Aktuelle artikler

Onsdag, 16. september 2026

MESSER OG KRISTNE MØTER

AAGE SAMUELSEN – REDAKSJONELT

Klippet fra Vekkeropet nov./des. 1981

Det er kommet så mange spørsmål om hvordan jeg kan kombinere messer og kristne møter.  Når det gjelder messer og andre tilstelninger deltar jeg gjerne i dette for å formidle det budskap jeg tror på – hvor som helst, og når som helst.

Når trangsynte og ortodokse menigheter, med eldstebrødre og forstandere som ikke har tro for annet enn de tradisjonelle og ofte meningsløse møter, og som hindrer en vekkelse som ligger utenfor rammen av deres trangsyn, har Gud på en fantastisk måte åpnet andre veier og skapt røre over hele landet.  I nær sagt hvert eneste hjem er det daglig samtaleemne hva Gud har gjort og gjør for meg, og ved meg.  Så går jeg dit hvor Herren åpner for meg uansett hvor det er.

Vi har fått se veldige resultater som overgår all forstand.  I hvert møte kommer sjeler frem, og vekkelsen bare øker og øker.  At dette vekker forargelse og sur kritikk har jeg regnet med for lenge siden.  De kan aldri tenke seg at Gud kan gjøre noe utenom deres menneskeinspirerte tankeverden.  Jeg kunne aldri tenke meg å gå tilbake til pinsebevegelsens årgamle, tradisjonelle former og skikker, og på ny være gjenstand for den samme hets, kritikk og baktalelse fra gamle, stivbeinte predikanter som fremdeles ikke har noe annet å fly rundt med enn gamle inntørkede emner og predikener.  Jeg har tusener av venner innen pinsebevegelsen som deler mitt syn, men som ikke våger å komme på kant med diktaturet.

Jeg ser en større misjon i å gå ut til folket der hvor de er, selv om jeg skal få både hån og forakt.  Ved Guds nåde har jeg fått gå inn på steder hvor ingen prest, predikant eller forstander hverken kan eller tør våge å gå inn, og det har båret rike frukter.  Vi har fått være med og hjelpe en mengde mennesker med forskjellige problemer.  Ufrelste ringer hver dag og spør om jeg kan hjelpe dem, og jeg kan få henvise til ham som har hjulpet meg utallige ganger.  Og når vi står ved avslutningen av dette år, kan vi se tilbake på de merkeligste opplevelser.  Vi har måttet takke Gud for hver eneste dag som går, for de gjerninger han legger til rette for oss.

Det har aldri hendt i Norges eller Skandinavias historie, heller ikke i Europa, at noen har kunnet gi ut fem LP-plater på to år, og den 10. november synges den 6. LP-platen inn.  Disse kassettene og platene er nu kjent i nesten hvert hjem i Norge.

Og jeg ber Gud, at dersom Jesus drøyer med å komme, at 1982 må bli dobbelt så rikt på opplevelser, og at tusener på tusener av sjeler kan reddes for himmelen, uansett hvilken metode Gud vil jeg skal anvende, og uansett forakten fra stivbeinte og trangsynte kristne.  Gud har sagt: «La de sitte der og mugne bort!  De er blinde veiledere som sitter med gamle opplevelser i fanget, og mumler om forgangne storhetstider som aldri kommer igjen.»

Opplevelsene for oss er så store at vi må strekke oss ut etter det som er foran, og glemme det som er bak.  (…) 

Det er tiden for oss til å ekspandere på alle mulige felt, og vi vil engasjere så mange som mulig til aktiv tjeneste, det være seg både åndelig og timelig.  Vi ser frem til det året som kommer, som jeg tror vil bli så rikt på velsignelse, men også motstand mot frihetens herlige budskap.  Vi trenger all den forbønn vi kan få, og takker hver enkelt av dere for den innsats dere gjør for å hjelpe oss gjennom vanskelighetene, det er til mektig velsignelse og hjelp for oss i arbeidet.

Onsdag, 16. september 2026

REDAKSJONELT

AAGE SAMUELSEN – FRA VEKKEROPET – OKTOBER 1979

MARAN ATA-VEKKELSEN FLAMMER OPP PÅ NY!

• OMVENDELSE
• DÅP I VANN
• ÅNDENS DÅP

Da det stadig hender noe nytt hver uke, og det er rop ifra mange kanter av landet, sier det seg selv at det er umulig å etterkomme alle spørsmål.

At vekkelsen nu brer seg mere og mere forteller tydelig at folk er trøtt av det de religiøse lederne kan stable på bena av underholdning.  Møtene er fylt til trengsel, og nu sist søndag (30.09.79) i Oslo, stod folk nede i salen og ble åndsdøpt – deriblant en liten pike på 8-10 år som mottok den Hellige Ånds dåp og danset innfor Herrens åsyn.

Vi hadde også dåp i Oslofjorden, da pinsevennene lukker sine lokaler i redsel for å få den ekstatiske vekkelsen inn i sine fine herberger.  Luk. 2, 7 – siste del: «… fordi det ikke var rom for dem i herberget.»  Men de vet ikke at det er Jesus de lukker ute og ikke oss.  Men vi regner ikke med at de kjødelig-inspirerte og materialistiske lederne skal forstå hva de gjør.  En må bare si som Jesus: «Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!»  Vi kan ikke vente noe annet enn trengsel og bånd, hån og forakt, men Livets krone venter dem som holder ut i kampen.

Vi har henvendt oss til Tabernaklet i Skien, og til Evangeliesalen i Oslo, med spørsmål om å få låne dåpskummen, men fått et kaldt og kynisk avslag fra «kjærlighetens apostler.»  Men jeg minnes noe som fru Laura Barratt sa til meg etter et pinsestevne på Grue, i slutten av 1940-årene.  Hun tok meg i armen og sa: «La meg snakke med deg litt broder Aage, jeg vil fortelle deg hva Tom sa til meg før han døde: Laura, pinsevennene har utspilt sin rolle som vekkelse, det ser ut som om vi må begynne på nytt.  Men Gud vil reise opp en mann ifra rennesteinen – som vil sette hele landet på ende.  De vil forfølge ham, men Gud skal på en mektig måte bevare ham.»

Jeg hadde aldri tanke på at jeg kunne være den mannen, jeg bare håpet at han kunne komme så snart som mulig.

At pinsebevegelsen har falt i Statskirkens fallgruve er det ingen som helst tvil om.  Det er bare å håpe at brødre og søstre innen pinsebevegelsen, som ennu brenner for Guds sak, kan lage revolusjon så pinsebevegelsens toner fra 1907 og frem til 20-årene igjen kan lyde klart i landet.  De må ut av Broderringen, de må si farvel til religiøse hyklere og ta klart avstand fra Statskirkens falske lære, og forkynne den eneste dåp som er gyldig for Gud, og meddele folket den bibelske åndsdåp med tunger som tegn.

De må ta klart avstand ifra sammenblanding av legevitenskap og helbredelse ved bønn.

