Aktuelle artikler
Tirsdag, 27. mai 2025
DE HADDE ALT FELLES – AP.GJ. 2, 44
ARTIKKEL AV AAGE SAMUELSEN
Skien, 1986
Det som har undret meg så lenge jeg har vært predikant er hvordan alle kirkesamfunn i Norge er så travelt opptatt med å markere for det norske folk at de elsker hverandre – ved å holde såkalte fellesmøter. Hadde det ikke vært bedre om de dannet én kirke dersom de elsker hverandre så høyt som de gir uttrykk for?
Men det er bare selvbedrag, og et skinn av hykleri, da det er en kjent sak – i alle fall blant predikantstaben i disse fellesmøtene – at det hersker stor uenighet i den bibelske lære.
De kan f.eks. ikke forkynne den bibelske læres dåp, da det er enighet om at dette er et stridsspørsmål. Og det er sannelig sant.
Dersom jeg skulle gi etter for den lutherske, falske barnedåpslære har jeg tapt slaget, og har ingenting på en prekestol å gjøre. Det er også stor uenighet om den Hellige Ånds dåp med tunger som tegn. Noen mener at de har fått den Hellige Ånd i omvendelsen, andre at de fikk den i barnedåpen. Noen mener at de kan få den Hellige Ånd uten å tale i tunger, men det er loddrett løgn alt sammen!
Den Hellige Ånd vil alltid ytre seg når den kommer inn i et menneske, og det gjør den ved forskjellige tungemål. Jesus sier i Joh. Ev. 15, 26: «Når talsmannen kommer, som jeg skal sende eder fra Faderen, sannhetens Ånd, som utgår fra Faderen, han skal vidne om mig. Men også I skal vidne …». Til og med pinsepredikanter farer med den vranglære at man kan være åndsdøpt uten å tale i tunger. Også dette er blank løgn!
Men det står i Ap.gj. 2, 44 at de hadde alt felles, også læren som Jesus befalte dem: «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet.»
Fellesmøter er ikke noe annet enn et skalkeskjul for sin vantro, og et bedrag overfor offentligheten. Det er umulig å forene olje og vann. Når det gjelder helbredelse ved bønn så har de en felles lære; og det er at Gud fikk ikke gjort nok ved sin sønn Jesus og hans verk på Golgata, derfor har han hatt legevitenskapen i bakhånden for «å hjelpe sin menighet i tilfelle hans fullbrakte verk skulle svikte».
Men det viser seg at aldri har legevitenskapen avslørt seg så grundig som nettopp nu. Aldri har tablettmisbruket vært så stort, og aldri har det vært så mange syke. Legevitenskapen har heller aldri gjort så mange tabber som den gjør i dag, og selv da holder pinsevennene fast ved at Gud bruker leger. Det er loddrett løgn ifra helvete!
At verdens barn må ha legevitenskapen er fordi de ikke har noget annet, men troen på det Jesus har gjort er ikke nok for den religiøse hopen. Den har besmittet også de mest trofaste venner.
Det var tolv speidere som Josva sendte inn i landet, men bare to av disse var det en annen ånd i: Josva og Kaleb. De andre ti besmittet en menighet på mellom to og tre millioner mennesker, og alle døde i ørkenen. Det er presis det samme som hender i dag. De tar liv av trosforkynnelsen, saboterer og raser mot helbredelse ved tro på Jesu sår. Det er umulig å forene vantro med tro, derfor skiller de seg ganske klart ut i dag. Derav kommer også fellesmøtene som de ganske enkelt kaster en skinnhellighetskappe over.
Om Jesus og disiplene skulle komme i dag og forkynne det budskap de forkynte på sin tid, ville de blir drept i vårt vakre kirke-Norge. Jeg sier dette på grunn av erfaring. Jeg er en realist, uten fanatisme, jeg priser Gud uten hysteri og vil gjerne at Guds folk skal bli restaurert som i fordums tid. Men vi har så mange riksantikvarer som vil frede menighetene, og bestemme hvordan Guds menighet skal se ut – uten anstøt. Likesom jeg nektet riksantikvaren i å frede hotellet, og fikk dem til å innrømme at det var verneverdig, således kan heller ikke Gud på nogen måte frede sitt tempel. Jesus sa: «Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid.» Luk. 12, 51.
Vi kjemper for den tro (som er fullt ut verneverdig) som er overgitt oss, ikke med skinnhellige sukkersøte prekener som klør folket i øret, men prekener salvet av den Hellige Ånd. Derved blir all teologi, fariseerisme og hykleri avsatt. Ikke én bit av kjøttet får så mye som en millimeter innpass i Guds rike. Utstuderte, forvrengte og sataninspirerte teologiske utbroderinger blir avslørt der hvor Fader, Sønn og den Hellige Ånd dominerer. De har aldri gått på akkord med det falne menneskes tankebygninger. Artikkelen fortsetter på neste side ...
