Mandag, 6. november 2023
SOM DET VAR PÅ NOAS TID, SÅ OGSÅ I DAG
«MEN NÅR GRØDEN ER MODEN, SENDER HAN STRAKS SIGDEN UT, FORDI HØSTEN ER FOR HÅNDEN.» Mark. 4, 29.
AV AAGE SAMUELSEN
Klippet fra Vekkeropet nr. 7 – august 1985.
Jeg har lyst til å trekke frem årsaken til at Gud dømte jorden til undergang. Det er uhyggelig mange likhetspunkter mellom den gang og i dag. Det som hendte på Noas tid skjer også i verden i dag. Dødehavsrullene beskriver nøyaktig hva som var årsaken, og hva som er årsaken til det som kommer til å skje. Når det er snakk om dommedag hører vi ofte det blir sagt: «Hvordan kan Gud være kjærlig når han dømmer verden til undergang?» På den måten skyver de sin skyld over på Gud. Gud vil ikke nogen synderes død og fortapelse. Han vil at vi alle skal bli frelst, men de forstår ikke sitt eget beste.
På alle veier har vi trafikkskilt og kjøreregler å rette oss etter. Dersom vi går imot disse, og blir tatt for det, er det hverken de som har satt opp skiltene eller kjørereglenes skyld. Det er vår egen skyld.
Under hele vår vandring er det satt opp regler og advarselsskilt for hver dag for at vi skal vandre varlig. Om vi går imot disse er det vår egen skyld. Så enkelt er det nemlig. Jeg vil derfor ta frem dette som hendte på Noas tid, og sammenligne det med tiden i dag.
Aldri har forfengeligheten preget menneskene som nu, aldri har demonene hatt slikt fritt spillerom siden Noas tid. Aldri har så meget blod blitt utgytt på jorden som i de siste 50 år, og det bare tiltar. Verden går sin sikre undergang i møte. Den modnes til dom.
Over til nyhetene fra Dødehavsrullene: (Jubilæerboken 7, 20-29).
«Og i det 28. jubelår begynte Noa å pålegge sine sønnesønner forordningene og befalingene og alle de dommer, som han kjente, og han formante sine sønner til å øve rettferdighet og dekke deres kjøds skam og velsigne ham, som skapte dem, og ære far og mor og elske hver sin neste og vokte seg for utukt og urenhet og for all urettferdighet.
For disse tre tings skyld kom syndfloden over jorden, nemlig på grunn av den utukt, som vekterne begikk, tross deres forordningers bud, med menneskedøtrene, da de tok seg hustruer av alle, som de lystet, og gjorde seg skyldige i den første urenhet. Og de fødte sønner, de såkalte Nefilim (kjempene, de falne engler. Red.anm.), og de var alle innbyrdes forskjellige og fortærte gjensidig hverandre, og kjempene drepte Nafil, og Nafil drepte Eljo, og Eljo drepte menneskebarna, og mennesker hverandre. Og alle solgte seg til å begå synd og til å utgyde meget blod; og jorden fyltes med urettferdighet. Og deretter syndet de mot dyr og fugler og alt det, som rører seg og ferdes på jorden; og meget blod ble utgydt på jorden. Og all menneskenes higen og trakting gjaldt kun forfengelighet og ondt alle dager.
Og Herren utslettet alle av jordens flate; på grunn av deres gjerningers ondskap og på grunn av det blod, som de utgød på jorden, utslettet han alle. Og levnet ble kun vi, jeg og mine sønner, og alt det, som kom med oss inn i arken. Og se, jeg ser eders gjerninger for meg, ser at I ikke vil vandre i rettferdighet, thi I har begynt å vandre på fordervelsens vei og skilles fra hverandre og er misunnelige på hverandre, og derfor er det at I ikke er enige innbyrdes, mine sønner.
Thi jeg ser, hvordan de onde ånder har begynt å forføre dere og deres barn, og nu frykter jeg for, at I etter min død skal utgyde menneskers blod på jorden, og at I skal bli utslettet fra jordens overflate. Thi alle, som utgyder menneskers blod, og alle, som spiser blodet av noget kjøtt, skal alle utslettes fra jorden. Og intet menneske, som spiser blod, og som utgyder menneskers blod, skal bli levnet på jorden, og han skal ikke få avkom eller etterslekt, som blir i live, under himmelen; men de skal alle gå ned i dødsriket og stige ned til domstedet og støtes ned i dypets mørke med en voldsom død.»
