8. august 2026
HADDE DE VÆRT AV OSS, SÅ VAR DE BLITT HOS OSS – 1. Joh. 2, 19.
Allerede i menighetens første tid kom det mennesker med i begeistringens rus da de hørte og så det som skjedde i apostlenes møter. Mange av dem var sikkert ærlige, men blant dem igjen var det mennesker som fulgte med fordi deres innstilling var av preget av nysgjerrighet, blandet med skepsis og kritikk. Jeg er sikker på at alt som foregikk i de møtene – forstandsmessige sett – var under enhver kritikk. På den tiden var det blant jødefolket en hjertelengsel at Israel måtte bli en selvstendig stat, med konge og kongedømme, så var det sikkert mange som fulgte med i håp om at de kunne være med i styre og stell i den kommende regjering.
Dette har gått som en rød tråd i menigheten gjennom mange år, inntil dags dato. Slike motiver er dødfødte, og er til stor skade for dem som av et oppriktig hjerte går inn for vekkelse. Men som i menighetens første tid vil det også i den siste tid før Jesus kommer bli et klart skille mellom de som er av oss, og dem som tilsynelatende er med oss, men ikke av oss.
I enhver sann vekkelse må man nemlig være født i den, ved den Hellige Ånd. Når vekkelsens kraft kommer iblant oss vil fienden – i mennesker som ikke er født i vekkelsen – stå utenfor døren, parat til å liste seg inn med smiger og en tilsynelatende oppriktig glede over det som skjer. Som regel kommer disse inn ifra andre samfunn hvor de ikke har fått utfolde seg i sin egoisme og ledersyke. Så lenge den Hellige Ånd virker i møtene har disse meget vanskelig for å komme til med sine «jeg-produkter», men de har god tid.
En røyskatt som opererer og lurer på sitt bytte under tiurleiken – passer alltid på når tiuren – under sin brunsttid og lek – er fullstendig fraværende; da hopper røyskatten til. Og når tiuren spiller som best biter den seg fast i tiurens hals og snor seg rundt halsen dens. Det hjelper ikke om tiuren flyr aldri så mye, røyskatten suger alt blodet ut av den til den i avmakt faller til jorden.
Slik var det i pinsebevegelsens første tid. Ledersyke «røyskatter» lå på lur under pinsebevegelsens fineste «spillelek». Og de hoppet inn mens «leken» var som best, og har med tiden sugd all kraften ut av bevegelsen. Det er kun det ytre igjen.
Således var det også med Maran Ata, 50 år etter. Ledersyke «røyskatter» lå på lur for å suge tak i vekkelsen. Det har lykkes for disse rovdyrene å ødelegge det mektige Guds verk, mens «røyskattene» har gått tilbake til sine hi.
Igjen – 20 år etter – er vekkelsen et faktum. En vekkelse med myndighet og med bitre erfaringer fra den tiden da alle de med store ord, og som var med oss, men ikke er av oss, men som for fremtiden aldri med sin smiger eller med sin ledersyke demon får komme til for å drepe avkom som blir født ved den Hellige Ånds kraft. Aldri mer skal disse infame, maktsyke og skånselsløse individer få dominere med sin fariseiske svøpe, svingende under et hyklersk Halleluja. Den Hellige Ånd er satt til å vokte Guds verk og gi brødre som er fylt av den myndighet og seerånd til å holde de ville dyr i Efesus på avstand. Mennesker og fugler har nemlig fått den egenskap at de kan skjelne farver, men dyrene som uler og skriker bare kan se svart/hvitt. De skal aldri mer komme inn og ta seg ledertitler og forstandertitler. EN skal være vår fører og leder, det er han om hvem Jesus sa: «Han skal veilede eder til hele sannheten.»
Det ødeleggelsesverk som disse ledere og prekesjuke predikanter forvoldte i Maran Atas første tid er blitt til deres egen ødeleggelse, og Herren er i ferd med å oppreise noe nytt fra ruinhaugen. Legg merke til hvordan det er gått med disse som var med oss, men ikke av oss.
En må bare bøye seg i takknemlighet til Gud som har fjernet disse spaltede brødre og søstre, og takke ham for at han igjen oppreiser det knekkede siv, og ikke utslukker den rykende tande.
Det er vidunderlig å se dem som i trofasthet har holdt ut i denne fryktelige kampen, og nu ser fruktene av det ordet som står i Salme 126, 5: «De som sår med gråt, skal høste med fryderop.» Ungdommer og eldre kjenner påny Åndens kraft og salvelse. Sjeler blir frelst, dåpsvannet er i bevegelse og Åndens kraft virker til full utfrielse.
Brødre og søstre: VÆR PÅ VAKT! BE TIL GUD!
Dere som har holdt ut i kampen: Se deg ikke tilbake! Strekk deg ut etter det som er foran. Og den siste tids menighet vil ikke bestå av dem som er med oss, men av dem som er AV OSS!
