Taler
Lørdag, 23. november 2024
Torsdag, 14. november 2024
HER ER "NYE" ETTERLENGTEDE OPPTAK FRA MØTENE I TURNHALLEN I OSLO: VISDOMMEN - DEL 1 OG DEL 2.
Søndag, 26. september 2021
Påskeaften, 3. april 2021
Vi publiserer her en opplysende og alvorlig tale av Aage Samuelsen, som stod å lese i et Maran-Ata blad fra 1965. Red.
JESU SEIER OVER DØDENS DEMON
TALE AV AAGE SAMUELSEN
Vi leser fra Hebr. 2, 9: «Men den som var gjort lite ringere enn englene, Jesus, ham ser vi, fordi han led døden, kronet med herlighet og ære, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle».
Dette ene ordet «døden» er hatet av alle mennesker, og det enten det gjelder den åndelige eller legemlige død.
Det står at døden er vår siste fiende, så døden kommer aldri som en venn. Men det er en ting som de fleste mennesker i dag ikke har kjennskap til når det gjelder døden; det er at døden er den øverste general til Satan. Døden er den verste og mest hensynsløse general i Satans hær. Det er en demon som har en fryktelig og utøvende makt, og når han gjør sitt innhugg, enten i individet eller i nasjoner, så sparer han ingen. Han trekker seg ikke tilbake på grunn av protester.
Du kan protestere så mye du vil overfor døden, du kan jamre deg, og forsøke på alle mulige måter å unngå den, døden tar ingen hensyn til deg. Det står i Hebr.br. 2, 14 om Jesus, at han ved sin død skulle tilintetgjøre den som hadde dødens velde, nemlig Satan. Døden kom til alle mennesker gjennom syndefallet. Det var spesielt tre ting:
Ø Det var øverstbefalende – altså selve kommandanten – det var Satan
Ø Så var det Satans engel – døden
Ø Men før disse to, kom det to andre, og det var synd og sykdom, og med synd og sykdom kom den tredje – selve døden – og gjorde kort prosess.
Og jeg vil gjerne ta dette her med innledningsvis for at dere kan forstå hvorfor Jesus måtte komme ned til denne jord, og hvilken oppgave Jesus virkelig hadde: For at han ved døden kunne gjøre den til intet som hadde dødens velde, nemlig Satan.
Vi har så lett for å se overfladisk på kristendommen, på Bibelen, og på våre møter i det hele tatt. Men et slikt møte som dette her er meget alvorlige møter, MEGET alvorlig!
Det har vært personer på mine møter som har vært så kalt av Gud at de har sittet og strigrått. I dag er de under torven. Og jeg husker spesielt for ca. ett år siden. Da satt det en dame der nede i salen, og jeg så at hun var kalt av Gud. Men det satt en annen dame ved hennes side som nappet i henne og ristet på hodet, og så gikk de ut. Og det var vel ikke mer enn 14 dager etterpå, mens vedkommende satt og spiste, så falt hun over ende – død.
En annen dame som også satt der nede i salen, hun var omkring 35-40 år, jeg kjente at jeg skulle gå ned og snakke med henne, jeg sa: «Det var hyggelig å se Dem her.» «Ja, det er første gang jeg er her, Samuelsen», svarte hun. Så sa jeg: «Da håper jeg det ikke blir den siste kvelden».
Hun var veldig grepet av Gud, og jeg sa til henne: «Skal du ikke la denne første kvelden bli en kveld med Jesus?» Hun ristet på hodet: «Ikke i kveld». Bare en ganske kort tid etterpå ble hun fulgt til kirkegården. Det ble hennes eneste, men også siste, kveld her. Fordi døden bryr seg ikke det spor om hvem du er. Den bryr seg ikke om rang eller stand, den bare kommer og krever. «Kom her!»
