NÅR TROEN EKSPLODERER

INNTA LØFTESLANDET – KOM FOR NU ER DET FERDIG.

Jesus sammenlignet troen med et sennepskorn – det minste frø i verden.  Jeg har aldri kunnet forstå mennesker som jager etter en stor tro, når Jesus sier at «den som er tro i det lille vil jeg sette over mere».  Det står i en sang:

«BRUK DET LILLE DU HAR, BRUK DET VILLIG OG GLAD»

Du kan aldri få oppleve noe med Gud i din jagen etter en stor tro når du ikke lar den lille troen du har bli brukt i handling.  Du sier til Gud: «Styrk meg i troen», men da sier Gud til deg: «Bruk den tro du har på de løfter jeg har gitt deg.»  Vi har utallige eksempler i Bibelen, og av kvinner og menn opp gjennom årene, som ble kjemper for Gud fordi de brukte den tro de hadde.

Enok ble en kjempe for Gud fordi han hadde fortrolig samfunn med Gud.  Noa bygget i tro en ark til frelse for seg og sitt hus, stikk imot all sunn fornuft.  Alle datidens byggmestere diskuterte byggverket til Noa, og sa ganske sikkert: «Mannen er gal!  Ikke har han tegninger, ikke har han rådført seg med oss, og de fabler han har om at denne ark skal bli en redning for ham selv og familien er bare et bevis for at mannen er helt forskrudd.»  Den gale og forskrudde mannen ble reddet, alle byggmesterne og fornuftsarkitektene druknet.

Hver gang jeg ser på, eller hilser på, en jøde tenker jeg alltid på Abraham og Sara, og sier til meg selv: Han eller hun er et resultat av den lille tro som ble plantet ved Guds ord i all håpløshet.  Se på Israel, som igjen har inntatt landet og gjort det til Edens have.  Det er nutidens største mirakel, plantet i troen på Gud.  Arabernes hat, eller Sovjets tyranni, kan ikke stanse dette mirakel.  Men likesom Israel har inntatt Løfteslandet, løst fra tyranni, hat, vold og fangenskap vil også det åndelige Israel, ved den lille tro plantet i Guds ord, komme ut av fangenskap og trelldom og lik sennepskornet bli til verdens største tre hvor himmelens fugler fra alle verdens kanter kommer for å bygge rede (vekkelse).  Nettopp fordi den lille tro har vokst til å bli et stort hvilested hvor millioner av trette sjeler kan komme og finne ro.

Du som sier du har bedt til Gud, men ikke fått svar: Du FÅR aldri svar!  Fordi Guds ord har sagt: «Tro bare at I har fått det.»  Gang på gang hører jeg folk si: «Jeg blir jo ikke løst, jeg blir jo ikke helbredet.»  Du BLIR aldri det dersom du ikke tror at du ER det.  Dette lille ordet ER peker hen på nutiden, og ikke på fremtiden.  «Kom for nu er det ferdig!»  NU! NU! NU!

Plant din lille tro i ordet NU så er det ikke lenge før du ser resultatene.  Dersom du planter din tro i ordet BLIR, så blir du aldri noe annet enn et «blir-menneske», uten troens resultater.  Men dersom du legger din lille tro i ordet HAR, så har du det du har bedt om. «Tro bare at I har fått det.»  Og derved setter du også sluttstrek for bønn.

Det står i Jakobs brev: «I beder og får ikke.» Legg merke til ordet FÅR.  Det peker hen på fremtiden, men så kommer det: «Fordi I beder ille.»  Det er derfor du maser deg ut i bønn fordi du i bønnen undrer deg på om du har fått det.  Mens Jesus sier: «Tro bare at I har fått det!»  Plasser troen fra FÅR til FÅTT, så er det ikke lenge før du ser resultatene du har bedt om.  Stopp også ved ordet: «Det du har bedt om», for da stopper du også med dine masebønner.

Elias på Karmels fjell burde stå som eksempel med sin korte bønn for alle prester og predikanter som ber og ber og aldri får.  For de tror ikke på det de ber om.  Elias korte bønn fikk Gud til å aksjonere, og ilden falt fra himmelen i ett NU!  «Nu er det ferdig!»  Den barnløse Hanna i 1. Samuels bok ba en hjertebønn som fikk alle de som så henne til å spotte, fordi hun bare beveget leppene.  Hun ba om en profetsønn, og det satte først Gud i bevegelse og deretter hennes morsliv.  Hennes lille tro gav henne datidens største profet.  Det er ikke nødvendig å ta frem flere eksempler, de taler for seg i hvert enkelt tilfelle, som en appell til deg og planter din lille tro på det rette sted.

Jeg hadde en gang et epletre i kolonihaven min, som de som hadde greie på frukttrær rådet meg til å hugge ned, og plante ett nytt.  De sa: «Det er fullt av kreft.»  Jeg svarte: «Jeg skal be til Gud for treet.»  «Er du ikke helt rekti?» sa de.  «Du kan da ikke blande Gud opp i et epletre?» Jeg gikk bort og la hendene min på treet og sa: «Kjære Gud, gjør epleekspertene til skamme.»  Den sommeren og høsten var treet så fullt av epler at jeg måtte støtte grenene opp med lekter for at de ikke skulle brekke.  Han som sa at jeg ikke kunne blande Gud opp i dette fikk se det, og ble bare stående og måpe.  Det fantes ikke noen andre epletrær i kolonihaven som hadde slike mengder med epler.  «ALT ER MULIG FOR GUD!» «TRO BARE AT I HAR FÅTT DET!»  AMEN.