Aktuelle artikler
Lørdag, 16. juli 2022
AV AAGE SAMUELSEN
Klippet fra Vekkeropet nr. 10 nov./des. 1984
Det står om Israel, etter at de var ført ut av trelldommen i Egypten, at de begynte å lengte tilbake til kjøttgrytene igjen. Og når det står i Hebr.br. om Israel, at det var for vantros skyld de ikke kom inn i landet, burde det være en advarsel til Guds barn om ikke å vandre i kjødet, men i Ånden. Herved menes ikke at vi skal være noen svevende ånder, men at det religiøse, jordnære kjødet ligger så snublende nær det åndelige.
Vi har to eksempler fra 1. Mosebok som burde tale til oss i dag, og det er Kain og Abel. De var brødre med samme mor og far, men
allikevel stod de langt fra hverandre. Det som har ødelagt den ene vekkelsen etter den andre er nettopp det at brødre og søstre, som vokser opp i samme vekkelse, allikevel står så langt fra hverandre. De har samme muligheter og rettigheter hos Gud, men den ene tenker kjødelig, den andre åndelig. Og ved at Gud velsigner det åndelige oppstår misunnelse og avindsyke.
I Gal. 5, 14-15 står det: «For hele loven er opfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din næste som dig selv. Men dersom I biter og eter hverandre, da se til at I ikke blir fortært av hverandre! Men jeg sier: Vandre i ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.»
Er det ikke merkelig, de fleste av dem som kaller seg frelst vil gjerne være åndelige, men de er redde for å gjøre imot Guds vilje. Og det er ikke måte på hvordan de forsikrer andre om at de gjerne vil leve et hellig liv. Men å dømme og bedømme andre synes for dem å være ett av de mest fremtredende hellighetsritualer. Det er blitt deres daglige føde.
Det er det de lever av. Det som skulle være en oppbyggende og lysende menighet er blitt et slaktehus. De eter og fortærer hverandre. De fråtser i sladder og baktalelse og avslutter dagen med bønn til Gud at han må frelse den og den og den! De er ikke selv klar over at de er på rask vei til et evig helvete, hvor ingen kan komme tilbake og gjøre opp for sine saker.
Det er uhyggelig å konstatere at kannibalisme råder blant brødre og søstre. De kan delta i møter, være med og synge og spille. De hilser hverandre med «kjære bror» og «kjære søster». De kan gjerne være med i jubelen og løfte sine hender, ja de kan endog tale i tunger med hjertet fylt av edder og galde. De kan delta i nattverden og gråtende si: «Takk Jesus for blodet», med hat i hjertet imot sin broder og søster.
Jeg har selv erfart det til de grader. De smiler meg opp i ansiktet, mens de egentlig ønsker meg død og fjernet. De synger mine sanger med tilsynelatende glede, men hater meg i sitt hjerte. Det er grusomt, men sant.
De har uoppgjorte saker med brødre og søstre som intet «hallelujarop» eller «pris skje Gud» kan frelse dem fra. Men Herren sier i Sakarias 11, 9: «Jeg vil ikke lenger røkte eder; det som er nær ved å dø, får dø, og det som er nær ved å bli tilintetgjort, får bli tilintetgjort, og de som blir igjen, får fortære hverandres kjøtt.»
Vi har ett eksempel til, i Abrahams sønner Isak og Ismael: Da Isak ble avvendt med melken, og tok fast føde til seg, ble han utsatt for Ismaels hat. Den dag i dag ryster denne hatets demon hele verden.
Da Israel inntok Løfteslandet rustet araberne seg til sin såkalte hellige krig. Da oppstod også PLO som ingen rettigheter har i Løfteslandet. Landet er og forblir Israels eiendom.
Det er sterke krefter i Norge som vil opprette et senter for PLO (som senere faktisk ble opprettet, red.anm.). Slik er det også i Guds menighet, midt i menigheten er det opprettet et senter for halvbrødrenes hat mot det åndelige Israel. De har kun en hensikt; det er å terrorisere i hat og intriger dem som er ført ut av trelldommen og til friheten i Kristus.
Halvbrødrene har ingen rettigheter til de guddommelige løftene. Vantroen kan aldri forenes med troen. Det kjødelige og det åndelige kan aldri forenes på den guddommelige plattform.
Det er ikke hva jeg sier jeg er som gir meg åndelige kvalifikasjoner, men så mye jeg er fylt med Guds Ånd så mye er jeg også for Kristus. Derfor sier Paulus i Ef. brevet 6,10: «For øvrig – bli sterke i Herren og i hans veldes kraft.» Og i det 23. vers: «Fred være med brødrene, og kjærlighet med tro, fra Gud Fader og den Herre Jesus Kristus.»
Kjærlighet uten tro er ingen kjærlighet, det er et skalkeskjul. Bakom dette skjuler seg kjøttetere.
