Torsdag, 7. mars 2024

HERRENS HÅND HAR RØRT VED MIG
AV AAGE SAMUELSEN
KLIPPET FRA VEKKEROPET NR. 6 – JUNI/JULI 1984
 
Job 19, 21: «Herrens hånd har rørt ved mig».  Det står om en blodsottig kvinne som i sin ytterste nød trengte seg inn på Jesus for å røre ved ham, og denne berøringen kjente Jesus. 
I 40 år har jeg vært frelst, og da jeg straks etter omvendelsen begynte å vitne om Jesus var det fordi jeg hadde fått en berøring av Jesus.
Da Moses skulle bygge Tabernaklet i ørkenen står det i 2. Mos. 35, 21-22: «Og de kom enhver hvis hjerte drev ham til det; og enhver hvis ånd tilskyndte ham, kom med gaver til Herren, til arbeidet på sammenkomstens telt og til all tjeneste der og til de hellige klær.  De kom både menn og kvinner: Enhver som hadde hjertelag til det, kom med spenner og øreringer og fingerringer og kulekjeder, alle slags saker av gull; og likeså kom enhver som vilde vie en gave av gull til Herren.»
 
Vi leser om Kornelius som ikke var frelst, men allikevel fryktet Gud.  Han bad alltid til Gud og gav alltid almisser, og Gud så til dette og han befalte en engel å gå til Peter slik at han kunne forkynne frelsens evangelium for ham.  Det er jo helt utrolig at en mann som ikke engang kjente Gud allikevel fryktet Gud.  Og som bevis på denne frykten bad han alltid til Gud og gav alltid almisser.  Men så fikk han også oppleve en mektig berøring av Guds hånd.  Og det er fantastisk hva Gud kan gjøre for et menneske som har en slik innstilling, at det endog setter himmelen i bevegelse.
Jeg husker mor sa engang: «Husk alltid på det, Aage, så sant du kan skal du alltid hjelpe mennesker som har det vondt.  Det kommer aldri noget i en lukket hånd.»  Det har jeg aldri glemt!
 
Gud blir aldri skyldig noen.  Vend ikke ditt hjerte til smålighet, og la ikke gjerrighetens demon få overhånd over deg.  Sakkeus er et strålende bilde på hva som kan skje med et menneske som får et radikalt møte med Jesus, og den rike mann er en tragisk lignelse om hva som kan skje med dem som er grepet av gjerrighet og samlemani.  Gud sa til den rike mann: «I denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal da ha alt du har samlet?»
Dessverre er det også slik i dag at mange har den innstilling at de skal sikre seg en fremtid ved å samle seg rikdommer.  De nøyer seg med å kalle seg kristne uten å ha fått en hjertets berøring av Herren.  De er blitt vanekristne, og har fått likegyldighetens ånd over seg.  Det er likesom det praktiske ikke hører dem til.  Jeg har sett utallige eksempler på slike kristne.  Egoismen har overfalt dem, og de forstår ikke at de er fange av sin egen griskhet og egoisme.  Det var en predikant som kom til meg en gang og spurte hva jeg mente om tienden; om det var rett å gi den i dag.  Jeg svarte: «Ja, dersom du lever etter loven er det rett å gi tienden.  Men lever du etter nåden, gir du alt hva du eier og har.»
 
Jesus sa til den rike yngling som spurte hva han skulle gjøre for å bli frelst (for budene hadde han jo holdt fra sin ungdom av): «Ett fattes dig ennu: Selg alt det du har og del det ut til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig.»
Men da dro han sørgmodig bort fra Jesus.  Pengekjærhet er roten til alt ondt, og samlemanien har ført mange i fortapelsen.  Derfor advarte Jesus mot å samle seg skatter på jorden hvor møll og rust fortærer, men «samle eder skatter i himmelen».
 
Det er mange som ikke forstår at økonomiske vanskeligheter og ufred i hjemmet ofte kommer av at de ber Gud om at: «Dersom du vil gi meg det og det, så skal du få så og så mange prosenter av det jeg tjener.»  Det er en helt feil innstilling.  Gud behøver ikke dine løfter om gaver, alt tilhører ham allikevel, selv om du ikke gir ham det.  Men han sier: «Sønn, datter, gi mig ditt hjerte.» Han ønsker ikke å inngå en avtale med deg på dine premisser.  Får du en berøring av Jesus forsvinner slike spekulative løfter.
 
Det står om bruden i Høisangen, 5. kap., 4. vers: «Hennes hjerte blev rørt for hans skyld».
På pinsefestens dag hadde hele menigheten ett hjerte og en ånd, og de var så mektig berørt av Gud at de gav alt de hadde.  Men så står det også at gatene og fortauene var fulle av syke som ventet på at Peter skulle komme, for om bare skyggen av Peter falt på de syke så ble de helbredet.  Det er bare på grunn av griskhet, smålighet og tilbakeholdenhet av timelige midler at sykdommer får så lett innpass hos dem som kaller seg frelst.  De kaster tusenvis av kroner til leger og medisiner i stedet for å gi sitt hjerte til Herren og bli fri fra sykdommer, og heller gi sine gaver til Guds sak.
Ordspr. 11, 24: «Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.»  25. og 26. vers: «Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.  Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.»
 
Jesus er den som selger korn.  Det eneste Gud forlanger som betalingsmiddel er din gjerrighet og egoisme.  Paulus visste hva det ville si å være fattig, men også å være rik.  Gi aldri for å få noe igjen.  Gud bryr seg ingenting om deg.  Sett ikke opp noget regnestykke for ham, det går aldri opp likevel.  Du vil oppdage før eller siden at alle dine beregninger har slått feil.  Lat ikke som om du er herlig frelst, solid frelst og en god og trofast kristen.  «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal du få alt dette i tilgift.»
David sier så treffende: «Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke etter brød.»  Og han som så hva Kornelius foretok seg, han holder øyne med oss i dag, og vet nøyaktig hva vi gjør. Ordspr. 13, 4: «Den late attrår og får intet, men de flittiges næres rikelig.»
Det er sørgelig å konstatere at vi i dag har dem som setter seg selv først, deretter kommer Guds sak – langt ute i rekken av alle beregninger.  En berøring av Guds finger på ditt hjerte vil forandre hele ditt liv.