Redaksjonelt
Lørdag, 15. november 2025
ISRAEL – VÅR BROR!
AV W. WOGT, PUBLISERT I TIDSKRIFTET KARMEL I 1982
HENTET FRA VEKKEROPET NR. 6 -JUNI/JULI 1982
Israels trengsel blir stadig større. De indre vanskeligheter hoper seg opp og farene utenfra antar stadig mer truende former. Alt dette kan bare forstås i lyset av den bibelske profeti. Peter oppfordrer oss sterkt til å akte vel på det profetiske ord (2. Peter 1, 19). Verden – dertil hører også massen av bare bekjennelseskristne – akter ikke på Bibelens profetier. Kan vi da undre oss over de tåpelige handlinger som verdensfolkene begår overfor Israel?
Atter en gang ble nylig den libanesisk-israelske konflikt helt ensidig bedømt. Palestinerne har infiltrert i Syd-Libanon for stadig å kunne true og skade Israel. Deres mordkommando er flere ganger kommet over nordgrensen, og også trengt inn i Israel fra havet, for å overfalle og drepe uskyldige og vergeløse mennesker. For en tid siden var det stadig rakettoverfall på fredelige steder i Nord-Galilea. Palestinerne ønsker i sitt blinde hat den «sionistiske fiendens» undergang. Deres mål er ødeleggelsen av staten Israel.
Israel blir ved disse stadige overfall tvunget til offensivt å sette seg til motverge. Israelske fly har derfor søkt å angripe støttepunkter og kommandosentralen for PLO i Syd-Libanon og Beirut. Da varer det ikke lenge før hele verden blir opprørt. Israels handlinger er i deres øyne langt overdrevet, aggressive og setter hele verdensfreden i fare!
Heller ikke Tyskland unnså seg for å komme med en ensidig antiisraelsk erklæring ved å betone at Israels reaksjoner ikke under noen omstendigheter kan aksepteres, fordi «de gjør situasjonen farligere og truer freden». At det ene og alene er PLO som ved sine stadige provokasjoner truer freden vil politikerne i Bonn ikke gå med på. De stiller årsak og virkning fullstendig på hodet ved sine urettferdige og ensidige fordømmelser av Israel. Israel må holde seg i ro og være tålmodig, la sine kvinner og barn myrde – for våre økonomiske interessers skyld!! Men i virkeligheten er det utelukkende araberne som til i dag har hindret freden i Midtøsten og satt i gang alle krigene hittil mot Israel. Det er de som ikke vil ha fred med Israel. Derfor er det nødvendig og rettferdig å gjøre araberne ansvarlige for den nye, farlige situasjonen og oppfordre dem til endelig å oppgi sin fiendtlige holdning til Israel og slutte fred.
Men det er lettere å stadig hakke på Israel. Atter en gang er jøden syndebukken. Ved sin halsstarrige holdning setter de vår velstand og vår økonomi i fare. De er en fare for verdensfreden og dermed ugjerningsmenn. Derfor må de la seg trampe ned av fiender og ignorere den dødelige fare, som de er omgitt av midt blant hatefulle og tungt væpnede nabostater! Våre tyske ledere drar med dette stor skyld over oss: Vi bereder veien for en ny antisemittisme.
KRISTEN ANTISEMITTISME?
Og kristenheten? Den hyller seg atter en gang inn i taushet. Deres bror Israels skjebne er dem fullstendig likegyldig. Deres skjebnesvangre mangel på erkjennelse bevirker at de ikke begriper Israels store betydning i Guds rådsslutning. Også mange troende kristne mener at staten Israel ikke har noen betydning i Guds plan fordi den er «verdslig» og «uomvendt». Som om Israel ikke har vært det til alle tider! Stod det noe bedre til i profeten Elias dager, eller på Jeremias og Jesu tid, eller apostlenes tid? Hvor sterkt klager vel ikke profetene over Israels halsstarrighet, ulydighet og avgudstjeneste? Artikkelen fortsetter på neste side ...
MÅLET HELLIGER MIDLETTirsdag, 14. oktober 2025
RUSSERNES KOMMENDE INVASJON I ISRAEL
Hentet fra Vekkeropet juni/juli 1980
UTDRAG FRA «PROFETISK JOURNAL» 1980
Inngangen til 1980-årene var ikke uten dramatikk på den store politiske verdensarena. Sovjet besatte Afghanistan og enda et land ble brakt inn under østblokken. Den «Store bjørn fra nord» har nå direkte adgang til Iran som igjen en dag skal være en av de mange vasallstater som følger den røde hær i et skjebnesvargert angrep på Israel.