Onsdag, 14, mai 2025
ARTIKKEL AV AAGE SAMUELSEN, hentet fra Vekkeropet nr. 4 – 1984.
At dette seminaret blir tillatt i Norge under de tilstander som nu råder mellom araberlandene og Israel er ikke bare en skam, men det er også å sette seg utover det Gud har bestemt for sitt folk Israel. Han gav nemlig et evig løfte til Abraham om det land som de med fulle rettigheter har inntatt. De personer som har tatt initiativet til dette seminaret er først og fremst uvitende om Guds plan med sitt folk. Dessuten engasjerer de seg i araberne hat og utryddelesplaner av Israel.
Disse planene er mer eller mindre offentlig erkjent av samtlige araberland. At Syria, sammen med Iran (Persien), er av de sterkest engasjerte land i hatet mot Israel er av gammel dato, og går flere tusen år tilbake i tiden.
Vi kan gjennom Mosebøkene og utover i Bibelen lese om disse lands utryddelsesplaner av Israel. Dette hatet blusset opp igjen i 1948 da FN, med Sovjets samtykke, men mot sin egen vilje, stemte for å gi staten Israel full status som egen stat. Det hersker ingen tvil om at det var Gud som stod bak dette.
Jeg har tidligere vært inne på at striden om Libanon (som er en del av Israels landområde) bare blir mere intensiv. Da Josva – med sitt folk Israel – stod i ferd med å innta det land Gud hadde gitt Abraham sendte han speidere inn i landet, og de nådde frem til Jeriko. Da de om natten ble mottatt av skjøgen Rahab fikk kongen i Jeriko greie på dette og ville ha dem utlevert, men Rahab skjulte speiderne. Så sier hun noe forunderlig: «Jeg vet at Herren har gitt eder landet, og at redsel for eder er falt på oss, og at alle landets innbyggere forgår av angst for eder.» Josva 2, 9. Fordi hun skjulte disse speiderne ble hun ikke bare reddet, men også innlemmet i Jesu slektregister, der heter hun ikke skjøgen Rahab, men kun Rahab.
Når uvitende mennesker sammenkaller til et slikt sentimentalt seminar burde også det norske folk forstå at de gjør seg skyldig i en stor urettferdighet, både ved å sympatisere med arabernes terrorhandlinger, og å gå imot Guds pakt med sitt folk Israel – den pakt som intet menneske på jorden kan rokke ved.
Det er Guds testamente til sitt folk, den pakt som intet menneske på jorden kan rokke ved, og er underskrevet av den høyeste myndighet og autoritet i verden: GUD SELV!
Satans plan ved å utrydde 6 millioner jøder under den annen verdenskrig, hvis grusomheter savner sidestykke i historien, kunne ikke hindre Guds plan om å gi Israel sitt tapte og røvende land tilbake.
Det er vår plikt, som kristne, med den opplysning vi har fått i Guds ord, å gi vår fulle støtte til Guds eiendomsfolk Israel. Dette stakkars folk som er omringet av 90 millioner (1984 – red. anm.) araberes hat.
Gud har bestemt, fra før verdens grunnvoll ble lagt å gi sitt folk alle rettigheter, og med sin autoritet gi dem sin fulle støtte og beskyttelse. (…)
Det må ikke engang finnes grobunn for sentimentale følelser, slik som antipati og sympati. Man må ha en klar innstilling og en bibelsk forståelse av konflikten mellom araberne og israelittene. DETTE ER EN RETTFERDIG DOM.
LES OGSÅ ARTIKKELEN: HAR ISRAEL OKKKUPERT PALESTINA?
Onsdag, 9. april 2025
Søndag, 23. mars 2025
AV AAGE SAMUELSEN
HENTET FRA MARAN ATA-BLADET NR. 9 – SEPTEMBER 1964
I nær sagt alle samfunn er man skjønt enige i at det trengs nye impulser i de kristnes rekker, noe som kan skake opp verden og vise dem at Jesus lever.
Men på hvilken måte skal det skje? Og hvorfor skjer det ikke som Bibelen sier?
Vi har da forkynnelsen, sier mange. Vel, da må skylden ligge hos Gud. Det er jo ganske lett å legge skylden på Gud for å dekke over sin egen vantro. Jeg leste i et lite kristent blad at pinsebevegelsen – over hele verden – nå tellet 10 millioner pinsevenner. Men hva slags pinsevenner? Her i Norge skal det være omkring det samme som Gideons hær hadde før Gud skillet ut ved vannene. Tallet er bra, men ikke overbevisende. Når tallet ble redusert til 300 begynte miraklene. Gud gjør ikke mirakler etter menneskelige beregninger, men ved troens forkynnelse, ved troens vitner. Det er trosvitner verden trenger i dag, ikke eksperter i talemåter og bibelske utlegninger, de har vi i drøssevis av.
