Søndag, 2. februar 2024
HVEM VAR GUDS SØNNER?
AV AAGE SAMUELSEN
Avisartikkel – 1. november 1986
At vår Bibel i dag kun er bruddstykker av virkeligheten, og gir en mangelfull opplysning om mange ting, er vel også bibeltolkere skjønt enige i. Men derved er det ikke sagt at vi ikke kan gi svar på hvem Guds sønner var. Guds sønner var de engler han hadde skapt, og blant dem var Satan. Han var den vakreste skapning av alle Guds engler (sønner), og var satt til å vokte Gudefjellet. Men da Gud skapte Adam i sitt bilde oppstod sjalusi og hat i Satans hjerte, derfor ble han en fallen engel.
Han ble styrtet til jorden og dro med seg omkring 200 engler, og som evighetsvesener kunne de skape seg om til mennesker. Disse gikk inn til menneskenes døtre og fødte barn med dem som ble kalt kjemper, eller som det står i en annen oversettelse; giganter.
Med den kunnskap disse engler hadde, og med full vitende om hva som ventet dem i evig fortapelse, hatet de menneskene som Guds skapning og lærte dem alskens ondskap. Barn av disse englene formerte seg og fordervet hvert eneste menneske, inntil Noas dager. Så allerede før vannflommen vendte folket seg bort fra Herren, og begynte å misunne hverandre. Folk hisset seg opp mot folk, og folkeslag reiste seg til krig mot folkeslag.
Noa hadde en bror som het Nir (sønnene til Metusalem), og Nir hadde en hustru som het Sofonima. Da hun var kommet til alderens tid, og stod ved dødens dag, gjorde Gud noe som han alltid har gjort, og som ligger så høyt over menneskenes tanker at det ikke er gitt nogen å fatte det: Han besvangret Sofonima, og selv ikke hennes mann, Nir, forstod noe av dette og anklaget henne som rimelig kan være etter vår forstand. Mens han anklaget henne falt hun død om for hans føtter. Da åpenbarte engelen Gabriel seg for ham og sa: «Du skal ikke tro at din hustru Sofonima døde på grunn av dine anklager. Dette barn som fødes av henne er en rettferdig frukt som jeg vil motta i paradis, for at du ikke skal være far til Guds gave.» Barnets navn var Melkisedek.
Nir fortalte sin bror Noa hva som hadde hendt, og de skyndte seg å gjøre en grav for henne og la henne på en båre. Men da de gikk til hennes grav gikk et guttebarn ut av hennes lik og satte seg på båren. Noa og Nir ble forferdet da de så at guttebarnet var fullt utviklet, og det talte med sin munn og lovpriste Herren og hadde presteskapets segl på sitt bryst, og var herlig å skue.
Det står om Herren at han gjør hva han vil, og at hans tanker er høyere enn menneskenes tanker.
Men selv om jeg ikke forstod ett ord av Guds ord, ville jeg likevel si: For en fantastisk Gud som har skapt alt det vi hører og ser, og det vi ikke hører og ikke ser. For en farverik Gud som har et slikt utall av variasjoner i farver, som ikke samråder seg med kjød og blod når han gjør noe som går på tvers av det de kaller sunn fornuft.
Intet av skapelsen er bygget på fornuft. Derfor kan heller ingen menneskelig tanke forstå at vi må bli født på ny til et levende håp. Presis på samme måte som vi må bli født på ny til et levende håp. Presis på samme måte som Melkisedek, og derved bli prester etter hans forutfattede råd.
Ingen kan forklare Gud. Våre tanker er et fallent menneskes tanker, derfor behøver vi en åndelig veileder som kan veilede oss til hele sannheten, nemlig Den Hellige Ånd. AMEN.