Aktuelle artikler
Onsdag, 31. desember 2025
Når åndelige tørkeperioder eller nedgangstider kommer er det alltid dem som tenker på det som var i begynnelsen. Jeg tror bestemt at etter fallet i Edens have så talte Eva og Adam om hvor herlig de hadde det fra begynnelsen med Gud. De hadde herredømmet over all synd. Ingen sykdom fikk angripe dem. Dyrene smøg for dem, også Satan (slangen). De hørte Guds fottrinn og de sprang ham i møte. Alt var herlighet og glede.
Etter fallet satt de og samtalte om hvor vidunderlig de hadde hatt det fra begynnelsen, kan hende de også sa det til sine barn i den gamle stilen; «dere skulle ha vært med i begynnelsen». Det merkelige var at de hadde besøk av Gud etter fallet også, men da kom han for å skjule deres nakenhets skam.
Den samme tilstand var menigheten i Laodikea i, Joh. Åp., 3, 14.
Det som særpreger en menighets sløvhetstid er alle de kunstige og stive foreteelser i møtene og menighetslivet. Predikanten må tilfredsstille menighetens krav på alle måter. Han er jo lønnet, han må farte i øst og vest. Sykebesøk her og sykebesøk der. Utidige og uvettige medlemmer plager ham med ofte vanskelige affærer som ingen predikant kan løse, men bare de selv som har rotet seg opp i det. Det som blir igjen til bønn og innvielse for å få et budskap fra Gud, er så som så. Budskapet han skulle bringe frem for menigheten blir stivt, kunstig og uten åpenbaring. Misnøyen stiger i menigheten, selvfølgelig. Men hadde predikanten kuttet av på all fartingen omkring så hadde han fått budskap både til de friske og de syke i menigheten.
De syke i menigheten trenger ikke flyktige medlidenhetsbesøk av trette og ofte mismodige predikanter, men «troens bønn skal helbrede den syke, og har han gjort synd, så skal de bli ham forlatt», Halleluja! – slik var det i begynnelsen, og i 1. Joh. 2, 24 står det: «La det bli i eder, som I hørte fra begynnelsen.»
Samtidig som det er de som lengter etter det som var i begynnelsen, er det dem som er fornøyd med den nuværende tilstand. Deres indre tilstand krever ikke noe annet. Hvis predikanten går helt avsides med Gud, en uke eller 14 dager, for å få en ekstra glød og salvelse til åndelig hjelp for menigheten, så er slike selvtilfredse medlemmer der og spør: «Hvor er pliktarbeideren (predikanten)? De syke venter på besøk. Har han glemt de gamle? Har han glemt det sjelesørgende arbeide? Han skal være både her og der».
Dette er jo langt fra bibelsk, det er avsporing ut i det kjødelige.
Men faktum er at når en menighet kjører en predikant – en forstander – helt ned da får ikke menigheten skylden, men den stakkars predikende broder som nu ikke orker mere. Men likesom Jesus sa til sine vitner i begynnelsen: «Kom avsides og hvile eder litt», så sier han det også i dag. Husk at din gjerning som predikant ikke skal være et levebrød, men en tjeneste i menigheten for Gud. Er dine møter resultatløse, så er det din skyld. Dine prekener må være konsentrert og målbevisst, ikke en hel del rot og vas. I begynnelsen talte Herrens vitner Guds ord, drevet av Ånden, og Herren var med og stadfestet Ordet med de tegn som fulgte med.
Dersom du tretter ut en forsamling med prek opp og prek i mente da må du gå inn til Gud i bønn og be om visdom til et salvet budskap. Da sitter ikke forsamlingen og ønsker at du skal slutte, men da har du visdom til selv å slutte i rette øyeblikk.
I begynnelsen la de an på å vinne sjeler, ikke store navn eller ansiennitet. I begynnelsen lovpriste de Jesus, ikke pastorer eller predikanter. I begynnelsen lengtet de etter Jesu gjenkomst, i dag frykter mange for det. «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud». Joh. ev. 1. 1.
Jesus er begynnelsen, men også enden. Han er vårt lys. Det første Gud ropte over en død og mørk jord var: «Det bli lys!»
Det første Gud gjør i vekkelser er å fjerne det åndelige mørke, ved Ordets herlige lys (åpenbaring). I begynnelsen la de vinn på opplesningen av skriften. Men det er et faktum i dag at Ordet ofte er av underordnet betydning. Gud kan ikke stadfeste menneskelige tiltak i menigheten med tegn og under, bare sitt eget ord.
Bønn, innvielse og lesning av Guds Ord vil føre det inn i det som var i begynnelsen. Kast bort alle de kristelige romaner, og kast deg over testamentet ditt, og se hva du eier i Kristus, ta så ut dine rettigheter. Når Jesus er din vekkelse, så er vekkelsen i ditt liv i Jesus. «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja inntil evig tid.»
