Aktuelle artikler
Onsdag, 26. august 2026
AV AAGE SAMUELSEN
Sendt avisene 28. april 1982
I de årene jeg har vært predikant har min største kamp for sjelers frelse vært kampen mot den religiøse hopen, som har stått i veien for evangeliets fremme med et så gedigent intrigespill at til og med Satan står måpende overfor deres råtne spill.
Når Jesus sier i Joh. 17, 16: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden», og i Joh. 15, 19: «Var I av verden, da vilde verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.»
En har så lett for å si at verden – det er dem som ikke tror på evangeliet, men faktum er at de fleste av de som kaller seg frelst tilhører nettopp denne verden. Derfor har de laget seg et annet evangelium, og derfor har de dannet seg sin egen kirke og sin egen menighet, med hvert sitt forkvaklede syn; og som når Gud begynner å virke på sin mektige måte viser seg å være de verste motstandere av sannhetens budskap.
I alle år, både blant pinsevenner og andre venner og uvenner som opptrer for offentligheten med sitt fordreide religiøse glis, har de hilst hverandre med et «god dag broder, god dag søster, det var gildt å se deg.» Jesus sa: «Se, jeg sender eder som får midt iblandt ulver», og det er disse ulvene som står ferdig til å rive et Herrens vitne i stykker, og etterpå – når offeret er fortært – sleike seg om kjeften med sine sleipe og falske tunger, for så å takke Gud og forkynne høyt og tydelig: «Gud elsker alle (som er enig med oss!)».
Jeg har nyss nu (1982 – red.anm.) søkt om konsesjon for nærradio, og alt lå til rette. Så får jeg høre at konsesjonen er blitt avslått. Jeg kontaktet departementet hvor de selvfølgelig unnskyldte seg med at det var bare en viss kvote, og selvfølgelig vil ikke jeg komme med i den kvoten. Men jeg visste bestemt at det var andre årsaker. Dette fikk jeg bekreftet gjennom min advokat. Grunnen var; en såkalt kristen gruppe i Kristiansand, hadde ved telefon og brev til departementet advart mot å gi konsesjon til meg. Og dette tok departementet hensyn til. De hadde ikke regnet med at jeg skulle få greie på grunnen. Jeg har i alle år kjempet imot NRK-monopolets religiøse søppelkasse, hvor den ene hykler-prest og hykler-predikant etter den andre i årtider har servert sine søtsuppepredikener med løgn og fanteri.
Når vi nå har fått en borgerlig regjering, og det blir gitt dispensasjon til nærradio, er de utallige religiøse retningene straks i fyr og flamme for å tilrane seg sine egne stasjoner for å spy ut sitt falske evangelium.
Og igjen er disse ulvene på ferde for å hindre at det jeg står for, som ingen predikant i Norges land, uansett farve, kan motsi. Men fordi at jeg går imot deres løgn, falskhet og hykleri, fordi jeg har gjennomskuet dem for mange år siden, hater de meg av hele sitt hjerte. Og jeg må istemme med Jesus i Joh. 8, 40: «Men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud.»
Jeg vet også med bestemthet fra helt sikre kilder at den slags komplott, så som baktalelse og advarsler mot meg og min virksomhet, med hån og sjikane florerer innen pinsemenighetene, inspirert fra høyeste hold, med deres velsignelse. Jeg hadde ikke våget skrive dette hvis jeg ikke hadde beviser på det. Det er en så tarvelig, så sjofel og nedrig måte å arbeide på at norske ord har ingen dekning for en slik fremgangsmåte mot et annet menneske som ikke kan tolerere deres samarbeide med alle slags falsklærere. Jeg hadde håpet at de skulle forandre sin innstilling og sitt syn, så vi kunne arbeide sammen for sjelers frelse på bibelsk grunn, og bli fri fra bakvaskelse og mistenkeliggjøring av min virksomhet, men det ser ut som om Gud vil at jeg skal være alene og store på ham.
En har jo så veldig lett for å tro det beste, i alle fall om dem som står som representanter for sannheten, men det er vel det som har vært i veien med meg, at jeg i mange tilfeller er altfor blåøyd. Når de møter meg og mine argumenter mot dem, så sier de jo at «du skal elske dine fiender»; derved har de sagt at de er fiender.
