Aktuelle artikler
Onsdag 16. desember 2015
Mer aktuelt enn noensinne
Av Aage Samuelsen
Fra Vekkeropet nr. 10 – 1982
At vi lever på etterskudd i henhold til hva evangeliet formår å utrette er det ingen som helst tvil om. Kristenfolket generelt lever på underskudd. Resultatet blir ytterst fattigdom og nød. Tilstanden er så lik Israel i Egypten, - der de prøver å dekke underskuddet med erstatninger som aldri kan tilfredsstille det åndelige behov. De engasjerer seg i alle slags samfunnsproblemer og tror at de derved gjør Gud en tjeneste. De forsøker å imponere verden ved å delta offentlig i hjelpeorganisasjoner, forskjellige institusjoner, ved innsamlinger til nødlidende og også i politiske partier, - spesielt Kristelig Folkeparti som absolutt ingen sanksjon har ifra Gud, og som ingen makt har til å demme opp for de umoralske tilstander i vårt land.
Artikkel i Vekkeropet – oktober 1980
Av Aage Samuelsen
Fredag 23. oktober 2015
1. Peters br. 4,11: «OM NOGEN TALER, HAN TALE SOM GUDS ORD.»
Det har aldri vært mangel på forkynnere, hverken før Jesus eller etter Jesus. Og spesielt i den tid vi nu lever i er det et eneste stort virvar av dem som kaller seg Guds vitner.
Dominanten blant alle disse forkynnere her i landet er det Lutherske presteskap, med biskoper og prester i teten. Men Paulus sa ved en anledning; 1. Kor. 4,19: «MEN JEG KOMMER SNART TIL EDER OM HERREN VIL, OG FÅR DA LÆRE Å KJENNE IKKE ORDENE, MEN KRAFTEN HOS DEM SOM ER OPBLÅST, FOR GUDS RIKE BESTÅR IKKE I ORD, MEN I KRAFT.»
Av Aage Samuelsen
Klippet fra Vekkeropet juni/juli 1979
Lørdag 28. mars 2015
I relasjon til vekkelsens begynnelse på pinsefestens dag, i samsvar med Guds ord og dets lære, ligger alt hva som kalles vekkelse, uansett fargenyanser, langt vekk fra oppskriften.
Ingen reklame, store arrangementer og enda større predikanter kan fremskynde Guds folk til vekkelsens opprinnelse. Man kan kalle vekkelsen med det ene fine navnet etter det andre, og figurere med såkalte gudfryktige og henførte predikanter som mener om seg selv at de har fått en særskilt oppgave fra Gud til å revolusjonere kristenfolket inn i et dypere liv i Gud, - og stable opp et veldig apparat. Men det har ingen betydning dersom ikke hver enkelt lever i vekkelsens opprinnelse, lære og fundament; nemlig Jesus Kristus og det han lærte sine.
Artikkelen nedenfor er skrevet av Aage Samuelsen, lørdag 28. november 1987 ca. kl. 20.30-21.00 på kvelden, ca. fire timer før han døde.
Onsdag, 21. januar 2015
DEN SKJULTE KRISTENDOMSFORFØLGELSEN I NORGE
Klippet fra Vekkeropet nr. 2 – 1987.
«I samfulle 35 år har jeg blitt utsatt for en forfølgelse og en diskriminering fra arbeiderbevegelsen, og da i særdeleshet fra Telemark Arbeiderblad, som systematisk i kynisme og råskap har brutt grensen for menneskerettighetslovene for lenge, lenge siden, og som savner sidestykke i historien.
Den norske kirke, sammen med flere andre religiøse organisasjoner, har stilltiende samtykket i denne forfølgelsen. Den sjelelige tortur gjennom denne tiden har vært så grusom at det kan ikke forklares. Da jeg overtok Hotel Dalen i Tokke, ble det snart kjent for hele det norske folk at dette tålte ikke Det norske Arbeiderpartiet, og de satte alt inn på å få fjernet meg. Alt slags tenkelig og utenkelig intrigespill ble satt i verk, - uten hensyn til hva vi har lidd under denne forferdelige kampen.
Jeg kan ikke se noen annen utvei til å få stoppet dette enn å gå til rettsak mot dette råtne spillet. De simpleste og laveste metoder er blitt brukt for å knekke meg helt. Natt etter natt har jeg ligget våken, - i årevis, - og bedt til Gud, mens Telemark Arbeiderblad har hånet meg ... ».
Artikkelen ble aldri skrevet ferdig (red.).
Av Aage Samuelsen
Fra boken: Herrens glade trubadur, 1981.
Vi har fra barnsben av hørt at Norge er et kristent land, og at det er kristendomsfrihet fra alle, men en større løgn er vel neppe podet inn i det norske folk. Det norske folk er ganske uvitende når det gjelder begrepet kristendom. For de fleste er kristendom og religion ett og samme begrep.
Vi har jo en mengde religiøse fraksjoner – med Statskirken på toppen – som går under navnet «kristne». Grunnlovens § 2 fra 1814 skulle mer enn noe annet bekrefte at det er full religionsfrihet, men en temmelig begrenset kristendomsfrihet.
Det står at det er den lutherske lære som er den lovlige og aksepterte lære. Når vi vet hva den lutherske lære går ut på, nemlig barnedåpen som grunnlag for frelse, og hvordan Luther selv praktiserte sin barnedåpslære; å forfølge og drepe tusener av «gjendøpere» som de ble kalt den gang – er det lett å forstå at det er den lutherske lære som dominerer og hindrer kristendomsfriheten i Norge.