Lørdag, 15. november 2025
LEGEVITENSKAP – HELBREDELSE
AV AAGE SAMUELSEN
FRA VEKKEROPET NR. 7 – AUGUST 1982
Salme 119, 130: «GUDS ORD OPPLYSER OG GJØR DEN ENFOLDIGE VIS»
Det er mangel på Gudsåpenbaring som er årsaken til den store uvitenhet som råder i forbindelse med sykdom, og hvem som er dens opphav.
Så lenge vi kan holder møter, og preke om Guds kjærlighet og hva Jesus har gjort, så er det liten eller ingen reaksjon fra ondskapens åndehær i himmelrommet. Men hvis vi forteller om hvem som er opphavet til sykdommer og all ondskap, at det er Satan som står bak, og at vi kan kaste ut sykdommer i Jesu navn, da reiser demonene seg i protest og de har sine beste forsvarere i legevitenskapen og de såkalte intellektuelle.
Dersom en undersøker i Guds Ord, og ber den Hellige Ånd om opplysning, så finner vi snart ut av det er Satan som står bak all ondskap i verden, og ikke Gud.
Når til og med predikanter i ulike kirkesamfunn kan prestere å si at det er Guds vilje at vi skal være syke, er det det ikke underlig at det er så mye sykdom og elendighet blant Guds folk. Men Guds Ord gjør klart skille mellom legevitenskapen og helbredelse ved bønn.
Da Noa landet på Ararat fjell så talte han til sine sønner, og sa: «Jeg vet at dere ikke vil tro på Gud, hverken I eller eders barn i fremtiden.» Og han underviste dem i
bruken av urter, fordi som han sa: «… at de ikke ville tro på Gud som læge».
Men i 2. Mos, 15, 26 sier Moses til Israel, etter at de var utfridd fra trelldommen i Egypten: «Dersom du hører på Herren din Guds røst, og gjør det som er rett i hans øine, og gir akt på hans bud, og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på dig noen av de sykdommer som jeg la på egypterne, for jeg er Herren, din læge.»
Vi leser i Jobs bok, det 2. kap. fra 1. vers i samtalen mellom Herren og Satan, der Herren spør: «Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har flakket omkring på jorden. Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han – en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde; ennu er han like ulastelig, og du har uten grunn egget mig til å ødelegge ham. Men Satan svarte Herren: Hud for hud, men alt det en mann har, gir han for sitt liv.
Men rekk bare ut din hånd og rør ved hans ben og kjøtt! Da vil han visselig si dig farvel like i ditt ansikt. Da sa Herren til Satan: Se, han er i din hånd; spar bare hans liv.»
Her ser vi klart og tydelig hvem som slo Job med sykdom. Men i det 42. kap. det 10. vers står det: «Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han bad for sine venner.»
Vi har flere eksempler i Guds Ord. I 2. Krøn. 16, kap., vers 12 står det om Judas konge Asa at han «… blev syk i føttene, og hans sykdom blev verre og verre, men endog i sin sykdom søkte han ikke Herren, men bare lægene.»
Likeså har vi den blodsottige kvinne, som ingen leger kunne hjelpe, men ble bare verre.
Jeg har alltid fremhevet at legene er for dem som ikke tror, men helbredelse er for dem som tror at Herren er vår lege. Vi kan ikke ta det minste hensyn til reaksjon mot helbredelse ved bønn, men heller ikke forkynne at legene er Guds redskaper. Hva skal vi da med Jesus som vår lege? Heller ikke kan vi godta at det er Guds vilje at vi skal være syke. Hvis det var det, hvilken lege eller medisin kan forandre Guds vilje?
Både i Det gamle og i det Nye testamentet er det en gang for alle slått fast at Jesus kom ned her på jorden, ikke for å bifalle legevitenskapen eller medisinen, men for å ødelegge alle djevelens gjerninger, så vi ved hans sår er blitt helbredet.
«Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av Djevelen, fordi Gud var med ham.» Ap. gj. 10, 38.
Hvis det var Guds vilje at vi skulle være syke har jo frelsesverket på Golgata ingen hensikt. Da er det bare et bedrag og løgn det hele.
David stemmer i en lovsang i Salme 103: «Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!» Du får ingen sykdom til love Herren. Men vi har en som kan kaste ut av deg det som ikke kan love Herren, videre i Salmen: «Min sjel, lov Herren og glem ikke hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer, han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet, han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.» Fantastiske Gud!
Jeg blander aldri legevitenskapen og Gud sammen. Han gir ikke mennesker sin ære. Derfor er vi frimodige og gjør som Jesus befalte: «Legg hendene på de syke, og de skal bli helbredet.»
Ingen makt, hverken i helvete eller på jorden, kan hindre oss i å tro på dette. «Dette er den seier som seirer over verden; vår tro!» 1. Joh. 5, 4. AMEN!