Det er dette som nu trenger seg frem, og som er i ferd med å flamme opp over hele vårt land.  Det er motild imot ilden fra helvete som brenner alt det kjødelige og Kristus igjen inntar den plass som tilkommer ham.  Midtpunktet i alt hva vi foretar oss.  Du kan være med å fremme dette ved en stille bønn der du er.  Jeg tror at det vi opplevde i 1950-årene blir for lite å regne mot det som er i ferd med å bryte frem.  Vi er ikke lovet noen dans på roser, men kun hat og forfølgelse, men Gud er en kjempe midt iblant oss.  Det er ikke plass for sentimentale følelser i vekkelsen.  Ingen toleranseånd har adgang der, den Hellige Ånd brenner opp alt menneskeverk.

Det er utallige av fangne sjeler som lengter etter disse toner, deres hjerte skriker etter Gud, likesom hjorten skriker etter rinnende vann.  Og Guds bekk er full av vann …!

Onsdag, 26. august 2026

AV AAGE SAMUELSEN

Sendt avisene 28. april 1982

I de årene jeg har vært predikant har min største kamp for sjelers frelse vært kampen mot den religiøse hopen, som har stått i veien for evangeliets fremme med et så gedigent intrigespill at til og med Satan står måpende overfor deres råtne spill.

Når Jesus sier i Joh. 17, 16: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden», og i Joh. 15, 19: «Var I av verden, da vilde verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.»

En har så lett for å si at verden – det er dem som ikke tror på evangeliet, men faktum er at de fleste av de som kaller seg frelst tilhører nettopp denne verden.  Derfor har de laget seg et annet evangelium, og derfor har de dannet seg sin egen kirke og sin egen menighet, med hvert sitt forkvaklede syn; og som når Gud begynner å virke på sin mektige måte viser seg å være de verste motstandere av sannhetens budskap.

I alle år, både blant pinsevenner og andre venner og uvenner som opptrer for offentligheten med sitt fordreide religiøse glis, har de hilst hverandre med et «god dag broder, god dag søster, det var gildt å se deg.»  Jesus sa: «Se, jeg sender eder som får midt iblandt ulver», og det er disse ulvene som står ferdig til å rive et Herrens vitne i stykker, og etterpå – når offeret er fortært – sleike seg om kjeften med sine sleipe og falske tunger, for så å takke Gud og forkynne høyt og tydelig: «Gud elsker alle (som er enig med oss!)».

Jeg har nyss nu (1982 – red.anm.) søkt om konsesjon for nærradio, og alt lå til rette.  Så får jeg høre at konsesjonen er blitt avslått.  Jeg kontaktet departementet hvor de selvfølgelig unnskyldte seg med at det var bare en viss kvote, og selvfølgelig vil ikke jeg komme med i den kvoten.  Men jeg visste bestemt at det var andre årsaker.  Dette fikk jeg bekreftet gjennom min advokat.  Grunnen var; en såkalt kristen gruppe i Kristiansand, hadde ved telefon og brev til departementet advart mot å gi konsesjon til meg.  Og dette tok departementet hensyn til.  De hadde ikke regnet med at jeg skulle få greie på grunnen.  Jeg har i alle år kjempet imot NRK-monopolets religiøse søppelkasse, hvor den ene hykler-prest og hykler-predikant etter den andre i årtider har servert sine søtsuppepredikener med løgn og fanteri.

Når vi nå har fått en borgerlig regjering, og det blir gitt dispensasjon til nærradio, er de utallige religiøse retningene straks i fyr og flamme for å tilrane seg sine egne stasjoner for å spy ut sitt falske evangelium.

Og igjen er disse ulvene på ferde for å hindre at det jeg står for, som ingen predikant i Norges land, uansett farve, kan motsi.  Men fordi at jeg går imot deres løgn, falskhet og hykleri, fordi jeg har gjennomskuet dem for mange år siden, hater de meg av hele sitt hjerte.  Og jeg må istemme med Jesus i Joh. 8, 40: «Men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud.»

Jeg vet også med bestemthet fra helt sikre kilder at den slags komplott, så som baktalelse og advarsler mot meg og min virksomhet, med hån og sjikane florerer innen pinsemenighetene, inspirert fra høyeste hold, med deres velsignelse.  Jeg hadde ikke våget skrive dette hvis jeg ikke hadde beviser på det.  Det er en så tarvelig, så sjofel og nedrig måte å arbeide på at norske ord har ingen dekning for en slik fremgangsmåte mot et annet menneske som ikke kan tolerere deres samarbeide med alle slags falsklærere.  Jeg hadde håpet at de skulle forandre sin innstilling og sitt syn, så vi kunne arbeide sammen for sjelers frelse på bibelsk grunn, og bli fri fra bakvaskelse og mistenkeliggjøring av min virksomhet, men det ser ut som om Gud vil at jeg skal være alene og store på ham.

En har jo så veldig lett for å tro det beste, i alle fall om dem som står som representanter for sannheten, men det er vel det som har vært i veien med meg, at jeg i mange tilfeller er altfor blåøyd.  Når de møter meg og mine argumenter mot dem, så sier de jo at «du skal elske dine fiender»; derved har de sagt at de er fiender. 

Men hvordan kan de tenke og komme til himmelen med falskhet og hat i sitt hjerte, med baktalelse og sladder?  Jeg bare spør, og overlater til dem selv å dømme en rettferdig dom; ikke over meg, men over seg selv, og få fjernet sitt slibrige spill fra sitt svarte hjerte.

Lørdag, 8. august 2026

KRISTENDOMMEN OG VERDEN

FRA VEKKEROPET – DESEMBER 1978

Noe av det siste Jesus sa før han ble korsfestet var: «I er i verden, men I hører ikke denne verden til.  Dersom I hørte denne verden til ville verden elske sitt eget; men fordi I ikke hører denne verden til, derfor hater verden eder.»  Joh. 15, 19.

Aldri i historien har de kristne vært så lik verden som i dag.  I alle samfunnslag har de engasjert seg under den falske frasen: Å forbedre verden med sine ubibelske moralbegreper, uten å finne en eneste dekning i Guds ord for sine argumenter.

Aldri har de kristne skreket så høyt om å elske hverandre, men heller aldri har de forskjellige religiøse samfunn stått så langt fra hverandre på sine ubibelske plattformer som i dag.   Aldri i historien har det vært prediket så meget om himmel og helvete som i dag, heller ikke har det vært bedt så mye for verden som i dag, men det har heller ikke vært så lite svar på bønn som i dag.

Under en skarlagenrød religiøs kappe er Kirkenes Verdenssamfunn dannet, for å kaste blår i øynene på en uvitende verden.  I politikkens hatefulle verden har de kristne – med sin religiøse fanatisme – infiltrert seg som aldri før, under påskudd av å demme opp for den forferdelige umoralen i vårt land, og ellers i verden.  I u-landene herjer fattigdommen, millioner sulter og dør i hunger og pest, protestanter og katolikker hater og dreper hverandre i Guds navn.