Men hvordan kan de tenke og komme til himmelen med falskhet og hat i sitt hjerte, med baktalelse og sladder? Jeg bare spør, og overlater til dem selv å dømme en rettferdig dom; ikke over meg, men over seg selv, og få fjernet sitt slibrige spill fra sitt svarte hjerte.
Lørdag, 8. august 2026
KRISTENDOMMEN OG VERDEN
Noe av det siste Jesus sa før han ble korsfestet var: «I er i verden, men I hører ikke denne verden til. Dersom I hørte denne verden til ville verden elske sitt eget; men fordi I ikke hører denne verden til, derfor hater verden eder.» Joh. 15, 19.
Aldri i historien har de kristne vært så lik verden som i dag. I alle samfunnslag har de engasjert seg under den falske frasen: Å forbedre verden med sine ubibelske moralbegreper, uten å finne en eneste dekning i Guds ord for sine argumenter.
Aldri har de kristne skreket så høyt om å elske hverandre, men heller aldri har de forskjellige religiøse samfunn stått så langt fra hverandre på sine ubibelske plattformer som i dag. Aldri i historien har det vært prediket så meget om himmel og helvete som i dag, heller ikke har det vært bedt så mye for verden som i dag, men det har heller ikke vært så lite svar på bønn som i dag.
Under en skarlagenrød religiøs kappe er Kirkenes Verdenssamfunn dannet, for å kaste blår i øynene på en uvitende verden. I politikkens hatefulle verden har de kristne – med sin religiøse fanatisme – infiltrert seg som aldri før, under påskudd av å demme opp for den forferdelige umoralen i vårt land, og ellers i verden. I u-landene herjer fattigdommen, millioner sulter og dør i hunger og pest, protestanter og katolikker hater og dreper hverandre i Guds navn.
I filmverdenen boltrer de kristne seg, danser i vilden sky til pengegaloppen og synger: «Deilig er jorden», og takker Gud for sine luksuriøse hjem, biler, båter og siste skrik i hytte på fjellet, mens de under krokodilletårer synger: «Han kommer snart». Paven oppfordrer de rike land til å hjelpe de fattige land, mens de selv drukner i ufattelige rikdommer.
Frimurerne – de har også Gud som sitt skalkeskjul for sine lyssky transaksjoner og utnyttelse av andres eiendommer – uten hensyn til de tragedier som følger i deres kyniske spor. Omkring 60 statskirkeprester er medlemmer av denne mystiske, gemene hop (NB: 1978-tall, red.anm.). De har infiltrert seg i alt som heter mammon. De norske TV-seere ble konfrontert med dem i programmet «På sparket», med Per Ø. Heradstveit som programleder for noen år siden. Da programmet ble for avslørende, ble det på en snedig måte stoppet.
Alt dette heslige spillet som kamuflerer seg bak navnet Gud og kristendom, men som hyler, skriker og danser rundt gullkalven, har allerede helvetes stempel over seg. I Joh. 1. brev, kap. 2, v. 15 står det: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden. For dersom noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham.» Forts. neste side ...
Publisert 30. juni 2026
I GUDS ORD: FRYKT IKKE
ARTIKKEL AV AAGE SAMUELSEN
Så mange som Guds løfter er – som er stillet til vår disposisjon – og dersom vi tar dem til inntekt skulle frykt være langt borte fra oss. Han sier det David, om vår siste fiende – døden:
«Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig.»
Gud har ikke gitt oss fryktens ånd, men kraften, kjærligheten og sindighetens ånd. Den frykt som ligger over hele verden i dag har aldri Gud gitt oss. Men Satan, igjennom onde mennesker, skaper en frykt som lammer land etter land. Det er frykten over det som skal ramme jorderike. Men vi har ikke her en blivende stad, vi søker den tilkommende.
Jeg har ofte tenkt på den ro som hvilte over de gamle profeter, profetinner og over Guds folk i Det nye testamentet og fremover; så var det fordi de så inn i fremtiden, hvordan det skulle gå med denne verden, og at Gud hadde gitt dem løfte om et bedre sted som aldri skulle forgå.