I disse dager er de kristne delt i to: Den ene fløyen – majoriteten – er de vantro. Minoriteten er de som tror. Dette er et sørgelig faktum, men dog sant. En vantro predikant har alltid problemer med å få noe til for Gud. Han sysler alltid med tanken om en vekkelse som kan gå sømmelig for seg, som vekker minst mulig oppsikt og forargelse. Derfor får han heller aldri til noe, og derfor spør heller aldri noen etter ham. Det står om Jesus – etter at han var salvet av Gud – at han begynte å gjøre tegn og under og å lære. Han var en mirakelpredikant. Etter at disiplene ble salvet av Jesus ble de mirakelpredikanter av dimensjoner.
Deres enkle budskap var et salvet budskap som skaket hele jødeland. Dette ble etterfulgt av bråk, hån, spott, forfølgelser og mord, men som også resulterte i omvendelse, dåp i vann og Ånd, tegn, under og mirakler som historien aldri hadde sett maken til. Artikkelen fortsetter på neste side ...
Søndag, 23. mars 2025
RAPPORT FRA SKIEN - AV AAGE SAMUELSEN
FRA MARAN ATA BLADET – SEPTEMBER 1964
Etter en ganske hard prøvetid som har gått over menigheten, opplever vi i dag ikke bare en åndelig stabilisering og fornyelse, men endog vekkelse idet sjeler blir frelst, døpt i vann og Ånd. Vi ser at mange av de kjære venner som ble ført bak lyset ved sladder og baktalelser, og som derfor forlot menigheten, igjen besøker møtene. At pinsemenigheten håpet på et sammenbrudd og en hel del adoptivbarn, som de skulle oppdra til snille pinsevenner, betenkte ikke Morgan Kornmo seg for å skryte av på Hedmarktoppen i sommer. Men jeg tror neppe at de som virkelig er Maran Ata i hjertet vil sette seg i et stivt og høykirkelig pinsesamfunn. De ville kun bli godtatt som benkefyll, med Maran Ata-merkelapp på seg.
Men også Gud vet dette, derfor gjester han oss på ny. Det er herlig å se voksne karer komme frem og gi sitt hjerte til Jesus, bli døpt i vann og Ånd. Møtene er fylt med lyttende skarer og flere tusen har besøkt frilufts-dåpene vi har hatt, og som vi også kan lese om i landets aviser. Gud våker over sitt verk. Pinsebevegelsen i brytningstiden og Maran Ata i dag har intet tilfelles med Pinsebevegelsen i dag. Til eksempel vil jeg her ta med et utdrag fra Barratts erindringer om pinsevekkelsens tid.
26. november 1909 i Studenthuset, mens Barratt talte: «Store stener ble kastet inn gjennom vinduet og fyllingen på et par dører ble slått inn. Politiet måtte rydde salen, møbler ble slått i stykker og urostifterne gikk løs på hverandre i et vilt slagsmål. Avisene skrudde sinnene i folket opp til raseri med overskrifter om «religiøst vanvidd». Urostifterne ble selvfølgelig mer oppildnet, så det ble spetakkel over alt hvor Barratt kom.»
Dette er temmelig likt Maran Ata i dag. På samme måte som de høye herrer innen Pinsebevegelsen stiller seg til Maran Ata i dag, ville de stilt seg overfor Pinsebevegelsens første vekkelsestid. De har gjennom NTB tatt avstand fra Maran Ata, og har på store konferanser stemplet det som skjer i Maran Ata som «fra helvete» og et «djevelens verk» . Det er så fryktelig at man nesten ikke tror det er sant, hvis en ikke hadde hørt det av pinsepredikanter som selv har vært til stede og som reagerte ganske kraftig mot de store herrers spott mot det herlige verk som Gud gjør gjennom Maran Ata.
Hvordan kan de ønske «djevelens verk» velkommen i Pinsebevegelsen? Jeg våger å påstå at det ikke er mindre enn en anerkjennelse av Maran Ata som et Guds verk, men som de ikke vil anerkjenne før de har det innenfor deres vegger, får kontrollert det, og lagt det i lenker.
Den forakt og forbannelse Pinsebevegelsen har lyst over Maran Ata-vekkelsen skulle neppe friste noen til å gå inn der for smått om senn å dø en stille død. Man må da en gang for alle finne seg i at Maran Ata er kommet for å bli, ja til og med se at mange innen Pinsebevegelsen, som lengter etter den herlige friheten, forlater deres rekker og går over til Maran Ata. Det er tusener av pinsevenner som er Maran Ata i sitt hjerte, og som før eller siden vil sprenge seg vei ut av stivheten. De tusener som samler seg til Maran Ata-møtene går aldri dit hvor det ikke er noe. Når vi ser de store massene på møtene i Skien, og ser hva Gud gjør, så må vi prise Jesus, han som sa; «Se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende.» Det er seier i Jesu navn. MARAN ATA.