I filmverdenen boltrer de kristne seg, danser i vilden sky til pengegaloppen og synger: «Deilig er jorden», og takker Gud for sine luksuriøse hjem, biler, båter og siste skrik i hytte på fjellet, mens de under krokodilletårer synger: «Han kommer snart». Paven oppfordrer de rike land til å hjelpe de fattige land, mens de selv drukner i ufattelige rikdommer.

Frimurerne – de har også Gud som sitt skalkeskjul for sine lyssky transaksjoner og utnyttelse av andres eiendommer – uten hensyn til de tragedier som følger i deres kyniske spor.   Omkring 60 statskirkeprester er medlemmer av denne mystiske, gemene hop (NB: 1978-tall, red.anm.).  De har infiltrert seg i alt som heter mammon.  De norske TV-seere ble konfrontert med dem i programmet «På sparket», med Per Ø. Heradstveit som programleder for noen år siden.  Da programmet ble for avslørende, ble det på en snedig måte stoppet.

Alt dette heslige spillet som kamuflerer seg bak navnet Gud og kristendom, men som hyler, skriker og danser rundt gullkalven, har allerede helvetes stempel over seg.  I Joh. 1. brev, kap. 2, v. 15 står det: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden.  For dersom noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham.»  Forts. neste side ...

Les mer: KRISTENDOMMEN OG VERDEN

Publisert 30. juni 2026

I GUDS ORD: FRYKT IKKE

ARTIKKEL AV AAGE SAMUELSEN

Så mange som Guds løfter er – som er stillet til vår disposisjon – og dersom vi tar dem til inntekt skulle frykt være langt borte fra oss.  Han sier det David, om vår siste fiende – døden:

«Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig.»

Gud har ikke gitt oss fryktens ånd, men kraften, kjærligheten og sindighetens ånd.  Den frykt som ligger over hele verden i dag har aldri Gud gitt oss.  Men Satan, igjennom onde mennesker, skaper en frykt som lammer land etter land.  Det er frykten over det som skal ramme jorderike.  Men vi har ikke her en blivende stad, vi søker den tilkommende.

Jeg har ofte tenkt på den ro som hvilte over de gamle profeter, profetinner og over Guds folk i Det nye testamentet og fremover; så var det fordi de så inn i fremtiden, hvordan det skulle gå med denne verden, og at Gud hadde gitt dem løfte om et bedre sted som aldri skulle forgå.

Det er veldig lett å bli grepet av frykt dersom en ikke har et klart blikk på hva som gjør oss i stand til å holde ut i trengsler, og den Hellige Ånds åpenbaring til å overvinne frykten.  Det står om Abraham: Mens Lot løp for livet til Soar, stod Abraham stille for Guds åsyn.

Når vi ser oss selv i lys av evigheten blir frelsen i Jesus Kristus så uendelig stor at vår fatteevne ikke greier å følge med.  «Hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu?» Av de milliarder på milliarder som er gått inn i evigheten uten håp, og uten Gud, blir vår takk og pris til ham så liten i forhold til det han har gjort for oss, og med oss.  At jeg virkelig kan stole på at han utvalgte meg i sitt fullkomne frelsesverk, og at intet kan skille oss fra Gud i Kristus Jesus.  Gang på gang, i både Det gamle og Det nye testamentet står det om de hellige at de ikke fryktet det som skulle møte dem her i livet.  De visste at det var en overgang til den ufattelige herlighet som venter dem som tror på Guds frelsesverk.

Et av de sterkeste våpen som Satan har er frykt, og det er en åndsmakt som skaper frykt over alt.  Det er frykt nær sagt i alle livets sider om hvordan det skal gå med oss.  Frykt for vårt materielle utkomme, frykt for venner som vi ikke kan stole på, frykt for et dårlig renomme, frykt for sykdom og sist, men ikke minst: Frykt for døden, vår siste fiende.

Men i Bibelen står det «FRYKT IKKE» 365 ganger – ett «FRYKT IKKE» for hver dag.  En kunne skrive mange sider om Guds beroligende ord til oss i alle situasjoner: FRYKT IKKE!

Det er om å gjøre å vite hva en tror på og ikke vandre hit og dit i en hvileløs vandring, men gjør som Paulus sier: «Vi vandrer i tro her og ikke i beskuelse.»   Det er så lite verdt det vi tar vare på, som skulle være til fordel for kjøttet, og som vi er så redd for å miste, men som vi en dag allikevel må reise ifra. «Hvad gagner det vel et menneske om han vinner den hele verden, men mister sin sjel i evig fortapelse?»

Hold fast på det du har, stol på det Gud har sagt, tro at Jesus kommer for å hente oss hjem til den evige bolig.  La ikke frykten overmanne deg når vanskelighetene kommer.  Ha blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender. Så om du enn skulle vandre i dødsskyggens dal, så frykt ikke for ondt.  Han er din kjepp og din stav, de trøster deg, og du skal bo i Herrens hus i hele evigheten.  AMEN.

Publisert søndag, 14. juni 2026

PRESSENS MENINGSLØSE ANGREP

Klippet fra boken «Herrens glade trubadur»

AV AAGE SAMUELSEN

Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at pressen i sin helhet var så gjennomsyret av hat mot det frigjørende evangelium.  Angrep på angrep haglet over meg i flere år, med de mest halsbrekkende påstander og løgner om møtene. 

Jeg innrømmer gjerne at jeg var dum, som alene tok kampen opp mot en slik horde av hemningsløse motstandere.  De verste var arbeiderpressen, spesielt Telemark Arbeiderblad, som i sine fantastiske og hatefulle angrep gikk langt over ærekrenkelsesgrensen, og hisset opp folk til direkte opprør i møtene mine.  Mer enn en gang ble det store tumulter. Som nevnt før, til og med fylkeslege Hans H. Tjønn oppfordret ungdommen offentlig til pøbelstreker, så politiet i Skien – gjennom avisene – måtte advare fylkeslegen mot hans tarvelige oppførsel.

Når jeg tenker på alt dette i dag, og hvor lite hjelp jeg fikk fra de såkalte brødre, kan jeg knapt begripe at jeg fremdeles er i stand til å holde møter.  Den psykiske torturen jeg og min familie måtte gå gjennom kan bare sammenlignes med Sovjet-metoder i dag.  Men det mest hårreisende var at selv pinsevenner kom på møtene for å lage bråk, hånet meg og spottet meg, mens den hyklerske kjeften deres – i egne møter – var full av falsk og klissen «kjærlighet».

Jesus sa til disiplene en gang – om de som ville forfølge og ødelegge dem – at de derved tror de gjør Gud en tjeneste.  Jeg har mengder av avisutklipp, fylt med glødende hat, utskjelling og ærekrenkende beskyldninger som kan sammenlignes med forfølgelsen av jødene under krigen, og de opposisjonelle i kommunistregimet i dag.  Dette har skjedd i det deilige statskirkelige Olav den Helliges Norge.