Det er veldig lett å bli grepet av frykt dersom en ikke har et klart blikk på hva som gjør oss i stand til å holde ut i trengsler, og den Hellige Ånds åpenbaring til å overvinne frykten. Det står om Abraham: Mens Lot løp for livet til Soar, stod Abraham stille for Guds åsyn.
Når vi ser oss selv i lys av evigheten blir frelsen i Jesus Kristus så uendelig stor at vår fatteevne ikke greier å følge med. «Hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu?» Av de milliarder på milliarder som er gått inn i evigheten uten håp, og uten Gud, blir vår takk og pris til ham så liten i forhold til det han har gjort for oss, og med oss. At jeg virkelig kan stole på at han utvalgte meg i sitt fullkomne frelsesverk, og at intet kan skille oss fra Gud i Kristus Jesus. Gang på gang, i både Det gamle og Det nye testamentet står det om de hellige at de ikke fryktet det som skulle møte dem her i livet. De visste at det var en overgang til den ufattelige herlighet som venter dem som tror på Guds frelsesverk.
Et av de sterkeste våpen som Satan har er frykt, og det er en åndsmakt som skaper frykt over alt. Det er frykt nær sagt i alle livets sider om hvordan det skal gå med oss. Frykt for vårt materielle utkomme, frykt for venner som vi ikke kan stole på, frykt for et dårlig renomme, frykt for sykdom og sist, men ikke minst: Frykt for døden, vår siste fiende.
Men i Bibelen står det «FRYKT IKKE» 365 ganger – ett «FRYKT IKKE» for hver dag. En kunne skrive mange sider om Guds beroligende ord til oss i alle situasjoner: FRYKT IKKE!
Det er om å gjøre å vite hva en tror på og ikke vandre hit og dit i en hvileløs vandring, men gjør som Paulus sier: «Vi vandrer i tro her og ikke i beskuelse.» Det er så lite verdt det vi tar vare på, som skulle være til fordel for kjøttet, og som vi er så redd for å miste, men som vi en dag allikevel må reise ifra. «Hvad gagner det vel et menneske om han vinner den hele verden, men mister sin sjel i evig fortapelse?»
Hold fast på det du har, stol på det Gud har sagt, tro at Jesus kommer for å hente oss hjem til den evige bolig. La ikke frykten overmanne deg når vanskelighetene kommer. Ha blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender. Så om du enn skulle vandre i dødsskyggens dal, så frykt ikke for ondt. Han er din kjepp og din stav, de trøster deg, og du skal bo i Herrens hus i hele evigheten. AMEN.
Publisert søndag, 14. juni 2026
PRESSENS MENINGSLØSE ANGREP
Klippet fra boken «Herrens glade trubadur»
AV AAGE SAMUELSEN
Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at pressen i sin helhet var så gjennomsyret av hat mot det frigjørende evangelium. Angrep på angrep haglet over meg i
flere år, med de mest halsbrekkende påstander og løgner om møtene.
Jeg innrømmer gjerne at jeg var dum, som alene tok kampen opp mot en slik horde av hemningsløse motstandere. De verste var arbeiderpressen, spesielt Telemark Arbeiderblad, som i sine fantastiske og hatefulle angrep gikk langt over ærekrenkelsesgrensen, og hisset opp folk til direkte opprør i møtene mine. Mer enn en gang ble det store tumulter. Som nevnt før, til og med fylkeslege Hans H. Tjønn oppfordret ungdommen offentlig til pøbelstreker, så politiet i Skien – gjennom avisene – måtte advare fylkeslegen mot hans tarvelige oppførsel.
Når jeg tenker på alt dette i dag, og hvor lite hjelp jeg fikk fra de såkalte brødre, kan jeg knapt begripe at jeg fremdeles er i stand til å holde møter. Den psykiske torturen jeg og min familie måtte gå gjennom kan bare sammenlignes med Sovjet-metoder i dag. Men det mest hårreisende var at selv pinsevenner kom på møtene for å lage bråk, hånet meg og spottet meg, mens den hyklerske kjeften deres – i egne møter – var full av falsk og klissen «kjærlighet».