Onsdag, 13. juli 2022
Kommentar av Aage Samuelsen til artikkel i Vårt Land, 21.07.1980:
«Edvardsen vil møte Kornmo og Aarflot – Nå må Sarons Dal aksepteres av kirkeledere»
Faksimile fra Vårt Land
Klippet fra Vekkeropet, august 1980
Av Aage Samuelsen
Det forundrer meg ikke det minste at Aril Edvardsen (stifter og leder av «Troens Bevis», død 06.09.2008, red.anm.) nu forsøker å blande seg inn i møtet mellom Kornmo og Aarflot.
Gjennom hele hans virksomhet har det alltid vært et opplegg basert på å få anerkjennelse fra alle kanter, uansett om det skal gå på bekostning av den bibelske lære.
Det er heller ikke den minste tvil om at han anser seg selv for mye større enn det han i virkeligheten er, målt etter apostolisk mønster, og at hans syn på de bibelske sannheter er temmelig snevert.
Og jeg tror også at de fleste av de eldre pinsepredikanter, som igjen har vært fostret opp av pinsebevegelsens første tids grundige bibelske forkynnelse og lære, også ser Edvardsen og hans virksomhet som langt utenfor det de i sin tid har opplevd og lært.
Når nå Aril Edvardsen håper på anerkjennelse fra prester og predikanter, bare beviser det at det må være noe fundamentalt feil. Det finnes ikke én, hverken i det Gamle Testamentet eller i det Nye Testamentet, av de hellige som kjempet for å få anerkjennelse av datidens vantro kirkeledere. Som oftest ble de pint og plaget og drept som forførere. Søker jeg å tekkes mennesker er jeg ikke Guds tjener.
Det er heller intet tegn på bibelsk ekthet at alle anerkjenner meg. Tvert imot! Og det er heller intet tegn på åndelig kvalitet at mennesker fra alle trosretninger anerkjenner virksomheten. Aril Edvardsens samarbeid med de forskjellige kirkesamfunn, til og med katolikkere, under mottoet: «Vi skal elske alle», er en temmelig tynn og vitaminfattig suppe, som før eller siden vil gi seg utslag i forskjellige sjels-sykdommer og åndelig skjørbuk.
At det er en forvirringens tid på alle felt, men mest på det åndelige, har aldri blitt så klart avtegnet som i dag. For meg synes det som om skjøgens innbydelse til historiens største drikkegilde er i full gang. Joh.Åp. 17, 1-6. Og at det er et kappløp om å få hennes anerkjennelse, uansett hva det skal koste.
Den kjærlighet som det skrikes høyest om, er som nattens dugg som dunster bort når solens varme stråler faller over de mange fargerike duggdråper. Det er derfor å håpe at pinseledere, som vet og kjenner mere til Bibelens dybder og dens klare lære, holder sine får borte fra ifra villfarelsens mange og farlige veier.
Fredag, 17. juni 2022
Av AAGE SAMUELSEN
Klippet fra Vekkeropet, september 1981.
At de kristne befatter seg med hvordan det skal gå med denne verden, eller forsøker å forbedre den med moralteologi, skyldes at deres øyne er lukket og deres sinn er sløvet ved innflytelse fra Satans åndehær i himmelrommet. De som skulle være en advarsel om den kommende dom over verden har sovnet hen i sløvhetens og likegyldighetens favntak.Les teksten til sangen: DU, NOAH HVORFOR BYGGER DU EN BÅT HER INNE PÅ LAND?
Mandag, 30. mai 2022
Av AAGE SAMUELSEN
Fra Vekkeropet nr. 6 – juni/juli 1982
At vi nærmer oss tiden for Antikrists komme viser hele den politiske situasjonen klart og tydelig. Profeten Sakarias 12, 2. og 3. vers: «Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det gå ut når Jerusalem blir kringsatt. Og det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en sten å løfte på for alle folkene; alle som løfter på den, skal såre sig selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle sig mot det.»
Fra evighet av var det Guds besluttede råd å skape jorden for Israels skyld. Det finnes kun to slags folk i verden av alle verdens nasjoner – uansett hudfarge – det ene er Israel, det andre er hedningene. Israel har fått hele Kanaans land, det som i dag kalles «Palestina». Det finnes nemlig ikke noe som heter «Palestina», det heter Kanaan – som Israel fra evighet av har fått til odel og eie. Og de har EN konge, nemlig Jesus Kristus, som for snart 2 000 år siden kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.
Men det som skjer nu i det politiske spillet er en eneste stor forberedelse til Antikrists komme, som Israel vil ta imot med åpne armer. Det er det som Jesus taler om til Israels folk om Antikrist i Joh. 10, 10: «Tyven kommer for å stjele, myrde og ødelegge.» Det var nemlig ikke Satan han talte om der, slik mange tror, for han var allerede kommet. Men han sa: Tyven KOMMER, og han skal sette seg i Guds tempel og gi seg ut for å være Gud.