Jeg vendte meg i fortvilelse rundt gang på gang, og tenkte: «Hvem vil hjelpe meg?» Det står et ord i Pred. 10, 8.: «DEN SOM RIVER ET GJERDE KAN BLI BITT AV EN ORM.»  Det har jeg sannelig fått erfare i rikt monn.  Hvem var så opphavet til denne intense hetsen?  Jo, den kom fra selveste geistligheten og de religiøse menighetene.  Fra teologer og professorer i kirkehistorie som pryder seg med flotte titler, men som er fulle av alskens djevelskap og uhumskheter.

Det er denne religiøse kvelerslange som bukter seg rundt hele Norge, og når solen (Kristus) i forkynnelsen stiger og stiger og stiger mot troens himmel, våkner den til liv av den intense Hellige Ånds varme.   Med den erfaring jeg i dag sitter inne med må ingen religiøse lærde komme til meg med sitt sentimentale kliss og sludder.  Jeg forakter dem av hele mitt hjerte!  Jeg tror ikke en tøddel av deres ordgyteri.  Hensikten med det jeg skriver her er å konfrontere både Storting og regjering, helsedirektorat og den norske presse med deres hatefulle innstilling til en levende trosforkynnelse, og en advarsel om at deres synd sover ikke!  Det som skjer i vårt land i dag – av kriminalitet, alkoholisme og narkotikamisbruk er en følge av deres holdning og det de har gjort.  Men det er også en advarsel til dem som vil reise ut med sannhetens budskap at de aldri vil oppnå vekkelse uten at demonene fra helvete vil ruste seg til krig.

Du må regne med forfølgelse, hån og spott dersom du er ærlig i ditt hjerte og din munn.  Den såkalte «broderring» som opererer i vårt land, hvor også pinseforstandere er blitt lokket i fellen, er åndelig sett null verdt.  Jeg forstår ikke hvordan disse – med hver sin lære – kan hykle med hverandre på den måten.  Er det underlig at mennesker utenfor kirker og bedehus ryster på hodet av slike falske skuespill?  Det var dette Jesus hadde å kjempe mot, likeså disiplene og millioner etter dem.  Derfor er det heller ikke underlig at pressen skriver så vakkert om dem, de er som late hunder som ikke gidder å gjø.  Dog er det en ting som trøster meg, nemlig at slik noe aldri vil få plass i himmelen.  Takk og lov!  Der er det ingen stor, større, størst.  Der er alle titler borte, «geistlige» finnes ikke der, heller ikke falske andakter og hyrdetoner.  Der er vi alle like; frelst av nåde, fri fra verdens kommende dom.

Om vår jordiske hytte ødelegges, så har vi en fremtidig bolig i himmelen, og det er det som fyller mitt hjerte med grenseløs glede.  Ikke over at verden går sin undergang i møte, se det vet vi, - men over at våre navn er skrevet i Livsens bok med Guds finger. 

Vår kamp her nede er ikke en kamp for jordiske ærestitler, menneskers hyllest eller prestisje, men en kamp for det liv som Gud gav oss gjennom sin sønn Jesus Kristus.  Han gav Ånden til evig pant i våre hjerter, på den herlighet som venter dem som i barnslig enfold kjempet troens kamp til seier.

Søndag, 31. mai 2026

HAR ISRAEL OKKUPERT LANDET?

Når det hevdes i vide kretser i dag, også gjennom massemedia, at Israel har okkupert deler av Palestina, så har det ikke det minste fnugg av sannhet i seg.  Likeså lite som det er sant at vi – det norske folk – skulle ha okkupert vårt eget land i 1945 etter at fienden hadde okkupert det i fem år.

Da Gud gav løftet til Abraham; 1. Mos. 13, 14-18, stod han som den øverste myndighet – både i himmelen og på jorden – bak sitt løfte om at Abraham og hans ætt etter ham var arvinger til det land som de nu tar tilbake.

Vi vet at Det gamle testamentet er over alle jordiske lover, som ingen kan rokke ved, og som har full juridisk rett og gyldighet den dag i dag.  Og når Israel inntar det land som er lovet dem av Gud er det ikke en okkupasjon, som fienden så høyt skriker opp om, og som skaper konflikter over hele verden, men en rettmessig eiendom som de ved Guds lov, ved et underskrevet testamente av Guds egen hånd, nu inntar.

Det stykke land som de har inntatt på Jordan-siden er Israels gamle landemerker – Judea og Samaria.  Dersom vi går til Josvas bok, kap. 15, har Gud klart og tydelig satt grensene for hvor langt landet er Israels rette eiendom. 

Det hat som er i ferd med å velte over Israel – ved falske beskyldninger – er jo ikke av ny dato, det har holdt seg vedlike helt fra den dag da Gud – ved sin lov – gav Abraham det løfte: «Dette landet er ditt, og din ætt etter deg.»

Den kommunistiske ånd som fyrer opp under arabernes hat til sine halvbrødre, Israel, er et påskudd for selv å komme ned og hærta landet og tilintetgjøre Guds eiendomsfolk Israel.  Det står om Abraham at da han gjorde gjestebud for Isak ble Ismael (araberne) full av hat.  Dette hatet vil holde seg vedlike til det store slag i Harmageddon, da Gud skal holde oppgjør med alle Israels fiender, og Israels evige konge Jesus, Messias, Guds Sønn, skal sette sine føtter på Oljeberget, og hele verden skal falle ned og tilbede ham; han som de korsfestet, men som oppstod på den tredje dag.

Da skal det ikke være det minste tvil hos noe folkeslag om hvem Jesus var, og er.  De skal samstemmig rope: «Sannelig, han er Guds Sønn.»

Når vi ser hvordan den russiske ånd opererer i dag er det ikke vanskelig å forstå at hele deres tankegang ene og alene går ut på – ved djevelsk list og falskhet – å hærta hvert eneste land i Midtøsten som grenser opp mot Israel.  Og det forferdelige er at det skal lykkes dem fullt ut.

De kontrollerer nå Afghanistan, Yemen, Etiopia, Syria, Irak og nå sist Iran.  Deres neste steg; Kuwait, Saudi-Arabia og Jordan, for å få herredømme over Dardanellene, den Persiske Gulf og inn til Rødehavet, hvor de vil kringsette Guds lille land og folk – Israel.

Det kan aldri bli fred mellom Israel og Ismael (araberne), dertil er arabernes hat mot jødene altfor stort, og inspirert av Satan.

Amerikansk støtte til Israel vil bli fullstendig lammet overfor en slik gigantisk demon som den kommunistiske ateistdemon.  Ezekiel 38, 2-12 vil ubønnhørlig meget snart gå i oppfyllelse.  Vi ser det allerede tydelig nu.  Ingen vestlig kapital eller sympati for Israel kan hindre dette, ei heller noen Nobelpris.  FN er bare noen nikkedokker i hendene på den kommunistiske demon.  Et like ubønnhørlig faktum er det også at Israel aldri kan inngå fred med noen som ikke tilhører dere eget folk, det folk som er utvalgt til å ta sitt rettmessige land – testamentert av Gud ved Abraham – i eie.