Jesus sa til disiplene en gang – om de som ville forfølge og ødelegge dem – at de derved tror de gjør Gud en tjeneste. Jeg har mengder av avisutklipp, fylt med glødende hat, utskjelling og ærekrenkende beskyldninger som kan sammenlignes med forfølgelsen av jødene under krigen, og de opposisjonelle i kommunistregimet i dag. Dette har skjedd i det deilige statskirkelige Olav den Helliges Norge.
Jeg vendte meg i fortvilelse rundt gang på gang, og tenkte: «Hvem vil hjelpe meg?» Det står et ord i Pred. 10, 8.: «DEN SOM RIVER ET GJERDE KAN BLI BITT AV EN ORM.» Det har jeg sannelig fått erfare i rikt monn. Hvem var så opphavet til denne intense hetsen? Jo, den kom fra selveste geistligheten og de religiøse menighetene. Fra teologer og professorer i kirkehistorie som pryder seg med flotte titler, men som er fulle av alskens djevelskap og uhumskheter.
Det er denne religiøse kvelerslange som bukter seg rundt hele Norge, og når solen (Kristus) i forkynnelsen stiger og stiger og stiger mot troens himmel, våkner den til liv av den intense Hellige Ånds varme. Med den erfaring jeg i dag sitter inne med må ingen religiøse lærde komme til meg med sitt sentimentale kliss og sludder. Jeg forakter dem av hele mitt hjerte! Jeg tror ikke en tøddel av deres ordgyteri. Hensikten med det jeg skriver her er å konfrontere både Storting og regjering, helsedirektorat og den norske presse med deres hatefulle innstilling til en levende trosforkynnelse, og en advarsel om at deres synd sover ikke! Det som skjer i vårt land i dag – av kriminalitet, alkoholisme og narkotikamisbruk er en følge av deres holdning og det de har gjort. Men det er også en advarsel til dem som vil reise ut med sannhetens budskap at de aldri vil oppnå vekkelse uten at demonene fra helvete vil ruste seg til krig.
Du må regne med forfølgelse, hån og spott dersom du er ærlig i ditt hjerte og din munn. Den såkalte «broderring» som opererer i vårt land, hvor også pinseforstandere er blitt lokket i fellen, er åndelig sett null verdt. Jeg forstår ikke hvordan disse – med hver sin lære – kan hykle med hverandre på den måten. Er det underlig at mennesker utenfor kirker og bedehus ryster på hodet av slike falske skuespill? Det var dette Jesus hadde å kjempe mot, likeså disiplene og millioner etter dem. Derfor er det heller ikke underlig at pressen skriver så vakkert om dem, de er som late hunder som ikke gidder å gjø. Dog er det en ting som trøster meg, nemlig at slik noe aldri vil få plass i himmelen. Takk og lov! Der er det ingen stor, større, størst. Der er alle titler borte, «geistlige» finnes ikke der, heller ikke falske andakter og hyrdetoner. Der er vi alle like; frelst av nåde, fri fra verdens kommende dom.
Om vår jordiske hytte ødelegges, så har vi en fremtidig bolig i himmelen, og det er det som fyller mitt hjerte med grenseløs glede. Ikke over at verden går sin undergang i møte, se det vet vi, - men over at våre navn er skrevet i Livsens bok med Guds finger.
Vår kamp her nede er ikke en kamp for jordiske ærestitler, menneskers hyllest eller prestisje, men en kamp for det liv som Gud gav oss gjennom sin sønn Jesus Kristus. Han gav Ånden til evig pant i våre hjerter, på den herlighet som venter dem som i barnslig enfold kjempet troens kamp til seier.
Søndag, 31. mai 2026
HAR ISRAEL OKKUPERT LANDET?
Når det hevdes i vide kretser i dag, også gjennom massemedia, at Israel har okkupert deler av Palestina, så har det ikke det minste fnugg av sannhet i seg. Likeså lite som det er sant at vi – det norske folk – skulle ha okkupert vårt eget land i 1945 etter at fienden hadde okkupert det i fem år.
