Fredag, 25. februar 2022
Begrepet frelse er ikke noe du bare henger på deg, som en forsikring du må betale for. Vil du forstå hva frelsen betyr, bør du også vite hva du er frelst ifra, og til.
Før menneskene mistet Guds herlighet, som Gud hadde kledd dem med, visste de ikke av hva f.eks. tyngdekraften angikk. De kjente ikke til sorg, sykdom, plager og død. De visste ikke hva ond samvittighet var. Det var full harmoni mellom Gud og mennesket.
Det paradis Gud hadde opprettet for dem, i den tredje himmel, hadde de full adgang til. De var fullkomne i alle deler, og deres skjønnhet kan ikke et menneske beskrive i dag. De var Gud lik.
Etter fallet mistet de herligheten, skjønnheten og det evige livs kraft, som så ble byttet ut med en ond samvittighet, sorg, pine, plage, sykdommer og død. I denne tilstanden er hele menneskeslekten i dag.
Når et menneske omvender seg til Gud, og følger hans befalinger, blir den samme herlighet som mennesket engang hadde – som de tapte i fallet – vunnet tilbake ved Jesu død og oppstandelse, og som de i omvendelsen til Kristus får overført og gitt herligheten tilbake.
I den herligheten ligger alle løftene om kraft, styrke og fullstendig restaurering av det falne tempel, hvor den Hellige Ånd kan være og inspirere oss til åndelig gudstjeneste. 
Ikke bare det, men også frelse fra et evig Helvete som ingen kan forestille seg her. I Helvete, hvor angeren i evighet aldri vil bli imøtekommet, hvor ingen tåre blir tørret, en uopphørlig lidelse som ingen balsam får, hvor ingen sang og musikk lyder, intet smil og ingen latter, hvor der kun er gråt og tenners gnidsel i evigheters evighet, og alle anklager alle. Dommen over de ugudelige har skjedd fyldest og rettferdig.
Det er dette vi er frelst ifra, ved troen på ham som gav oss Guds herlighet tilbake, og førte oss inn i et åndelig paradis, og som gjør vår tilstand her nede full av glede over at våre navn for evig er skrevet i Livsens Bok, og tilværelsen med Jesus her nede er forværelset inn til herlighetens himmel, hvor ingen sorg, ingen pine, ingen gråt eller anger skal være. Men i vissheten at vi ved Guds nåde fikk del i Kristi oppstandelse, og at vi – enten vi lever eller dør – så hører vi Herren til.
Når den Hellige Ånd fyller oss med glede spiller vi på hjerteharpens strenger til lek og til dans, og svinger seierspalmens grener i triumf over Satan og hans åndehær, og løfter frelsens beger fylt med den nye vin, sammen med millioner av andre som har det samme håp, at evighetens morgen – uten skyer – vil åpenbare seg for dem.
Det er dette som i få ord i grunnen bare rører ved det fantastiske skuespill vi skal få se når vi skal møte Jesus i skyen, og ledsaget av legioner på legioner av engler som støter i seierstrompeter, og perleportene er åpnet inn til herlighetens Jerusalem, hvor vi skal se Kongenes Konge og Herrenes Herre, og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob, som gikk foran oss sammen med patriarker og profeter, som et eksempel på at de ved tro seiret over Satans åndehær i himmelrommet.
Uten visshet om dette er kristenlivet helt uten betydning.