80-årenes fargede bildebok er i ferd med å bli åpnet. Mange har spurt hvordan det skulle la seg gjøre at Ezekiels årtusengamle profetier blir oppfylt i vår tid. Kan Israel overrumples av Sovjet? Vil en hel verden ikke protestere mot et slikt overgrep? Afghanistan er svaret.
Russerne kan gjøre det igjen, og det vil de. Og verden kan tie igjen, og det vil den.
Den dag Kreml beslutter å la sine Sovjet-tropper rykke inn i Israel vil det sikkert bli etter samme mønster som gjaldt for invasjonen i Afghanistan.
Bibelens profeter sier at det vil komme til å skje uventet, og at Israel vil være i en situasjon hvor de føler seg trygge for fienden. Gogs invasjon i Israel vil bli et overraskelsesangrep, ikke alene for Israel, men for hele verden.
Som luftbårne russiske tropper veltet inn i Kabul, og inntok hovedstaden til fots, slik vil Sovjet-divisjoner i løpet av få timer kunne landsettes på Israels fjell. Likesom lynhurtige tankdivisjoner feide inn over Afghanistans grenser, og strøk gjennom landet i to brede buer for å innta nøkkelpunkter, byer og militære baser, så vil en hurtig innsats forsøkes gjennomført i Israel.
Profeten Ezekiel har nøye beskrevet situasjonen i sitt 38. og 39. kapittel: «Som en sky skal de dra opp mot mitt folk», roper han til Goghæren fra det «ytterste nord».
Mon han så den uhyggelige gresshoppesverm som en summende sky velte inn over landet?
Slående kan man bemerke hvorledes det sovjetisk-bygde Mi-24 angrepshelikopteret ligner en gresshoppe. Dens fembladede vinger, som er bygget på det insektlignende skrog, gir en summende lyd som en sverm av gresshopper. Og når Åpenbaringen beskriver disse gresshoppelignende helikoptre fortelles det at de i «deres haler har en brodd liksom skorpioner». Joh. Åp. 9, 10. Den russiske gresshoppe har på undersiden av skroget, i nærheten av halen, to 57 mm raketter, og har ellers i selve halepartiet åtte fullt utrustede kampsoldater.
Når Åpenbaringen skildrer at denne «skorpionbrodd» har makt til å skade mennesker i fem måneder så er tanken nærliggende at Sovjet vel nok er den nasjon på kloden som har det største lager av giftgasser til krigsbruk. Selv om Moskva på det skarpeste benekter det, så har afghanske flyktninger hevdet at sovjetstyrkene i flere kamphandlinger anvendte giftgass. Afghanere har beskrevet symptomene som «utslett, oppkast, blindhet og død».
Man regner med at Sovjet i dag har 350 000 tonn giftgassmidler på lager. USA har ca. 42 000 tonn.
Hvordan ser den sovjethær ut som skal begraves i kjempedalen – «øst for havet» i Israel? For hvis den røde stjerne er gått opp over Afghanistan, og invasjonen har lykkes i den lille asiatiske nasjonen med det besynderlige månelandskap, så vil den samme stjerne gå ned i Israel.
«Her vil invasjonen ikke lykkes». Jeg nedkaller alle redsler over ham, lyder det fra den Herre, Herren! Den enes sverd skal rettes mot den annen! Jeg går i rette med ham med pest og blod, med regnskyll og hagl. Ild og svovel lar jeg regne over ham og de mange folkeslag som følger ham. Jeg vil vise meg stor og hellig og gir meg til kjenne for de mange folks øyne, og de skal kjenne at jeg er Herren. Ezek. 38, 21-23.
På moderne språk betyr det at om så alle Sovjets 167 mobile divisjoner settes inn i den kommende invasjonen i Israel, så vil hærens 1, 8 millioner mann bli slått.
Det har gjennom tidene vært en del spekulasjoner vedrørende profetens mektige bildetale om de russiske styrker. «De er alle til hest, en stor skare, en veldig hær», Ezek. 38, 15. Hva betyr det? «De er alle til hest?» Flere har søkt svaret i kosakkene (hvis kjennemerke er at de er dyktige ryttere og krigere, red.anm.) Imidlertid er det verdt å legge merke til at alle russiske divisjoner er mobile. Sovjet har fem ganger så mange tanks som USA. De russiske «hester» heter simpelthen «T-72» og «T-64».
Disse tanks regnes å være de beste på en moderne slagmark. Det eksisterer ikke bedre «hester». Sovjet anvender i dag 13% av sin nasjonalinnkomst til forsvaret, og disse moderne ridedyr (som også kan ha betegnelsen «BMD-tanks») er konstruert slik at de kan bære mer enn en «rytter». Foruten føreren, og kanonskytteren medfører disse veldige hestekrefter to maskingeværskyttere og seks infanterisoldater.
