Mandag, 11. april 2022
FINNES DET VIRKELIG EN GUD?
AV AAGE SAMUELSEN
Vekkeropet nr. 1-1986
Dette spørsmålet har til alle tider opptatt menneskene. Med så mye religiøst virvar som det er over hele verden har Guds navn blitt misbrukt på det mest kyniske til inntekt for sin egen lære. De dreper hverandre i Guds navn, og blir lovet et herlig paradis på den andre siden. I Irland planlegger katolikkene og protestantene å utrydde hverandre i Guds navn, og de forskjellige religioner krever millioner av ofre på alteret i Guds navn.
Her i Norge har vi både registrerte og uregistrerte religiøse samfunn som driver en til dels kamuflert politikk overfor hverandre, under dekke av et klissete motto: «Å elske hverandre». Hver av disse har sin egen lære og teologi. Alle sammen påstår at de kommer til himmelen. Er det underlig at folk ikke tror på en Gud som har delt ut så mange forvirrende lærdommer?
Hva skal man tro på når alle roper i munnen på hverandre: «Kom til oss!» «Kom til oss!» Har man lov til å reagere mot dette? Er det riktig å reagere? Selvfølgelig!
I Job, 38, 2 står det: «Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand? Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig. Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det.»
I 2. Tim, 4, 3 sier Paulus: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret.» Og i Rom. 3: «Vi vendte oss hver til vår vei.» Videre står det: «Det er ingen som søker Gud, enn ikke en.»
Når Jesus var her nede for å frelse sitt folk – jødene – så kom han til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham. «Men alle dem som tok imot ham, gav han rett til være Guds barn.»
Alle de kristne – uansett forsamlinger – sier at de har det rette. Noen påstår at det ikke finnes et helvete, andre at de skal få himmelen er på jorden, atter andre lærer barnedåp, andre troendes dåp. Noen forkynner tungetale. Andre at tungene er opphørt. Noen praktiserer helbredelse og demonutdrivelse, andre at legevitenskapen har kommet så langt at Gud må sitte på reservebenken. Nå behøver ikke jeg fortelle hvor langt legevitenskapen har kommet, hver dag er avisene fulle av alle tabber som legene gjør, og som jeg allerede i 1950-årene advarte imot, men som ingen ville tro. Noen forkynner moralsk opprustning som grunnlag for frelse, men det bibelske er: «Av nåde er I frelst, og det er ikke av eder selv, det er Guds gave.»
Uansett hvor høyt oppe i samfunnet du er, er du i Guds øyne en synder som fattes Guds ære. Alle kan tjene hvilken gud de vil. Gud stenger ikke veien for noen. Da Elias var på Karmels fjell, sammen med 400 falske profeter, satte profetene opp et alter som de hoppet, haltet og hinket omkring. De skrek og ropte til sin gud, men han svarte dem ikke, fordi han ikke eksisterte.
Elias bygget et alter etter Guds ord. Han gravde en grøft og fylte grøften med vann, deretter skar han opp alterkjøttet, la det på alteret og pøste vann over det. Han ba en ganske kort bønn: «Herre, vis oss hvem som er Gud i Israel.» Øyeblikkelig falt ilden og forærte alt vannet (stikk imot all fornuft) og deretter kjøttet. Han lyste død over de falske profeter. Det er den Gud vi skal ha. Han som svarer med ild.
Det er krig og hungersnød, terrorisme og alskens djevelskap som herjer i verden i dag, mens alle prestene, predikantene, pastorene og misjonærene skriker ut over forsamlingene: «Gud er kjærlighet!»
Fengslene er fulle av stakkars narkotikavrak, sykehusene har ikke plass til å ta imot alle de lidende. Uteliggerne lider helvetes kvaler, gamle blir overlatt til seg selv. Barna glemmer sin far og mor som slet og strevet for barna og hjemmet sitt. Når de dør sloss barna om arven. En liten gravstøtte er alt de får. De politiske partier sloss om hver enste stemme før valget – etter valget er sirkuset glemt. Men jeg kan si som Job sier: «Jeg vet at min gjenløser lever, og som de siste skal han stå frem på støvet.» I Salme 19, 15 står det: «Herren er min klippe og min gjenløser.» Det er ingen unnskyldning for noen at andre ikke lever slik som du synes de bør leve. «Enhver står og faller for sin egen herre.» Når Gud selv sier: «Den som søker mig skal finne mig, om han søker mig av hele sitt hjerte.»
Hvis du kan gjøre det bedre enn alle andre, så gjør det! Verden går likevel mot sin egen endelighet. Uansett hva folk sier og mener om meg er det ingen grunn til å si Gud farvel. Om Gud vil at det skal lykkes for meg, på den ene eller andre måten, så er ikke min frelse bygget på følelser, medgang eller motgang, «for enten jeg lever eller jeg dør, så hører jeg Herren til.»
Men ett råd vil jeg gi til prester og predikanter: Slutt med det evinnelige kjærlighetsklisset deres, begynn å praktisere evangeliet!
Matt. 22, 29: «I FARER VILL FORDI I IKKE KJENNER SKRIFTENE, OG HELLER IKKE GUDS KRAFT.»
