Side 40 av 40
Mandag, 10. februar 2025
HVORDAN FORVALTER DU DITT PUND?
Hentet fra Vekkeropet nr. 4 – april 1982
AV AAGE SAMUELSEN
I Luk. 19 kap., fra det 12. vers til og med det 25., taler Jesus om å forvalte vårt pund til avkastning. Og av de mennesker som forvaltet sitt pund på rett måte, som hver fikk ti pund, viser denne beretningen at det kun var en som var angrepet av spareånden, som var redd for å satse.
Men allerede i det Gamle testamentet lærte Gud sitt folk at å gi til Guds sak er en lønnsom forretning, han gir hundre prosent igjen. Jesus sier også: «Gi, så skal eder gis.»
Da Moses gikk ut med Israel fra Egypten dro de ut med meget gull og med meget sølv. I 2. Mos. 35, da de skal bygge tabernaklet, kom dette sølv og gull til sin rett. I vers 21-22 står det: «Og de kom enhver hvis hjerte drev ham til det; og enhver hvis ånd tilskyndte ham, kom med gaver til Herren til arbeidet på sammenkomstens telt og til all tjeneste der, og til de hellige klær. De kom både menn og kvinner: Enhver som hadde hjertelag til det, kom med spenner og ørenringer og fingerringer og kulekjeder, alle slags saker av gull; og likeså kom enhver som vilde vie en gave av gull til Herren.»
Altså der bevises det at folkets hjerter var grepet av Gud til å bygge et sted hvor han kunne åpenbare sin herlighet og tale til folket.
Det finnes dessverre noen som ikke forstår å ha et åpent hjerte og en åpen hånd. Jeg husker mor sa til meg mange ganger: «Det kommer aldri noget inn i en lukket hånd.» Det er ikke nødvendig å ta frem mange som har samlet seg opp rikdom, som sparer og sparer og unner seg nesten ingenting, og plutselig en dag må reise fra alt.
En predikant spurte meg en gang:
- Hva mener du om tidenden? Behøver vi å gi det?
Jeg svarte, fordi jeg forstod hans spørsmål:
- Lever du etter Moseloven bør du gi tienden, lever du i det Nye testamentet gir du alt!
Han kommenterte ingenting.
Jesus sa til den rike mannen: «Selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen, kom så og følg mig.» Hvorfor sa Jesus det? For å åpenbare for mannen hans lukkede hjerte. Om vi tar et annet eksempel i Ap. Gj. 10, om en mann som ikke var frelst, han bad alltid til Gud og gav almisse. Dette så Gud og lønnet ham med bibelsk frelse og den Hellige Ånds kraft. Gud blir ikke skyldig noen!
I Rom. 12, 27 leser vi: «For har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige.»
I Dødehavsrullene står det om de 12 patriarker, om hver og en av dem, at de avlegger sitt vitnesbyrd og testamente over sitt liv. Bl.a. Benjamin, der han sier: «Har I sett, mine barn, hvilken endelighet det blir en god mann til del. Etterlign med et godt sinnelag, hans barmhjertighet, for at også I må bære ærens krans. Den gode mann har ikke et mørkt øye, han viser barmhjertighet mot alle, også om de er syndere, og selv om de vil tilføye ham ondt. Således beseirer den som gjør godt, det onde, og er beskyttet av det gode.»
Det var mye av hemmeligheten med de gamles trofasthet mot Gud, at de så hvilken rikdom det var, både timelig og åndelig, å gi til Guds sak. Salomo ba en visdomsfull bønn: «Herre gjør mig ikke fattig, men heller ikke rik.» Det var en bønn etter Guds hjerte, og han ble overmåte rik.
Å investere i Guds bank gir ikke bare 12 eller 15 % rente – men 100 %.
Men tro endelig ikke at Gud vil henge medaljer på deg og skryte av deg, men han har gitt deg ti pund å forvalte, og tallet ti betyr ansvar. Vi har ti fingre som har ansvar for legemet. Med disse ti arbeider vi til fortjeneste, og med disse ti griper vi mater og fører det til munnen for at legemet kan nyte godt av det. Og det er ansvaret for legemet som rekker ut sine troshender, griper tak i løftene, fører det til munnen for at legemet kan nyte godt av det.
I 2. Pet. 1, 4 står det: «Han har gitt oss de største og dyreste løfter, for at vi skal nye godt av dem.»
Er du lik mannen i synagogen, som har en vissen hånd, som ikke kan gripe løftene så du nyter godt av dem? Rekk den ut i Jesu navn! Har du en vissen innstilling overfor det å gi til Guds sak? Begynn nu, og rekk hånden ut med en gave til Guds sak, og du vil få se store resultater.
David sier: «Aldri har jeg sett den rettferdige forlatt, eller hans avkom søke efter brød.»
Enken i Sarepta er et mektig eksempel på at det lønner seg å gi til Guds tjenere. Hun hadde bare mel igjen til et brød til seg og gutten, og så sulte i hjel. Da sier profeten: «Lag et brød til mig først, så skal melkrukken aldri fattes mel.» Altså, først til Guds sak, så vil Gud aldri la deg fattes noen ting.
I Ordspr. 11, 24 står det: «Den ene strør ut og får ennu mere, den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom. Den som holder korn tilbake, ham banner folket, men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.»
Jesus er den som selger korn, og betalingsmiddelet for åpenbaringens korn du må betale med er ubarmhjertighet mot andre, hjertets hårdhet, og mest av alt gjerrighet. Det er åndsmakter som står bak dette, det er ikke fra Gud. Lever det til Jesus, og Guds rike velsignelse vil strømme over deg.
Les det jeg her har skrevet for at også du kan være med til å bringe velsignelsen over deg selv og andre. Mal. 3, 10: «… prøv mig på denne måte, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for eder og utøse velsignelser over eder i rikelig mål.»