Tirsdag, 14. oktober 2025
ISRAELS GUD SVIKTER ALDRI!
FRA REDAKSJONEN
De siste gjenlevende 20 gislene, som har vært i et ubeskrivelig helvete i Hamas underjordiske verden i 738 dager, er hjemme i Israel. Rottene ble tvunget til å gi slipp på dem, og gledesscenene blant jødene er som det står i Salme 126:
«Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende; da fyltes vår munn med latter, og vår tunge med jubel, da sa de iblandt hedningene: Store ting har Herren gjort imot disse. Store ting har Herren gjort imot oss; vi blev glade. Herre, la våre fanger vende tilbake likesom bekker i sydlandet! De som sår med gråt, skal høste med fryderop. De går gråtende og bærer den sæd de strør ut; de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd.»
Både statsminister Benjamin Netanyahu og president Donald Trump takket, i sine taler i Knesset, Abraham, Isak og Jakobs Gud for at denne farlige situasjonen fikk et slikt fantastisk utfall, for uten tvil har de begge satt sin lit til Israels Gud.
Salme 125: «De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig. Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren omhegner sitt folk fra nu av og inntil evig tid. For ugudelighetens kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arvelodd, forat ikke de rettferdige skal utstrekke sine hender efter urettferdighet …».
Et håp om fred på jord er plutselig tent over hele verden, noe som ikke er så rart, men skriften forteller noe annet, for intet annet sted kan man lese om tidenes utvikling og tegn som nettopp i Bibelen, og Gud har gitt sine profeter og seere klart syn for hva som også ligger foran oss, og som de har formidlet videre.
Vi kan vise til mangfoldige taler, artikler og skrifter her på våre sider som beviser det, broder Aage var en seer, en Guds mann som han gav åndelige syner, advarsler og åpenbaringer til, og den som leser Aages artikler vil snart oppdage at heri kan vi lese «nyheter» som aldri blir for gamle. Det er alltid noe nytt å oppdage hver eneste gang man tar dem for seg.
Så har Gud også sagt at det finnes ikke fred for den ugudelige, og at denne forbannede jord er dømt til undergang, men han skal skape en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor.
I Vekkeropets juni/juli nr. fra 1980 har vi hentet en artikkel fra «profetisk journal» som er like aktuell i dag, også etter alt som har skjedd i Israel den siste tiden, for vi vet jo hva som står: I 1. TESS. 5 kap. bl.a.: «Men om tidene og stundene, brødre, trenger I ikke til at nogen skriver til eder; I vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde undfly.»
Artikkelen vi sikter til - «Russernes kommende invasjon i Israel» - beskriver nettopp disse hendelsene.
«BE OM FRED FOR JERUSALEM, LA DET GÅ DEM VEL SOM ELSKER DIG.»
Onsdag, 8. oktober 2025
The Dead Sea Scrolls - Introduction
«DU SKAL MOTTAGE DETTE SKRIFT FOR Å VITE HVORDAN DU SKAL GJEMME DE BØKER SOM JEG VIL OVERGIVE TIL DEG. DU SKAL ORDNE DEM OG SALVE DEM MED SEDEROLJE, OG GJEMME DEM HEN I LERKRUKKER PÅ DET STED SOM HAN HAR SKAPT FRA VERDENSSKAPELSENS BEGYNNELSE, FOR AT HANS NAVN SKULDE PÅKALDES DER. INNTIL OMVENDELSES DAG, DA HJEMSØKELSEN KOMMER, HVORMED HERREN VIL HJEMSØKE DEM VED UTLØPET AV DAGENS AVSLUTNING.» Hentet fra Dødehavsrullene – boken om Moses Himmelfart, kap. 1, vers 16.
20. februar 1959 ankom vi Jerusalem i den hensikt å lage en film om det forjettede land for Oral Roberts fjernsynsselskap. Ett av våre fremste mål var å lage den første autentiske film om de berømte Dødehavsrullene, og hvis mulig filme hulene i Qumran der de har forblitt skjult i 2 000 år. Vi diskuterte prosjektet med Mr. Joseph Saad, konservator for «Det Palestinske arkeologiske museum» (som det het den gang, red.anm.). Mr. Saad har kanskje mer enn noen annen mann stått i spissen for arbeidet med å skaffe tilveie mesteparten av rullene, og for oversettelsen av skriftene etter at de tilfeldigvis ble oppdaget av en beduiner i 1947.