Når vi ser hva som hender nede i «Palestina» i dag, er det noe som er forutsagt av Gud for tusener av år siden, gjennom sine profeter. Det er ingen som kan forandre på det. Israels folk er blitt til på en overnaturlig måte etter Guds besluttede råd. Når de nu har tatt det lovede land i eie er det helt naturlig at de med alle mulige midler vil forsvare sin eiendom. Hvert eneste land har satt opp sitt forsvarsberedskap for at ikke fienden skal trenge inn og tilintetgjøre dem. Når araberne har besluttet å radere ut Israel, og det har de jo vitterlig innrømmet for offentligheten, hvorfor skriker så folk opp om det «forferdelige» som Israel gjør? Er det ikke et hvert normalt menneskes innstilling, og selvfølge, å forsvare seg mot mordere som kun har en eneste hensikt; å ødelegge den de hater? Les mer på neste side ...
Mandag, 30. mai 2022
AAGE SAMUELSEN
FRA VEKKEROPET NR. 8 – 1983
Etter Hans Bratteruds (tidligere pastor i Oslo Fullevangeliske Kirke, red.anm.) angrep på homofili har det vært skreket kolossalt opp om brudd på menneskerettighetsloven og ærekrenkelsesloven § 247 og § 248, både fra massemedia og fra andre hold. Jeg vil med en gang få si at jeg er hverken for eller imot homofili, men jeg kan heller ikke forsvare enkelte predikanters pietistiske moralteologi hvor alt er galt som skjer utenfor deres menighets ramme.
I 1950-60 årene, spesielt da jeg var i Pinsebevegelsen, ble jeg gjenstand for en baktalelse, sladder og sur kritikk som jeg aldri hadde trodd kunne foregå blant de kristne. Mitt liv var fullstendig rent innfor Guds åsyn og etter pinsevennenes lære, men som disse kritikere ikke selv praktiserte, hverken under eller etter krigen.
Jeg valgte frivillig å gå ut av Tabernaklet og håpet derved å få være i fred, men aldri har jeg opplevd større hat, sjikane og hets som nettopp da. De var direkte årsak til at massemedia gikk fullstendig amok mot meg.
Pinsebevegelsens toppledere forbrøt seg så grundig mot ærekrenkelseslovens §§ 247 og 248 den gang, at i en eventuell rettssak kunne jeg få dem straffet. Jeg må her tilføye at jeg under den tiden kom inn i en bitterhetsånd som var like lite fra Gud som det brødrene i Pinsebevegelsen hadde gjort, men det har Gud løst meg ifra. Men det hindret ikke meg fra å minne brødrene om hvor farlig det er å dømme det Gud har gjort. Det vil uvilkårlig gå ut over Pinsebevegelsen i sin helhet.
I en konferanse – etter innbydelse fra Pinsebevegelsens brødre i Filadelfia – har de erkjent at de den gang gjorde feil. Men det ville vært realt å komme med den innrømmelsen offentlig.
Jeg vil dog berømme Morgan Kornmo for hans skvære holdning. Jeg ble også i dette møtet med brødrene spurt om jeg ville være med på Hedmarktoppen 16. og 17. juli, men da dette kom enkelte predikanter for øre, kom den gamle synden fra 1950-årene opp igjen. Jeg unnlot derfor å reise opp dit, for jeg ville ikke ha noen gjentagelse fra de grusomme årene.
Dette skriver jeg for å påpeke at dersom noen i Pinsebevegelsen skal gå så grundig til verks mot dem som ikke har liv i Gud, burde de først rydde opp i sin egen leir. Det er så mye svineri som skjuler seg bak den religiøse fernissen at man kan ikke bare late som ingenting, og preke synd mot andre, hvor sladder, baktalelse, kritikk og avindsyke og hat har dominert menighet etter menighet.
Her burde forstandere og eldstebrødre gå foran, og gå i dyp erkjennelse av den synd de har begått i alle år, som har ødelagt tusener av menneskeliv i deres egne rekker, og som utadtil skaper en stadig bredere front mot alt som bære navn av kristendom.
Det nytter ikke her å legge skylden på de verdslige, det er de kristne som har skylden, og de burde ta dette alvorlig ad notam. Det nytter ikke bare å folde hendene, lire av seg en vanemessig bønn, himle med øynene og si «Jesus kommer snart». Slik kommer de også til å sitte når Jesus kommer. Himmelen har ikke plass for slike hyklere.
Det merkelige er at de som skriker høyest om helliggjørelse ikke eier fnugg av det. Den sitter dypere enn som bare i et munnhell. Synd er synd, og i Guds rike er ingen gradering. Før de kristne erkjenner sin egen synd bør de tie helt stille med andres. Når verden får se det, og får høre evangeliets gammeldagse pinsetoner i full overensstemmelse med Faderen, Sønnen og den Hellige Ånds vilje, vil også verden rope: «HVA SKAL VI GJØRE FOR Å BLI FRELST»?
Jonas sa; det er meg som har skylden for det opprørte hav. Kast meg uti, så vil bølgene legge seg! Hvis dere tror at Jesus kommer snart, pek ikke på andre, men pek på deg selv!
Les også artikkelen ANNA ELISABETH (TULLA) SAMUELSEN LYVER OM AAGE SAMUELSEN (faktuellarena.no) Der står det mer om Aages uttalelser om temaet «homofili».