All skrikingen om Israels «okkupasjon av Palestina» er fullstendig forgjeves.  Landet er deres, gitt av Gud som en arv.  Ingen nasjon kan ta ifra dem Jerusalem – Den evige stad skal en dag stå som en seiersborg og en trone for Israels Messias, Jesus Kristus.  AMEN!

LES OGSÅ ARTIKLENE: HAR ISRAEL OKKUPERT «PALESTINA»? OG HAR ISRAEL OKKUPERT JERUSALEM?

LES OGSÅ ARTIKKELEN NEDENFOR SOM STOD Å LESE I AVISEN VARDEN, DEN 26. JANUAR 1978 - DEN ER HENTET FRA DEN ISRAELSKE AVISEN YEDIOTH AHRONOTH:

Søndag 26. april 2026

FRELSENS MORAL OG MORALFRELSE

AAGE SAMUELSEN

FRA VEKKEROPET NR. 1 – FEBRUAR 1985

Det er ikke noe som er så vanskelig å skille fra hverandre som disse to begrepene.  Man må ha en åndelig innsikt, med andre ord åndelig åpenbaring for å kunne sette moralfrelse på sin rette plass.  Perfeksjonisme har fått en dominerende plass blant de troende som gjør at de som dessverre ikke er i besittelse av en perfekt vandring, og som har sine daglige svakheter, ofte blir fordømt og føler seg fordømt.  Jeg har selv vært omgitt av slike fordømmende krefter som ikke vet – og ikke forstår – at de selv allerede er under dommen.

Jeg har ofte hørt at jeg dømmer andre, men det har aldri vært min tanke.  At jeg kan dømme de forskjellige lærer som ikke er i overensstemmelse med Guds Ord, det både gjør jeg og har rett til.  Når vi ser det virvar av lærebegreper som forvirrer folk bør man ha en klar holdning mot dette.  Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at det har noe med Guds Ord å gjøre at menigheter og sekter, som alle påberoper seg å ha rett og har fellesmøter to ganger i året for å overbevise dem som er utenfor, og gir inntrykk av at de elsker hverandre, ikke slår seg sammen til en menighet året rundt.  Bare dette skulle være bevis nok for at det må være noe fundamentalt feil i hele deres religiøse system.  En moralsk plettfri vandring har ingenting med det nye livet i Kristus å gjøre.

Moralsk opprustning er ikke et nytt fenomen.  Det hendte på Jesu tid, på apostlenes tid og frem til dags dato.  Det er mennesker som midt i menigheten bygger opp sine festningsverker, og som er en ypperlig operasjonsplass for fienden når den Hellige Ånd begynner å virke.  Det har jeg erfart utallige ganger når den Hellige Ånd virker i møtene.  Det var den ånd fra helvete som drepte Jesus og som tok livet av apostlene.  Det er derfor jeg advarer menneskene overalt hvor jeg kommer mot falskheten som skjuler seg bak fellesmøter, og tanken bak en «kristen enhet» av alle slags lærebegreper.  Det er ikke noe annet enn en angrepsbase fra Satan. Artikkelen fortsetter på neste side ...

Les mer: FRELSENS MORAL OG MORALFRELSE

Fredag, 6. mars 2026

AAGE SAMUELSEN

VEKKEROPET NR. 1 – JANUAR 1983

Salme 145, 3: «HERRENS STORHET ER URANSAKELIG.»

Jeg har mange ganger undret meg at det er så mange tolkninger av Guds ord, og et utall av utlegninger, men allikevel så stor uenighet mellom dem som står for de forskjellige tolkninger når vi ser den store enigheten mellom de som forkynte ordet – ifra 1. Mosebok og til Joh. Åp. – der finnes det ingen uenighet.

Paulus sier til Timoteus: «Herren skal gi dig forstand på alt.» Så står det i Es. 40, 28: «Herrens forstand er uransakelig.»  Og når Jesus sa: «Jeg skal sende eder Talsmannen, den Hellige Ånd.  Han skal ta av mitt og gi til eder.»  Så står det også at «den Hellige Ånd ransaker alle ting, også dybdene i Gud.»

Da kan jeg bedre forstå det virvar av tolkninger som er i verden i dag, fordi det er ikke gitt noe menneske å tolke Guds ord med menneskelig visdom.  Men som det står i 1. Kor. 2, 13: «Vi tolker åndelige ting med åndelige ord.»

Det er jo en mengde av forkynnere i dag som påstår at de har den Hellige Ånd i f.eks. barnedåpen – hva de aldeles ikke har, og derfor tror de kan forkynne Guds ord uten å ha den Hellige Ånd som veileder inn i dybdene i Gud. 

Hvorfor behøvde Jesus å få den Hellige Ånd over seg, etter at han var døpt i Jordan?  Kunne ikke han, som var Guds sønn, bare forkynt Guds ord uten denne spesielle opplevelsen?  Og kunne ikke disiplene gjøre likeså?  Eller Filip i Samaria?  Eller Paulus etter omvendelsen?  Nei!  Aldeles ikke.  Det er umulig å få Guds sanksjon uten denne spesielle opplevelsen, som Jesus sa: «I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder.»  Artikkelen fortsetter på neste side ...

Les mer: HERRENS STORHET ER URANSAKELIG

Søndag, 1. februar 2026

Det er spesielt tre typer motstandere mot det levende evangelium: 1. Helsedirektoratet, 2. Religiøse ledere, 3. Massemedia.

Det er ingenting som avslører en kirke og en menighets åndelige fattigdom mer enn når troens evangelium forkynnes og praktiseres.  Man kan ikke gå imot mørkets hærer med selvlagede meninger, eller som de sier; sunn fornuft.  Det er ingen fornuft som er sunn.  Det er nettopp der Satan kommer inn og lager seg tankebygninger og festningsverker.  Det er Satan som har laget falske lærer og overlevert dem til lærere i hopetall som til gjengjeld er lydige redskaper for demonene.

Søndag, 25. januar 2026

Les mer: EN STOR GUD

Onsdag, 31. desember 2025

Når åndelige tørkeperioder eller nedgangstider kommer er det alltid dem som tenker på det som var i begynnelsen.  Jeg tror bestemt at etter fallet i Edens have så talte Eva og Adam om hvor herlig de hadde det fra begynnelsen med Gud.  De hadde herredømmet over all synd.  Ingen sykdom fikk angripe dem.  Dyrene smøg for dem, også Satan (slangen).  De hørte Guds fottrinn og de sprang ham i møte.  Alt var herlighet og glede.

Etter fallet satt de og samtalte om hvor vidunderlig de hadde hatt det fra begynnelsen, kan hende de også sa det til sine barn i den gamle stilen; «dere skulle ha vært med i begynnelsen».  Det merkelige var at de hadde besøk av Gud etter fallet også, men da kom han for å skjule deres nakenhets skam. 

