DÅPEN I BIBELENS LYS
Av Aage Samuelsen
Vekkeropet nr. 2 – november 1986
I Salmen 19,9 står det: ”HERRENS BEFALINGER ER RETTE, DE GLEDER HJERTET, HERRENS BUD ER RENT, DET OPLYSER ØINENE.” Salme 119,4: ”DU HAR GITT DINE BEFALINGER FORAT EN SKAL HOLDE DEM NØIE.”
Når det gjelder spørsmålet om dåp i vann (neddykkelse) er det en så viktig handling at man ikke bare kan dytte det bort og kalle det for stridsspørsmål. Jeg tror de færreste forstår betydningen av denne handling og derfor skalter og valter med den etter sin egen forstand. Barnedåpen, som i sin tid ble innført av den katolske kirke, ble karakterisert av Luther som djevelens verk. Allikevel blir denne handling opprettholdt og forsvart som Guds anbefaling, – hva det aldeles ikke er!
Vi vet at Guds ord sier at vi i dåpen blir begravet med Kristus, men hvorfor? Jo, for at vi skal stå opp igjen med Kristus og bli gjort lik med ham i hans oppstandelse. Hva Den norske Kirkes alterbok sier om dåpen betyr ingenting i bibelsk sammenheng.
Dåpen er en forsmedelse for vårt eget jeg, men det er også en lydighetshandling mot Gud, og ”LYDIGHET ER BEDRE ENN OFFER.” Det er også en troshandling, for Jesus sa: ”DEN SOM TROR OG BLIR DØPT SKAL BLI FRELST”, og den som tar en trosinnstilling til Gud må være seg sin egen stilling overfor Gud bevisst: ”VI ER ALLE SYNDERE OG FATTES GUDS ÆRE.” Rom. 3,23.
Dåpen er en god samvittighetspakt med Gud. Altså den som ikke har gått veien om troendes dåp har heller ikke god samvittighet med Gud.
Det er handling og ikke tomme ords forsikringer som teller for Gud. Dåpen er også en ikledelse av Kristus. Gal. 3,27: ”FOR I, SÅ MANGE SOM ER DØPT TIL KRISTUS …”. Ergo – så mange som ikke er døpt til Kristus – har ikke ikledd seg Kristus. Når Paulus i samme brev (og til menigheten i Korint) går til felts mot, ja endog forbanner dem som forkynner et annet evangelium, så er det heller ikke uten betydning for oss selv i evighetsspørsmålet om hva vi allierer oss med.
Da Gud bestemte på Noas tid å begrave alt kjøtt ved vann, ble denne handling først vist hans farfar Enok da han var i himmelen. Enok fikk beskjed av Gud om å fare ned og advare sin familie, og han var hos sin familie i 30 dager før han reiste tilbake til Gud. Gud stadfestet dette ved å si til Noa: ”JEG HAR SATT MIG FORE Å GJØRE ENDE PÅ ALT KJØD, FOR DE HAR FYLT JORDEN MED URETT, OG NU VIL JEG ØDELEGGE BÅDE DEM OG JORDEN.” 1. Mos. 6,13. Noa skulle bygge arken av gofertre, ikke noe annet! Her nyttet det ikke å komme med noen barnedåpsforkynnelse.
Tilstanden på Noas tid er temmelig lik tilstanden i dag. Menneskene valgte sine egne veier, og ville ikke høre på Gud. Men de måtte den gang – som i dag – ta følgene av sine handlinger.
Nu er denne verden oppspart til ilden, den skal brennes opp ved ild. Alt menneskeverk på jorden skal brenne opp. Mange spør: ”Hvordan kan Gud tillate en slik grusom skjebne?” Men det er ingen skjebne! Det er et resultat av menneskenes ulydighet og handlinger mot Gud. De vil gjerne bli reddet av Gud, men de vil ikke gå på Guds vei. Det er et anstøt for dem. De skammer seg, det er for nedverdigende for deres stolte og fine JEG. De vil ikke innrømme i sitt hjerte at de er syndere, og håper at barnedåpen skal redde dem inn i evigheten.
I Ef.brevet sier Paulus: ”DET ER ÉN HERRE, ÉN TRO OG ÉN DÅP.” Alt utenom dette er fullstendig likegyldig for Gud. Han vender ikke engang sitt blikk mot det. Derfor sier Guds ord: VEND OM! SNU OM TIL GUD!
Vend ditt ansikt til Gud, så vil du møte en Gud som aksepterer deg på sine betingelser, og ikke på dine.
Om du ryster på hodet av det jeg skriver i dette liv, vil du ryste på hodet i evigheten av din egen dårskap.
Aage Samuelsen
