Torsdag, 25. desember 2025

HVA VAR PAULUS TORN I KJØDET?

Artikkel av Aage Samuelsen, Skien 1986.

Den gjengse lære i alle vantrosamfunn er at Paulus hadde en sykdom i kjødet som Gud ikke ville helbrede ham fra, og at han derved skulle ha en torn i kjødet for at han ikke skulle rose seg av sine store åpenbaringer.

Gud ville da kunne skjenke ham desto større nåde og holde ham ydmyk.  En slik lære ligger så nær en støtte til og et forsvar for sykdommer, men det er bare det at da må alle de som støtter en slik lære ha tilsvarende store åpenbaringer.  Det er nettopp fordi de hører en slik lære at det er så mange sykdommer i de forskjellige samfunn.

Jeg kan heller ikke skjønne hvorfor de da søker legehjelp for å komme bort ifra: «Min nåde er dig nok.»  Hvorfor lærer vantrosamfunnene dette?  Fordi de ikke kjenner Gud, og heller ikke hva Paulus torn i kjødet var.  Dersom de hadde hatt hjertets opplyste øyne så hadde de også fått åpenbaring om hva denne tornen var, og ikke gått rundt og spredd vantro for derved å åpne veien for sykdomsmaktene.  Det er nemlig det de gjør ved sin vantroforkynnelse.  Det er mange som har spurt meg om hva denne tornen i kjødet var.  Noen har spurt meg om jeg tror at han hadde dårlige øyne siden han sier i Gal. 4, 15: «… hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.»  Og da er det jo klart at det må være øynene.  Men det står ikke ett ord om at Paulus hadde dårlige øyne.  Hvordan kunne han da skrive til hver eneste menighet, kapittel etter kapittel, uten briller?  De hadde ikke briller den gang!

Den ene spekulasjonen etter den andre forvirrer menneskene, men få har stanset opp for hva Paulus gjorde i forbindelse med Stefanus da de drepte ham, og PaulusPaulus Stefanus holdt kappen.  Da Paulus ble frelst benyttet Satan anledningen til å anklage Paulus for dette mordet, og sa at Gud ikke hadde tilgitt ham for at han drepte Guds salvede vitne.  Det gav Satan anledning til å slå ham på munnen, for når han fortalte om Kristus og alle de som var med og drepte Jesus, kom Satan og sa: «Du drepte jo Stefanus!» 

En annen ting som jeg synes er så merkelig er at Paulus, på øen Malta, helbredet alle de som var syke der, og slangens bitt hadde ikke den virkning som de som så det hadde regnet med etter sin fornuft.  Han skulle etter fornuften falle død om, men han bare ristet slangen av seg over ilden.

Jeg har også fått mange slangebitt, men ved Guds nåde har jeg fått ristet dem av meg.  Mange har ønsket å være mine venner, men det står i Ordspr. 27, 10: «En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.»  Gjennom de utallige kriser jeg har hatt i mitt liv har jeg lært å ikke stole på ett menneske, men ene og alene på Gud.  Jeg har vært i døden mange ganger, og skulle etter alle solemerker for lengst vært død, men ved Guds nåde har jeg i 42 år hatt Gud som min eneste lege fordi jeg vet at han er den eneste som kan føre meg ut av dødsskyggens dal. Det er ingen krampaktig prestasjon, som det å håpe at Gud skal helbrede meg dersom jeg er syk, og hvis ikke går jeg til lege.  For meg er det bare dette ene; «Enten jeg lever eller jeg dør så hører jeg Herren til.»

Jeg har fått oppleve å bli slått til jorden, men ikke slått i hjel.  Jeg har utallige ganger opplevd å gå på vantroen, jeg har trådt på slanger og skorpioner.  Jeg kan si som Paulus: «Jeg har også det jeg kan rose mig av, men min ros er lukket ute.»  Gud er min tilflukt, min klippe og borg. 

De som leser denne artikkelen vet dette, selv om de ikke vil innrømme det, for det er meget vanskelig for den vantro å akseptere noe som kommer fra meg.  De kaller det bare «hovmod», men dersom de mener at det er hovmod innrømmer de jo også at jeg virkelig har opplevd dette.  Hvorfor skulle jeg være hovmodig hvis ikke det var sant?  Denne tornen som Paulus hadde i kjødet hadde ingenting med sykdom å gjøre – det var en anklagedemon som stadig slo ham på munnen. 

Og en ting til: Dersom Paulus virkelig hadde vært syk ville jo det være et forsvar for alle de som er syke, men da måtte de samtidig advare alle mot å søke lege for det gjorde nemlig ikke Paulus.  Jeg anbefaler Kristus fremdeles som vårt legemes helbreder, det bør også du - som lager propaganda for sykdommer og leger - gjøre.  AMEN!