Aktuelle artikler
VEKKELSENS FIRE FASER
FALSKE PROFETER
Fredag, 14. oktober 2022
AV AAGE SAMUELSEN
Klippet fra Vekkeropet nr. 2 - februar 1984
Der er krise i himmelen. Gud begynner å dra på årene. Etter alt det slitet han har hatt i så mange år måtte det før eller siden gi utslag i negativ retning. Han har måttet holde orden på milliarder av bønneemner, fortvilede skrik og rop fra mennesker som ber i årevis om at Gud må møte dem på sin spesielle måte. Nå vet jo ikke de som ber hvordan den spesielle måten han vil møte dem på arter seg, men at det er noe spesielt, det er helt sikkert. Jeg bare skjønner ikke at den krisen ikke har kommet før.
Først tok han seg ut Israels folk, og der har han jo bare hatt trøbbel. Gud hadde ikke før vendt seg til dem, og hjulpet dem, så falt de ned i de gamle hjulsporene igjen. Så kom utskeielsene og avgudsdyrkeriene. Ja, så gikk det galt igjen da, og så var det å skrike og rope til Gud igjen om hjelp. Så måtte Gud opp igjen – etter middagshvilen – og gripe inn på en spesiell måte. Det er klart at slike ting tar på i lengden! Gud orket ikke høre på det jamret fra millioner av israelitter, så han måtte gripe inn for ikke å miste ansikt overfor fienden. Det er jo om å gjøre å bevare ansiktet vet du, for hvis ikke får fienden rett til å håne og spotte og si: «HVOR ER EDERS GUD?»
I 4 000 år slet Gud seg nesten i hjel. Slikt tar på nervene. Men så fikk Gud en fin ide som han trodde verden ganske sikkert ville godta: Han sendte sin egen Sønn, og vendte seg til hedningene. Han var veldig fornærmet på Israel, og sa til dem: «Nå kan dere ha det så godt! Fra nu av vender jeg meg til et folk som bare venter på min assistanse og hjelp. Og de vil stå med åpne armer og hjerter og helt sikkert si: Kan du begripe at Israel kunne være å dumme?»
Lørdag, 8. oktober 2022
AV AAGE SAMUELSEN
Klippet fra Vekkeropet nr. 2 – februar 1983
«I SKAL FÅ KRAFT», Ap. gj. 1, 8
Disiplene, som hadde vært sammen med Jesus i vel tre år og sett alt som skjedde, ville – om de hadde levd i dag – ganske sikkert vært blant dem som sier at vi har den Hellige Ånd uten å ha fått den. For faktum er at mange i dag – uansett kirkesamfunn – tror at de har fått den Hellige Ånd uten å ha fått oppleve den spesielle kraft som Jesus sa de skulle få.
Disiplene kunne rose seg av veldige mirakler, sammen med Jesus, enda de ikke hadde fått den Hellige Ånds kraft. Jeg har mange ganger hørt både prester og predikanter fortelle om veldige opplevelser med Gud, uten å ha fått den spesielle kraften: Dåp i den Hellige Ånd og ild.
I vekkelsen i Samaria fikk de se herlige ting skjedde, de kom til troen, og de ble døpt i vann. Mange helbredelser, tegn og under skjedde, og det var stor glede, men de manglet en spesiell ting. Og når Peter spurte dem: «Har I fått den Hellige Ånd efter at I kom til troen?» Så svarte folket: «Nei, vi har ikke engang hørt at den er kommet.» Da la Peter og Johannes hendene på dem, og de begynte å tale i tunger og høylydt prise Gud.
Det er vår plikt å spørre om de har fått den spesielle opplevelsen etter at de er kommet til troen: «Har I fått den Hellige Ånds kraft?»
Jeg vil gjerne benytte et dagligdags bilde, som ofte blir omtalt i massemedia, og som har skapt protester og voldsomme demonstrasjoner: Kraftutbyggingen i Norge. Når det kom på tale om å binde de veldige kraftressurser vi har i store reservoarer, for å tilføre, og endog eksportere kraft, lys og varme til hver enkelt husstand både i og utenfor Norge, skrikes det veldig opp om ødeleggelse av den vakre naturen som vi har hatt i årtusener, og som er fredet.