Den samme tilstand var menigheten i Laodikea i, Joh. Åp., 3, 14.

Det som særpreger en menighets sløvhetstid er alle de kunstige og stive foreteelser i møtene og menighetslivet.  Predikanten må tilfredsstille menighetens krav på alle måter.  Han er jo lønnet, han må farte i øst og vest.  Sykebesøk her og sykebesøk der.  Utidige og uvettige medlemmer plager ham med ofte vanskelige affærer som ingen predikant kan løse, men bare de selv som har rotet seg opp i det.   Det som blir igjen til bønn og innvielse for å få et budskap fra Gud, er så som så.  Budskapet han skulle bringe frem for menigheten blir stivt, kunstig og uten åpenbaring.  Misnøyen stiger i menigheten, selvfølgelig. Men hadde predikanten kuttet av på all fartingen omkring så hadde han fått budskap både til de friske og de syke i menigheten.

De syke i menigheten trenger ikke flyktige medlidenhetsbesøk av trette og ofte mismodige predikanter, men «troens bønn skal helbrede den syke, og har han gjort synd, så skal de bli ham forlatt», Halleluja! – slik var det i begynnelsen, og i 1. Joh. 2, 24 står det: «La det bli i eder, som I hørte fra begynnelsen.»

Samtidig som det er de som lengter etter det som var i begynnelsen, er det dem som er fornøyd med den nuværende tilstand.  Deres indre tilstand krever ikke noe annet.  Hvis predikanten går helt avsides med Gud, en uke eller 14 dager, for å få en ekstra glød og salvelse til åndelig hjelp for menigheten, så er slike selvtilfredse medlemmer der og spør: «Hvor er pliktarbeideren (predikanten)?  De syke venter på besøk.  Har han glemt de gamle?  Har han glemt det sjelesørgende arbeide?  Han skal være både her og der».

Dette er jo langt fra bibelsk, det er avsporing ut i det kjødelige.

Men faktum er at når en menighet kjører en predikant – en forstander – helt ned da får ikke menigheten skylden, men den stakkars predikende broder som nu ikke orker mere.  Men likesom Jesus sa til sine vitner i begynnelsen: «Kom avsides og hvile eder litt», så sier han det også i dag.  Husk at din gjerning som predikant ikke skal være et levebrød, men en tjeneste i menigheten for Gud.  Er dine møter resultatløse, så er det din skyld.  Dine prekener må være konsentrert og målbevisst, ikke en hel del rot og vas.  I begynnelsen talte Herrens vitner Guds ord, drevet av Ånden, og Herren var med og stadfestet Ordet med de tegn som fulgte med.

Dersom du tretter ut en forsamling med prek opp og prek i mente da må du gå inn til Gud i bønn og be om visdom til et salvet budskap.  Da sitter ikke forsamlingen og ønsker at du skal slutte, men da har du visdom til selv å slutte i rette øyeblikk. 

I begynnelsen la de an på å vinne sjeler, ikke store navn eller ansiennitet.  I begynnelsen lovpriste de Jesus, ikke pastorer eller predikanter.  I begynnelsen lengtet de etter Jesu gjenkomst, i dag frykter mange for det.  «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud». Joh. ev. 1. 1.

Jesus er begynnelsen, men også enden.  Han er vårt lys.  Det første Gud ropte over en død og mørk jord var: «Det bli lys!»

Det første Gud gjør i vekkelser er å fjerne det åndelige mørke, ved Ordets herlige lys (åpenbaring).  I begynnelsen la de vinn på opplesningen av skriften.  Men det er et faktum i dag at Ordet ofte er av underordnet betydning.  Gud kan ikke stadfeste menneskelige tiltak i menigheten med tegn og under, bare sitt eget ord.

Bønn, innvielse og lesning av Guds Ord vil føre det inn i det som var i begynnelsen.  Kast bort alle de kristelige romaner, og kast deg over testamentet ditt, og se hva du eier i Kristus, ta så ut dine rettigheter.  Når Jesus er din vekkelse, så er vekkelsen i ditt liv i Jesus.  «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja inntil evig tid.»

Lørdag, 15. november 2025

LEGEVITENSKAP – HELBREDELSE

AV AAGE SAMUELSEN

FRA VEKKEROPET NR. 7 – AUGUST 1982

Salme 119, 130: «GUDS ORD OPPLYSER OG GJØR DEN ENFOLDIGE VIS»

Det er mangel på Gudsåpenbaring som er årsaken til den store uvitenhet som råder i forbindelse med sykdom, og hvem som er dens opphav.

Så lenge vi kan holder møter, og preke om Guds kjærlighet og hva Jesus har gjort, så er det liten eller ingen reaksjon fra ondskapens åndehær i himmelrommet.  Men hvis vi forteller om hvem som er opphavet til sykdommer og all ondskap, at det er Satan som står bak, og at vi kan kaste ut sykdommer i Jesu navn, da reiser demonene seg i protest og de har sine beste forsvarere i legevitenskapen og de såkalte intellektuelle.

Dersom en undersøker i Guds Ord, og ber den Hellige Ånd om opplysning, så finner vi snart ut av det er Satan som står bak all ondskap i verden, og ikke Gud.

Når til og med predikanter i ulike kirkesamfunn kan prestere å si at det er Guds vilje at vi skal være syke, er det det ikke underlig at det er så mye sykdom og elendighet blant Guds folk.  Men Guds Ord gjør klart skille mellom legevitenskapen og helbredelse ved bønn.

Da Noa landet på Ararat fjell så talte han til sine sønner, og sa: «Jeg vet at dere ikke vil tro på Gud, hverken I eller eders barn i fremtiden.»  Og han underviste dem i bruken av urter, fordi som han sa: «… at de ikke ville tro på Gud som læge».

Men i 2. Mos, 15, 26 sier Moses til Israel, etter at de var utfridd fra trelldommen i Egypten: «Dersom du hører på Herren din Guds røst, og gjør det som er rett i hans øine, og gir akt på hans bud, og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på dig noen av de sykdommer som jeg la på egypterne, for jeg er Herren, din læge.» 

Vi leser i Jobs bok, det 2. kap. fra 1. vers i samtalen mellom Herren og Satan, der Herren spør: «Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har flakket omkring på jorden.  Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job?  For det er ingen på jorden som han – en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde; ennu er han like ulastelig, og du har uten grunn egget mig til å ødelegge ham.  Men Satan svarte Herren: Hud for hud, men alt det en mann har, gir han for sitt liv.

Men rekk bare ut din hånd og rør ved hans ben og kjøtt!  Da vil han visselig si dig farvel like i ditt ansikt.  Da sa Herren til Satan: Se, han er i din hånd; spar bare hans liv.»

Her ser vi klart og tydelig hvem som slo Job med sykdom.  Men i det 42. kap. det 10. vers står det: «Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han bad for sine venner.»

