Side 27 av 29
Mandag, 19. august 2024
DEN LEVENDE TRO
AV AAGE SAMUELSEN
Hentet fra Vekkeropet nr. 3 – mars 1984
Det er mange slags guder og mange slags trosretninger, men det er bare en levende Gud, og en levende tro! De mengder av trosretninger som opererer rundt omkring i verden, men som ikke har forbindelse med Gud, kalles «kadavertro» - altså en død tro.
Ikke underlig at Paulus sier: «Vi vendte oss hver til sin vei.» Den tro som har Guds velbehag er den levende tro, og den går ikke på akkord med noe som er av denne verden. Den støtter seg ikke til noen, men kun til det Gud har sagt og ernærer seg kun av det.
Det er mange etterligninger av den levende tro, og de skammer seg til og med ikke for å titulere seg med «kristen tro». Det er derfor nødvendig å ta frem eksempler fra Bibelen om dem som praktiserte levende tro; det står i Hebr. 11, 1: «Tro er full visshet», med andre ord ingen vakling, ingen halting hit og dit, men en stø kurs for sin tro. Fil. 1, 6: «Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.»
2. Tim. 1, 5: «… da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i dig, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i dig.»
Abraham står som et lysende eksempel på den uskrømtede tro, og som etterfølges av dem som har den samme tro. I full visshet om at det som Gud hadde lovet ham var han også mektig til å gjøre, gav han Gud æren og takket ham for Sønnen som ennu ikke var født.
Det er uhyggelig å se hvor mange etterligninger det er av denne tro, og som dessverre mange lar seg lure av. Men det er jo slik at det som er noe verdt blir mest etterlignet for å omsette på det frie markedet. Man må være ekspert på ekte saker for å avsløre etterligninger.
I dag har vi noe som heter «kulturperler», disse fremkalles og fremstilles som ekte perler. Det er bare det at de ekte perlene finner man i muslinger som ligger på dypet. Disse perlene som før har vært et lite sandkorn, har etter lang, lang tid inne i muslingens mørke gjennomgått en prosess som har omdannet sandkornet til en ekte perle. Slik er det også med den ekte troen som i sin begynnelse ikke var så meget verdt i menneskenes øyne, men som gjennom en lengre prosess – i det dypeste mørke – blir omdannet til en verdifull perle. I Bibelens språk heter det: «Den prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild.» Denne tro er aldri å få på billigsalg, den betales kun med ditt eget liv.
Under alle omstendigheter, hva som enn møter en i livet, i medgang og motgang, i sladder og baktalelse, i ondt rykte og godt rykte, i avindsyke og misunnelse, på Tabors høyder og i dypeste dal, i mørke og dødsskygge, så vet jeg som David, at «Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig.» De utallige eksempler vi har fra Bibelen etterlater seg en mengde bevis på at troen – den levende tro – seirer overalt. «Og dette er den seier som har seiret over verden; VÅR TRO».
Du skal legge merke til at der hvor denne tro har fremgang hører du alltid fra de vantro: «Du dømmer oss!» Men det er ikke gitt oss å dømme noen, det er bare deres vantro som føler seg verdiløs i møte med den levende tro.
Og det er en annen ting vi skal legge merke til når den levende tro er i aksjon: F.eks. når det gjelder forholdet til helbredelse og legevitenskap så støtter aldri helbredelse seg til legevitenskapen, men til det som står i Guds ord: «Ved hans sår er vi helbredet.» Den levende tro vet hva vantro er, og for de vantro er det kun menneskelig visdom og legevitenskap som er deres støtte. Den kampen som oppstår når den levende tro blir forkynt og praktisert er nettopp kampen mot legevitenskapen. Når de da sier at du dømmer dem som går til lege så er det ikke det som er synd, men Jesus sier om den Hellige Ånd at han skal overbevise «om synd fordi de ikke tror.»
Verden har ingen andre hjelpemidler enn legevitenskapen, og om menneskene søker støtte og hjelp i legevitenskapen er det bare en naturlig følge av deres innstilling til Gud; nemlig å ikke tro det Gud har sagt! Men for dem som tror er det også like selvfølgelig det Gud har sagt, at: «Jeg, Herren, er eders læge.»
Det er selvfølgelig ikke forbudt å si: «Jeg tror på Gud» eller «jeg er også en troende», men det er et dårlig forsvar, og gir dem en dårlig forsikring for sitt liv.
Om du legger en ekte perle og en kulturperle ved siden av hverandre så er de i det ytre nøyaktig like. Det er umulig, for ikke å si uforstandig, å si at kulturperlen ikke er en perle, det er den, men den er ikke ekte. Den ekte perlen behøver ikke si noen ting i protest mot den perlen som ligger ved siden av, og fortelle at den ikke er en perle, eller fordømme den, den er bare ikke en ekte perle. Således er det også med den levende tro – den behøver ikke å fordømme vantroen for å bevise at den er en ekte tro, den bare er det. «Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten». 1. Kor. 13, 13.
Men det er troen som er veiviseren til håpet, og som knytter oss fast i Guds kjærlighet i Kristus Jesus.
Alle de eksempler vi har i Bibelen på den levende tro knytter oss fast til Kristus som vi engang skal møte, troens opphavsmann og fullender. Forsøk aldri å lage tro for å overbevise andre om at du har noe du ikke har. La den levende tro være overbevisningen for omverdenen. Og du skal heller aldri forveksle tegn, under og mirakler med tro, det er bare troen som får stadfestelse av Gud ved tegn, under og mirakler, og det er kun et utslag av den levende tro. Troen må du ha personlig – for du kan ikke få delt den opp ved å få en liten bit av den ene og en liten bit av den andre. Det er en personlig opplevelse med Gud; et tillitsforhold til alt hva Gud ha sagt.
«ABRAHAM TRODDE GUD, OG DET BLEV REGNET HAM TIL RETTFERDIGHET.» DETTE ER DEN LEVENDE TRO. AMEN!