Det samme skjer også på det åndelige området. Vi har det så fint her, så vakkert og idyllisk. Vi tillater ingen å ødelegge alt det vi gjennom årtusener har tatt vare på. Vi tillater ingen å komme inn på våre enemerker, å ødelegge våre tradisjoner med sin «bulder og brak-forkynnelse». Men det er nettopp den vekkelse vi trenger i dag: Den Hellige Ånds kraftvekkelse! Det er bare den som kan tilføre hver husstand her i landet åndelig lys og varme. Les mer på neste side ....
Tirsdag, 16. august 2022
AV AAGE SAMUELSEN
Fra Vekkeropet April 1980
Under en samtale jeg hadde med to brødre i en pinsemenighet, kom det gamle spørsmålet opp igjen som til alle tider har vært synlig i alle
pinsemenigheter, nemlig de to fraksjoner: Fornuftskristendom og den spirituelle.
Jeg skjønte under samtalen at den er like fremtredende i dag som den alltid har vært.
Det merkverdige er at den bevegelse som ble født i det åndelige og ekstatiske, grunnet på tro med himmelske Guds-åpenbaringer, har falt i hendene på fornuftsbegreper som kveler ethvert åndelig utslag, fordi fornuftspredikanter og menneskevalgte eldstebrødre dominerer fullstendig fornuftsfraksjonen.
Fornuften har alltid, sammen med forretningsånden og intelligensen, hatt sin klamme hånd over menigheten, og vokter over ethvert tilløp til åndelige innslag. Skulle et møte komme inn i en ekstatisk retning blir det ganske snart stoppet av hensynsløse fornuftsvandaler. For dem er det mer om å gjøre å ha anerkjennelse av byens autoriteter og religiøse samfunn, som ligger på samme linje, enn å ha innslag ifra himmelen.
Hva kan grunnen være?
1. For det første, ved åndelige innslag må fornuften finne seg i å stille seg bak den Hellige Ånd, og dermed mister fornuftspredikanter og fornuftseldstebrødre fullstendig makten. De blir avkledd og nakne ved den Hellige Ånds kraftige innslag.
2. Fornuftsforkynnelsen, med sine hensyn i øst og vest, som bukker og skraper for helst de høye herrer blir demontert og mister effekten.
Det er vemmelig å høre på predikanter som for vinnings skyld preker folket til lags. Når vekkelsen kommer kan de ta seg god tid til å avvente begivenhetens gang, for så å slå ned på det som ofte skjer i vekkelser, menneskelige svakheter. Vi har jo et typisk eksempel i Galater-menigheten, som etter å ha opplevd en mektig Kristusvekkelse ved Paulus forkynnelse, fikk besøk av lovlærde predikanter som med sin plattfot-vantroforkynnelse tråkket ned alle åndelige innslag.
Jeg opplevde det selv utallige ganger i pinsebevegelsen, hvor hensynsløse slike predikanter kunne være. De reiser rundt med vesken full av velbrukte og velskrevne fornuftspredikener, med utspekulerte emner så som:
· Farene i enhver vekkelse
· Svermeriet i vekkelsen
· Spekulasjon om hvem Antikrist er
· Kan vi vente Kristus nå? Osv. osv.
Og den som ikke er våken sluker alt rått som disse frynsete rundetraverne flyr rundt med. Og legg merke til at slike predikanter alltid holder seg ute i periferien av enhver vekkelsesform, for så å steppe inn med sin loviske Smithe-forkynnelse.
Hva skal man da gjøre med slike noen? Kan man rolig stå og se på at slike sjele-mordere opererer uhindret uten å ta igjen? Nei, selvfølgelig ikke! Man må være like beinhard og hensynsløs for å forsvare evangeliets åndelige sannheter, og ikke nøle et øyeblikk med å si dem sannheten og stemple dem for det de er.
Hadde det vært predikanter og brødre som om seg selv viste at de hadde menneskelige svakheter, og behøvde Guds nåde hver dag, da var de heller ikke noen fare for vekkelsen. Men fordi disse er meget farlige bør man også være på vakt. Fortsettelse neste side .....
Ansvarlige redaktører:
Synnøve M. Karoliussen
May-Britt Hansen