Tirsdag, 30. september 2025
svarte Jesus henne: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna, og kaste det for de små hunder». Således visste kvinnen at helbredelse for Guds utvalgte var brødet fra himmelen. Men hun visste også at om hun fikk bare en smule av dette brødet var det nok til å løse hennes barn.Onsdag, 10. september 2025
FRA VEKKEROPET NR. 7 – AUGUST 1982
KOMMENTAR AV AAGE SAMUELSEN VEDR. EN UTTALELSE FRA KÅRE KRISTIANSEN OM ISRAELS HANDLINGER I LIBANON I 1982:
Når det gjelder synet på Israels handlinger i Libanon har man lett for å bli stemningsfylt og variere i standpunkter for og imot, og det kan som oftest skyldes mangel på et bibelsk syn på det Gud har bestemt. Derfor oppstår det også så sterke debatter for og imot.
Når noen kaller seg «pro-israelske», eller «Israels venner», så har en jo sett hvor hurtig stemningen kan skifte i utviklingen av Israels heroiske kamp for sin selvstendighet og eiendomsrett over det land som Gud for tusener av år siden lovet Israel.
Det er umulig å stoppe Israel i kampen uten å være fullt forvisset om hva en støtter – og hvorfor.
En har så lett for å blande det menneskelige inn i Guds besluttede råd. Og får man ikke Guds planer med sitt folk til å stemme med vår menneskelige fornuft drives man uvilkårlig inn i en antistemning mot Gud, etter som utviklingen går sin gang.
Men Gud sier i prof. Esaias 55, 8: «For mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier Herren.»
Her er det ikke snakk om ekstrem innstilling når det gjelder Guds behandling og planer med sitt eiendomsfolk Israel. Det er ingen tvil om at det som nu skjer i Palestina, for hele verdens øyne, er en oppfyllelse av de profetier som Gud forutsa ville skje med sitt folk Israel like før Jesu komme, gjennom sine profeter for 5 000 år siden.
Jeg skrev for en tid siden at selv om både Øst og Vest, og deri mente jeg også USA, skulle gå i mot Israels handlinger ville ikke det kunne forandre det minste på Guds planer med sitt eiendomsfolk Israel.
Når Israel innfor Gud lever etter Det gamle testamentets lover, så som øye for øye og tann for tann, og enda ikke har fått oppleve å møte sin Konge og befrier Jesus Kristus, er det ikke rett av oss å dømme Israels gjerninger. Gud selv, som har hånd om alt på jorden, skal dømme sitt folk og Gud spør ikke nutidens moderne menneske hva han skal gjøre!
Det kan ofte synes å være brutalt det Gud gjør, men Gud har for lengst sett hvert eneste menneske før det ble født inn i denne verden, både dem som ikke vil tro og dem som tror. Jeg kan ta frem et så dagligdags bilde som det å rydde i sin have; er det så brutalt å rykke opp alt ugress som vil kvele og ødelegge alle havens vakre blomster? Er det noen av naboene som har anklaget deg for det?
Når Gud er i ferd med å rydde i sin have, og rense den for alt ugress, torner og tistler, er det da brutalt å rykke det opp med rot og kaste det på ilden? Det er
nettopp det Gud er i ferd med å gjøre, både med det åndelige og det kjødelig Israel, for så til slutt å samle dem til ett i nåden Kristus Jesus.
Det som skjer, like for våre øyne, er sluttfasen for en tusenårig prosess med sitt eiendomsfolk Israel. Sentimentale følelser og stemninger kan aldri forandre Guds plan. Han har en gang for alle satt hele menneskeslekten på valg, og det valget må hver enkelt ta stilling til, og da er det det valget du selv tar som er avgjørende for ditt liv.
Og når Israel selv har tatt valget om å tjene Gud kan ingen trusler, hverken fra Øst eller Vest, hindre dem i dette. Ingen ildovn, uansett hvor het den var kunne stoppe Sadrak, Mesak og Abednego i å tjene sin Gud. Heller ingen løvehule kunne hindre Daniel i sitt faste standpunkt: Å tjene Gud!
Reagens tåpelige trusler om represalier mot Israel er like tåpelige som Bresjnevs falskhet og hykleri. Hvem som er pro-israelsk, og hvem som er Israels venner kommer så langt utenfor Guds fremtidige planer med sin eiendom Israel, de vil før eller siden falle av lasset i mangel på en indre åpenbaring om det Gud har bestemt.
Hele disippelflokken, og mange med dem, falt av fordi noen var Jesus-vennlig, og noen var pro-Jesus, men Jesus sa: «Bli i mig, så blir jeg i eder.»
Torsdag, 28. august 2025
«selv om vi ikke har det samme syn så har vi den samme Gud!» Og alle forsikrer med høye rop: «Vi skal elske hverandre.»
Når vi ser at katolikker og protestanter dreper hverandre, og tror at Gud er med på det, er det en meget dyster avsløring av løgnens evangelium. Når vi ser og vet at Den katolske kirke har tilranet seg uanede rikdommer, som det ikke går an å føre opp i tall, og landene de dominerer drukner i fattigdom, og de kaller seg for Guds stedfortredere på jorden er det den svarteste løgn ifra helvete.