Da Gud gav løftet til Abraham; 1. Mos. 13, 14-18, stod han som den øverste myndighet – både i himmelen og på jorden – bak sitt løfte om at Abraham og hans ætt etter ham var arvinger til det land som de nu tar tilbake.
Vi vet at Det gamle testamentet er over alle jordiske lover, som ingen kan rokke ved, og som har full juridisk rett og gyldighet den dag i dag. Og når Israel inntar det land som er lovet dem av Gud er det ikke en okkupasjon, som fienden så høyt skriker opp om, og som skaper konflikter over hele verden, men en rettmessig eiendom som de ved Guds lov, ved et underskrevet testamente av Guds egen hånd, nu inntar.
Det stykke land som de har inntatt på Jordan-siden er Israels gamle landemerker – Judea og Samaria. Dersom vi går til Josvas bok, kap. 15, har Gud klart og tydelig satt grensene for hvor langt landet er Israels rette eiendom.
Det hat som er i ferd med å velte over Israel – ved falske beskyldninger – er jo ikke av ny dato, det har holdt seg vedlike helt fra den dag da Gud – ved sin lov – gav Abraham det løfte: «Dette landet er ditt, og din ætt etter deg.»
Den kommunistiske ånd som fyrer opp under arabernes hat til sine halvbrødre, Israel, er et påskudd for selv å komme ned og hærta landet og tilintetgjøre Guds eiendomsfolk Israel. Det står om Abraham at da han gjorde gjestebud for Isak ble Ismael (araberne) full av hat. Dette hatet vil holde seg vedlike til det store slag i Harmageddon, da Gud skal holde oppgjør med alle Israels fiender, og Israels evige konge Jesus, Messias, Guds Sønn, skal sette sine føtter på Oljeberget, og hele verden skal falle ned og tilbede ham; han som de korsfestet, men som oppstod på den tredje dag.
Da skal det ikke være det minste tvil hos noe folkeslag om hvem Jesus var, og er. De skal samstemmig rope: «Sannelig, han er Guds Sønn.»
Når vi ser hvordan den russiske ånd opererer i dag er det ikke vanskelig å forstå at hele deres tankegang ene og alene går ut på – ved djevelsk list og falskhet – å hærta hvert eneste land i Midtøsten som grenser opp mot Israel. Og det forferdelige er at det skal lykkes dem fullt ut.
De kontrollerer nå Afghanistan, Yemen, Etiopia, Syria, Irak og nå sist Iran. Deres neste steg; Kuwait, Saudi-Arabia og Jordan, for å få herredømme over Dardanellene, den Persiske Gulf og inn til Rødehavet, hvor de vil kringsette Guds lille land og folk – Israel.
Det kan aldri bli fred mellom Israel og Ismael (araberne), dertil er arabernes hat mot jødene altfor stort, og inspirert av Satan.
Amerikansk støtte til Israel vil bli fullstendig lammet overfor en slik gigantisk demon som den kommunistiske ateistdemon. Ezekiel 38, 2-12 vil ubønnhørlig meget snart gå i oppfyllelse. Vi ser det allerede tydelig nu. Ingen vestlig kapital eller sympati for Israel kan hindre dette, ei heller noen Nobelpris. FN er bare noen nikkedokker i hendene på den kommunistiske demon. Et like ubønnhørlig faktum er det også at Israel aldri kan inngå fred med noen som ikke tilhører dere eget folk, det folk som er utvalgt til å ta sitt rettmessige land – testamentert av Gud ved Abraham – i eie.
All skrikingen om Israels «okkupasjon av Palestina» er fullstendig forgjeves. Landet er deres, gitt av Gud som en arv. Ingen nasjon kan ta ifra dem Jerusalem – Den evige stad skal en dag stå som en seiersborg og en trone for Israels Messias, Jesus Kristus. AMEN!
LES OGSÅ ARTIKLENE: HAR ISRAEL OKKUPERT «PALESTINA»? OG HAR ISRAEL OKKUPERT JERUSALEM?
LES OGSÅ ARTIKKELEN NEDENFOR SOM STOD Å LESE I AVISEN VARDEN, DEN 26. JANUAR 1978 - DEN ER HENTET FRA DEN ISRAELSKE AVISEN YEDIOTH AHRONOTH:
