort (29.11.1987) har det vokst opp et par nye generasjoner som fysisk ikke har hatt mulighet til å se, lytte til eller oppleve broder Aages møter og hans kraftfulle forkynnelse. Følgelig har de heller ikke fått kjenne på den fantastiske trosatmosfæren som alltid var tilstede i møtene, og ellers under hans talerstol.
Tegn, under og mirakler fulgte hans fantastiske trosforkynnelse som var en naturlig følge av hans uforbeholdne tillit og usvikelige faste tro på vår himmelske Far, og
ikke minst hans store og dype beundring for Gud som designer, byggmester og skaper, av alt som finnes i universet – hvor nøye og perfekt alt henger sammen i hele hans skaperverk.
At vi kan videreformidle denne åndelige arven, verden over faktisk, er et stort mirakel og det takker vi Gud for av hele hjertet. For det har virkelig vært – og er – et fruktbart og svært givende arbeide, og det er mange som kommer tilbake og forteller at de gjennom å høre, se og lese på nettsidene til Faktuell ARENA har opplevd store ting i møte med Jesus. Den åndelige verdien i dette overgår all forstand.
At magasinet Faktuell ARENA, og nettsidene, så dagens lys ville kanskje ikke skjedd dersom vi i redaksjonen ikke hadde vært utsatt for en offentlig (og privat), årelang forfølgelse med karakterdrap og uthengning av oss, som eksploderte etter Aages bortgang. Det har vært noen grufulle år i våre liv, og faktum er at enkelte av de personer som utsatte oss for denne hetsen til dags dato ikke klarer la oss være i fred. At de også terroriserte Aage da han var blant oss (oss inkludert også på den tiden) er det kanskje ikke så mange som vet, men slik var det.
Vi fikk svært sjelden anledning til å imøtegå de usannsynlig stygge løgnene, usannhetene, halvsannhetene og de forvrengte historiene som florerte, enten de gikk rundt «på folkemunne» og/eller i aviser og andre media. Det føltes derfor som en stor lettelse å kunne avsløre og avkle løgnene på en slik måte at ingen kunne stoppe oss. Det var i første rekke hovedårsaken til at magasinet «Faktuell ARENA» kom til.
Her er et lite utdrag fra det første nr. av Faktuell ARENA i 2006, bl.a.:
«En for oss etterlengtet og nødvendig historieutgivelse kommer nå endelig på trykk i form av en sammenhengende artikkelserie i vårt nye månedsmagasin «Faktuell ARENA». Vi ser oppriktig frem til å få fortalt alle de tusener på tusener som støttet virksomheten både åndelig og timelig, men også alle andre interesserte, om hva som egentlig skjedde under Broder Aages og vår virksomhets utrolige kamp for Hotel Dalen, og frem til han døde 29. november 1987. Broder Aage beskrev kampen som «Renkespillet omkring Hotel Dalen» hvilket er en særdeles dekkende betegnelse på hva som egentlig foregikk både foran og bak kulissene.
Det er dessuten helt nødvendig å fortelle leserne om alt det redselsfulle og ødeleggende som skjedde etter at Aage gikk bort, hvor vi som menighet, og Aage, ble fremstilt som de verste løgnere, kjeltringer og det som verre er i aviser og media for øvrig. Resultatet av denne hetsen var at vår troverdighet ble fullstendig smadret, og dessverre er det slik at offentliggjorte løgner ofte huskes som fakta. De som satte det hele i gang var flere av hans kjødelige barn.
Ellers vil vi avsløre utallige faktafeil og direkte løgner som Tor E. Dahl og Jon Gangdal har skrevet i boken som liksom skal forestille Aage, og også i den såkalte «historieboken» om Dalen Hotell forfattet av medlem i Tokke kommunes historielag: Sigrunn Lie Brattekås. Det samme når det gjelder Karl Sundbys hånlige, motbydelige teaterstykke «Predikanten», som han har suget fra sitt eget bryst.
Andre tidsaktuelle saker vi kommer til å ta for oss er: Hvordan pressen, NRK og media for øvrig har håndtert materiale de har fått. Hvordan høytstående personer i dette landet offentlig har utropt de verste løgnhistorier om broder Aage. Om Pinsebevegelsen, Maran Ata og andre religiøse samfunns opptreden overfor broder Aage, og mye mer.
For oss som har vært midt i denne stormen vil det bli en utrolig befrielse å få alt dette på trykk, for sikkert er det at både vi som enkeltmennesker og evangeliseringsarbeidet har lidd fryktelig under de grusomme angrepene vi har vært utsatt for. Det finnes også tusener av ødelagte og forkomne sjeler i farvannet, og det eneste de har fått se og lese er den ene nedbrytende løgnaktige artikkelen etter den andre.
Den siste kvelden broder Aage levde gav han en beskjed til oss to som var til stede, og som vi ble bedt om å bringe videre til vennene: «Nå må dere søstre og brødre stå sammen og be til Gud av hjertet, og ta opp kampen imot den forfølgelsen som jeg har vært utsatt for i over 40 år, og som nå kommer over vårt land i enda sterkere grad.»
Han visste selv at han skulle reise hjem til Herren innen kort tid, men ingen av oss tenkte der og da på hvorfor han sa dere og ikke vi. Påminnelsen og advarselen brakte vi videre både muntlig og skriftlig til vennene gjennom bladet.» Les selv videre i magasinene her.
Vi vil samtidig takke våre kjære venner, nye og gamle, som stadig kommer med fine og oppmuntrende tilbakemeldinger, som skriver vitnesbyrd og meldinger og gir av seg selv både åndelig og timelig, og som til og med ber for oss. Det er gir oss masse ekstra energi og styrke til å fortsette arbeidet.
Et ord som kommer i den forbindelse er det som står i Es. 63, 9:
«I all deres trengsel var det ingen trengsel, og hans åsyns engel frelste dem; i sin kjærlighet og sin store mildhet gjenløste han dem, og han tok dem op og bar dem alle den gamle tids dager.» AMEN.
Søndag, 12. april 2026
I dag har vi lagt ut enda et møteopptak fra Vekkeropet Maran Ata sine møter i Turnhallen i Oslo. Møtet er fra 20. februar 1983.
Søndag, 1. februar 2026
HENTET FRA VEKKEROPET NR. 9 – OKTOBER 1982
Artikkelen nedenfor med tittelen «Sovjet blir hjemsøkt av UFO-er» er hentet fra «THE ENQUIRER» i 1982.
KOMMENTAR AV AAGE SAMUELSEN
SOVJET BLIR HJEMSØKT AV UFO-ER
En utrolig hendelse foregikk den 22. februar i år. Et frakt-tog kjørte sin vanlige rute mellom de russiske byene Tomsk og Novosibirsk. Da kom UFO-en med ekspressfart rett imot oss, forteller ingeniør Vladimir Arkhipov. Den så ut som en stor hvit ball, med en flammende hale etter seg. Objektet var globeformet, omkring 15 fot i diameter og hadde en metallic overflate, fortalte ingeniøren. Det var en eksplosiv lyd da den traff toget.
involvert? «Utrolig! De sa at frakt-toget ble smadret av et kulelyn». Omkring en måned senere fløy en lignende UFO over et annet tog, nær en jernbaneovergang. Førere av biler, lastebiler og busser i området rundt om var som lammet da deres kjøretøyer stoppet helt opp, og det var umulig å få motoren i gang igjen før UFO-en var forsvunnet.