En dag i 1947 forsøkte en gjetergutt, en beduin hvis navn oversatt til norsk betyr «ulven Mohammed», å innhente en geit som hadde rømt bort fra resten av flokken. Det ble en livlig jakt, og han var varm, trett og irritert da han klatret oppover langs de steinete fjellsidene som omgir ørkenen noen få mil fra Dødehavet. Med ett stoppet han opp. Det han så fikk ham til å glemme alt annet for en stund. For nær det sted der han klynget seg fast i fjellsiden så han ett hull, ikke større enn hodet hans.
Lik andre unger på hans alder var han nysgjerrig, og ivrig etter å undersøke dette nærmere, så han plukket opp en sten og kastet den inn gjennom åpningen. Til hans store forbauselse hørte han steinen treffe noe der inne som utløste et metallisk klirr. Glemt var geita og problemene, han begynte på egen hånd å utforske hulen. Han løp tilbake til landsbyen og hentet en kamerat. Sammen gikk de tilbake for å undersøke dette nærmere. Det de oppdaget må for dem ha fortonet seg som et ubetydelig funn og av liten verdi for andre. Men i virkeligheten ble dette begynnelsen på en oppdagelse som skulle komme til å skake en hel bibeltroende verden.
Joseph Saad var sekretær for «det Palestinske arkeologiske museum» da dette ble oppdaget. Da nyheten om Dødehavsrullene nådde ham oppsøkte han straks beduinene som hadde gjort oppdagelsen. Arbeidet for å innhente hele samlingen bød på vanskeligheter og farer. Beduinene bor i ørkenen i sorte nomadetelt, på samme måte som de levde i kong Salomos dager, og er sannsynligvis fremdeles et av verdens villeste og mest utemmede folk. De hverken godtar eller tolererer noen form for innblanding utenfra. De tiltak Mr. Saad iverksatte for å sikre seg skriftrullene gjorde han med fare for sitt eget liv. Faren kom ikke bare ifra beduinene selv, men også fra interesseorganisasjoner som desperat forsøkte å utnytte oppdagelsen til fremme for deres egne mål.
Tross vanskelighetene og farene som dukket opp underveis lyktes det Mr. Saad og hans medarbeidere – ved hjelp av seig utholdenhet og tålmodighet – å redde
nesten hele samlingen. Bit for bit, fragment for fragment. Da alle Dødehavsrullene var samlet var de kommet opp i en pris på mange tusen dollar. Så når en besøkende i dag kommer for å se dem på museet i Jerusalem, blir de fremvist kopier av fragmenter som allerede er satt sammen til ruller.
Noen av dem inneholder dokumentariske skildringer over forretningstransaksjoner, salg og kjøp av fast eiendom, en håndbok med opptegnelse over de gjeldende lover og regler som gjaldt innenfor klosteret, og utførlige beskrivelser om livet til prestene og de andre medlemmene i Qumran. Men man fant også andre autentiske håndskrifter som var mer enn tusen år eldre enn noen andre kjente skrifter fra Det gamle testamentet. De er til nå de eldste håndskrifter vi har ifra den perioden.
Etter at vi hadde sett disse skriftene ble vi ført bak scenen inn i det «aller helligste», «The Scrollery», dvs. der arbeidet med å sette sammen bitene foregikk. Der fikk vi skue ett av de mest fantastiske og fasinerende spill som noensinne er blitt spilt av mennesker. Forestill deg – om du kan – et rom som er ca. 40 fot langt og 20 fot bredt. Lange bord som når fra den ene enden av rommet til den andre. På disse bordene ligger tusener på tusener av fragmenter. Verdens største puslespill. Fragmentene varierer i størrelse, fra størrelse på en fingernegl til en håndflate. De finnes i alle former og konturer og er skrevet på hebraisk, gresk, arabisk og arameisk. I dette villniset av fragmenter arbeider vitenskapsmenn med uendelig tålmodighet og med en innvielse som får dem til å glemme kulde, sult, mangel på komfort og strevet som følger med arbeidet.
Mr. Saad fortalte at det fantes foreløpig ingen filmer med autentiske opptak fra hulene eller av Dødehavsrullene. Det fantes riktignok en film som skildret begivenheten omkring oppdagelsen i 1947, med statister i rollene som beduiner, og guttene som oppdaget rullene og brakte hemmeligheten om deres eksistens frem i lyset. Men ingen hadde noensinne laget en profesjonell film med opptak ifra det sted hvor det første funnet ble gjort, og som førte til oppdagelsen av Dødehavsrullene, eller filmet hulene og ruinene av det gamle klosteret i Qumran. Artikkelen fortsetter på neste side ...