Vi har flere eksempler i Guds Ord.  I 2. Krøn. 16, kap., vers 12 står det om Judas konge Asa at han «… blev syk i føttene, og hans sykdom blev verre og verre, men endog i sin sykdom søkte han ikke Herren, men bare lægene.»

Likeså har vi den blodsottige kvinne, som ingen leger kunne hjelpe, men ble bare verre.

Jeg har alltid fremhevet at legene er for dem som ikke tror, men helbredelse er for dem som tror at Herren er vår lege.  Vi kan ikke ta det minste hensyn til reaksjon mot helbredelse ved bønn, men heller ikke forkynne at legene er Guds redskaper.  Hva skal vi da med Jesus som vår lege?  Heller ikke kan vi godta at det er Guds vilje at vi skal være syke.  Hvis det var det, hvilken lege eller medisin kan forandre Guds vilje?

Både i Det gamle og i det Nye testamentet er det en gang for alle slått fast at Jesus kom ned her på jorden, ikke for å bifalle legevitenskapen eller medisinen, men for å ødelegge alle djevelens gjerninger, så vi ved hans sår er blitt helbredet.

«Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av Djevelen, fordi Gud var med ham.»  Ap. gj. 10, 38.

Hvis det var Guds vilje at vi skulle være syke har jo frelsesverket på Golgata ingen hensikt.  Da er det bare et bedrag og løgn det hele.

David stemmer i en lovsang i Salme 103: «Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!»  Du får ingen sykdom til love Herren.  Men vi har en som kan kaste ut av deg det som ikke kan love Herren, videre i Salmen: «Min sjel, lov Herren og glem ikke hans velgjerninger!  Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer, han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet, han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.»   Fantastiske Gud!

Jeg blander aldri legevitenskapen og Gud sammen.  Han gir ikke mennesker sin ære.  Derfor er vi frimodige og gjør som Jesus befalte: «Legg hendene på de syke, og de skal bli helbredet.»

Ingen makt, hverken i helvete eller på jorden, kan hindre oss i å tro på dette.  «Dette er den seier som seirer over verden; vår tro!»  1. Joh. 5, 4. AMEN!

Tirsdag, 30. september 2025

En bønn som ofte er misbrukt er dette i Fader Vår: «Giv oss i dag vårt daglige brød». Når den Kanaaneiske kvinne ropte til Jesus om helbredelse for sin datter, så svarte Jesus henne: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna, og kaste det for de små hunder».  Således visste kvinnen at helbredelse for Guds utvalgte var brødet fra himmelen. Men hun visste også at om hun fikk bare en smule av dette brødet var det nok til å løse hennes barn.

Onsdag, 10. september 2025

FRA VEKKEROPET NR. 7 – AUGUST 1982

KOMMENTAR AV AAGE SAMUELSEN VEDR. EN UTTALELSE FRA KÅRE KRISTIANSEN OM ISRAELS HANDLINGER I LIBANON I 1982:

Når det gjelder synet på Israels handlinger i Libanon har man lett for å bli stemningsfylt og variere i standpunkter for og imot, og det kan som oftest skyldes mangel på et bibelsk syn på det Gud har bestemt.  Derfor oppstår det også så sterke debatter for og imot.

Når noen kaller seg «pro-israelske», eller «Israels venner», så har en jo sett hvor hurtig stemningen kan skifte i utviklingen av Israels heroiske kamp for sin selvstendighet og eiendomsrett over det land som Gud for tusener av år siden lovet Israel.

Det er umulig å stoppe Israel i kampen uten å være fullt forvisset om hva en støtter – og hvorfor.

En har så lett for å blande det menneskelige inn i Guds besluttede råd.  Og får man ikke Guds planer med sitt folk til å stemme med vår menneskelige fornuft drives man uvilkårlig inn i en antistemning mot Gud, etter som utviklingen går sin gang.

Men Gud sier i prof. Esaias 55, 8: «For mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier Herren.»

Her er det ikke snakk om ekstrem innstilling når det gjelder Guds behandling og planer med sitt eiendomsfolk Israel.  Det er ingen tvil om at det som nu skjer i Palestina, for hele verdens øyne, er en oppfyllelse av de profetier som Gud forutsa ville skje med sitt folk Israel like før Jesu komme, gjennom sine profeter for 5 000 år siden.

Jeg skrev for en tid siden at selv om både Øst og Vest, og deri mente jeg også USA, skulle gå i mot Israels handlinger ville ikke det kunne forandre det minste på Guds planer med sitt eiendomsfolk Israel. 

Når Israel innfor Gud lever etter Det gamle testamentets lover, så som øye for øye og tann for tann, og enda ikke har fått oppleve å møte sin Konge og befrier Jesus Kristus, er det ikke rett av oss å dømme Israels gjerninger.  Gud selv, som har hånd om alt på jorden, skal dømme sitt folk og Gud spør ikke nutidens moderne menneske hva han skal gjøre!

Det kan ofte synes å være brutalt det Gud gjør, men Gud har for lengst sett hvert eneste menneske før det ble født inn i denne verden, både dem som ikke vil tro og dem som tror.  Jeg kan ta frem et så dagligdags bilde som det å rydde i sin have; er det så brutalt å rykke opp alt ugress som vil kvele og ødelegge alle havens vakre blomster?  Er det noen av naboene som har anklaget deg for det?

Når Gud er i ferd med å rydde i sin have, og rense den for alt ugress, torner og tistler, er det da brutalt å rykke det opp med rot og kaste det på ilden?  Det er nettopp det Gud er i ferd med å gjøre, både med det åndelige og det kjødelig Israel, for så til slutt å samle dem til ett i nåden Kristus Jesus.

Det som skjer, like for våre øyne, er sluttfasen for en tusenårig prosess med sitt eiendomsfolk Israel.  Sentimentale følelser og stemninger kan aldri forandre Guds plan.  Han har en gang for alle satt hele menneskeslekten på valg, og det valget må hver enkelt ta stilling til, og da er det det valget du selv tar som er avgjørende for ditt liv. 

Og når Israel selv har tatt valget om å tjene Gud kan ingen trusler, hverken fra Øst eller Vest, hindre dem i dette.  Ingen ildovn, uansett hvor het den var kunne stoppe Sadrak, Mesak og Abednego i å tjene sin Gud.  Heller ingen løvehule kunne hindre Daniel i sitt faste standpunkt: Å tjene Gud!

Reagens tåpelige trusler om represalier mot Israel er like tåpelige som Bresjnevs falskhet og hykleri.  Hvem som er pro-israelsk, og hvem som er Israels venner kommer så langt utenfor Guds fremtidige planer med sin eiendom Israel, de vil før eller siden falle av lasset i mangel på en indre åpenbaring om det Gud har bestemt. 

Hele disippelflokken, og mange med dem, falt av fordi noen var Jesus-vennlig, og noen var pro-Jesus, men Jesus sa: «Bli i mig, så blir jeg i eder.»

Torsdag, 28. august 2025

Jeg har til alle tider hørt folk si, og med rette: Det er så mange kirker, menigheter og sekter, og alle sier om seg selv: «Vi har det rette.»  Men på samme tid sier de at «selv om vi ikke har det samme syn så har vi den samme Gud!» Og alle forsikrer med høye rop: «Vi skal elske hverandre.»

Når vi ser at katolikker og protestanter dreper hverandre, og tror at Gud er med på det, er det en meget dyster avsløring av løgnens evangelium.  Når vi ser og vet at Den katolske kirke har tilranet seg uanede rikdommer, som det ikke går an å føre opp i tall, og landene de dominerer drukner i fattigdom, og de kaller seg for Guds stedfortredere på jorden er det den svarteste løgn ifra helvete.

Går vi til våre hjemlige trakter er bolignøden for mange familier i dag et faktum, og uteliggerproblemene – med sin fordervende alkoholisme og narkotika i sine fotefar – ligger langt oppe i dagen i velstands-Norge, mens millioner på millioner av kroner blir sendt ut av landet for å avhjelpe nøden i de katolsk-dominerte u-land, hvordan skal de få verden til å tro på denne humbugen?

Søndag, 10. august 2025

HENTET FRA VEKKEROPET NR. 9 – OKTOBER 1984 

KOMMENTAR AV AAGE SAMUELSEN TIL ARTIKKELEN NEDENFOR - HENTET FRA «KORSETS SEIER», 28. SEPTEMBER 1984: «BLIR ALLE HELBREDET»? AV MORRIS WILLIAMS:

Han begynner på denne måte: «Jeg tror på utfrielse.  Jeg tror at helbredelse hører med i frelsesverket, likesom all annen velsignelse kan oppnås som et resultat av dette.  Jeg tror også at alle kan oppleve helbredelse, og til den regelen er det ingen unntagelse.»

Dette høres veldig fint ut, men leser man videre i artikkelen ser man at det er ikke lenge før forvirringen ødelegger hele begynnelsen, sitat: «Det betyr ar troen takker Gud for helbredelse, selv om helbredelse ikke har funnet sted.  Men det er også noe annet som troen gjør.  Den aksepterer at Guds tidsregning og allmektighet ikke er den samme som vår.  Virkelig tro aksepterer at vi ikke får del i alle Herrens velsignelser på frelsens dag.  Troen erkjenner det faktum at Gud setter enkelte ting først på sin prioriteringsliste.»

Videre skriver han: «Det betyr igjen at det å bli Kristus lik kommer foran legemets helbredelse.» 

Det er så mye rot og virvar i denne artikkelen at den i tankene fører meg tilbake til min første tid i Pinsebevegelsen, hvor det var – og fremdeles er – et rot og et virvar av vantroens forkynnelse.  Han skriver også om Guds «timeplan»: «Det tar stor tro å akseptere Guds timeplan».  Timeplan finnes heller ikke hos Gud, for Jesus sa: «GUDS TIME ER KOMMET!»

Da visste han at han skulle fullføre frelsesverket på korset.  I dette frelsesverk er befrielse for ånd, sjel og legeme.  Troen er en nøkkel til alle Satans lenker dersom jeg vil benytte denne nøkkel.  Skal jeg åpne et skap vet jeg hvilken nøkkel som hører til skapet, og selv om nøkkelknippet har mange nøkler er det bare en nøkkel som passer til det skapet.  Jeg kan ikke nekte for at de andre nøklene er nøkler, men det er bare det at de passer ikke til den låsen.

Det er ikke underlig at det skapes fortvilelse hos mange når de leser slike artikler.  Les bare: «Dersom det er sant at en behøver større tro for å vente, hvorfor skal vi da be om helbredelse og utfrielse?  Burde vi heller ikke lide, slik at vi fikk del i den sterkere troen? Svaret er selvsagt at vi må fortsette å be om helbredelse og utfrielse.  Hvordan kan vi som arvinger til Guds løfter la være å ta del av det som er vårt?»

Jeg spør: Dersom jeg er syk skal jeg vente på helbredelse, eller stole på det Jesus har sagt: «TRO BARE AT I HAR FÅTT DET.»

Dersom jeg da tror at jeg har fått det hvorfor skal jeg fortsette å be om noe jeg har fått?  Det er her vranglæren sniker seg inn hos både enkeltindivider og i menigheten.  Jeg orker nesten ikke å lese denne artikkelen uten å kjenne harmen i mitt hjerte over en slik djevelsk forvrengning av Guds ord.  Han skriver: «Vi må fortsette å be om helbredelse og utfrielse».  Jeg spør: Har Gud nogen gang bedt oss å vente?  Og i tilfelle hvor lenge?  Han skriver også om døden, som om den skulle være vår siste elskede venn og en større opplevelse etter lang tids lidelser enn det å bli helbredet i det fullbrakte verk.

Kjære leser, tro ikke en hver ånd, men prøv åndene om de er av Gud.  En ting er i alle fall sikkert: Artikkelen hans er ikke inspirert av Guds ånd.

Det var den ånd jeg hadde å kjempe med i Pinsebevegelsen, gjennom fornuftspredikanters vantroforkynnelse.  Det kan ikke kraftig nok advares mot å lese alt det sprøytet som blir sendt ut fra de religiøse forlagene.  Derfor er det også så mange syke iblant de religiøse samfunnene.  De hyller legevitenskapen i stedet for å ære Gud.  Jeg erkjenner ikke en eneste sykdom som «Guds vilje», men som et Satans angrep for å ødelegge tempelet for den Hellige Ånd.

Dersom en skulle gå til undersøkelse hjemme hos de fleste av dem som kaller seg frelst, ville man finne slike mengder med alle slags medisiner (som leger og apoteker har tjent millioner på millioner av kroner på) at de ville fylle skap på skap i hjemmene, og da tar jeg svakt i.

Dersom dette er Guds vilje da kan vi bare kaste Bibelen som det reneste vrøvl, og da er troen på Gud bare fabler.

På samme tid skal vi altså takke Gud for lidelsene?  Hva skal vi da si om det David sier i 23. Salme: «BARE GODT OG MISKUNNHET SKAL EFTERJAGE MIG ALLE MINE LIVS DAGER»?  Troen er hvile i det Gud har sagt, ikke eksperimenter.  Og husk en ting: Gud har ikke vondt av dine sykdommer.  Han hater dem likeså mye som du gjør.  Derfor har han sendt sin Sønn for å fri deg ut av alle djevelens gjerninger, så at du i Jesu navn skal ha full helbredelse til legeme, sjel og ånd.

«TRO BARE AT I HAR FÅTT DET!»

Mandag, 28. juli 2025

EN ARTIKKEL I SERIEN: «HVA SER DU I GUDS ORD?» som vi fremhever med hensyn til talen i lydfilen: «Se, sier Herren: Ulykke, en ulykke uten like, se den kommer.»  Esek. 7, 5.

ENOKS VANDRING MED GUD

Les mer: ENOKS VANDRING MED GUD