JESUS, DU VET JEG ELSKER DEG
HØR SANGEN HER:
Jesus du vet jeg elsker deg (Aa.S.)
DE TO FRAKSJONER I MENIGHETEN
Tirsdag, 16. august 2022
AV AAGE SAMUELSEN
Fra Vekkeropet April 1980
Under en samtale jeg hadde med to brødre i en pinsemenighet, kom det gamle spørsmålet opp igjen som til alle tider har vært synlig i alle pinsemenigheter, nemlig de to fraksjoner: Fornuftskristendom og den spirituelle.
Jeg skjønte under samtalen at den er like fremtredende i dag som den alltid har vært.
Det merkverdige er at den bevegelse som ble født i det åndelige og ekstatiske, grunnet på tro med himmelske Guds-åpenbaringer, har falt i hendene på fornuftsbegreper som kveler ethvert åndelig utslag, fordi fornuftspredikanter og menneskevalgte eldstebrødre dominerer fullstendig fornuftsfraksjonen.
Fornuften har alltid, sammen med forretningsånden og intelligensen, hatt sin klamme hånd over menigheten, og vokter over ethvert tilløp til åndelige innslag. Skulle et møte komme inn i en ekstatisk retning blir det ganske snart stoppet av hensynsløse fornuftsvandaler. For dem er det mer om å gjøre å ha anerkjennelse av byens autoriteter og religiøse samfunn, som ligger på samme linje, enn å ha innslag ifra himmelen.
Hva kan grunnen være?
1. For det første, ved åndelige innslag må fornuften finne seg i å stille seg bak den Hellige Ånd, og dermed mister fornuftspredikanter og fornuftseldstebrødre fullstendig makten. De blir avkledd og nakne ved den Hellige Ånds kraftige innslag.
2. Fornuftsforkynnelsen, med sine hensyn i øst og vest, som bukker og skraper for helst de høye herrer blir demontert og mister effekten.
Det er vemmelig å høre på predikanter som for vinnings skyld preker folket til lags. Når vekkelsen kommer kan de ta seg god tid til å avvente begivenhetens gang, for så å slå ned på det som ofte skjer i vekkelser, menneskelige svakheter. Vi har jo et typisk eksempel i Galater-menigheten, som etter å ha opplevd en mektig Kristusvekkelse ved Paulus forkynnelse, fikk besøk av lovlærde predikanter som med sin plattfot-vantroforkynnelse tråkket ned alle åndelige innslag.
Jeg opplevde det selv utallige ganger i pinsebevegelsen, hvor hensynsløse slike predikanter kunne være. De reiser rundt med vesken full av velbrukte og velskrevne fornuftspredikener, med utspekulerte emner så som:
· Farene i enhver vekkelse
· Svermeriet i vekkelsen
· Spekulasjon om hvem Antikrist er
· Kan vi vente Kristus nå? Osv. osv.
Og den som ikke er våken sluker alt rått som disse frynsete rundetraverne flyr rundt med. Og legg merke til at slike predikanter alltid holder seg ute i periferien av enhver vekkelsesform, for så å steppe inn med sin loviske Smithe-forkynnelse.
Hva skal man da gjøre med slike noen? Kan man rolig stå og se på at slike sjele-mordere opererer uhindret uten å ta igjen? Nei, selvfølgelig ikke! Man må være like beinhard og hensynsløs for å forsvare evangeliets åndelige sannheter, og ikke nøle et øyeblikk med å si dem sannheten og stemple dem for det de er.
Hadde det vært predikanter og brødre som om seg selv viste at de hadde menneskelige svakheter, og behøvde Guds nåde hver dag, da var de heller ikke noen fare for vekkelsen. Men fordi disse er meget farlige bør man også være på vakt. Fortsettelse neste side .....
HILSEN FRA ASMALØY
Torsdag 11. august 2022
En storm av protester kom da Aage m/venner ble nektet å komme til Løken Kirke (1982), etter først å ha blitt innbudt av den gang sogneprest Ragnvald Hemstad, men menighetsrådet sa nei. En kjær og trofast søster, Nicoline Arnevig fra Asmaløya på Hvaler (f. 1893- d. 1983), fikk med seg dette, og sendte et oppmuntrende brev til broder Aage og Vekkeropet. Da hun skrev dette vitnesbyrdet var hun 89 år gammel, og våken og klar som få. Vi gjengir hilsenen her. RED.
Klippet fra Vekkeropets april nr. 1982
HILSEN FRA ASMALØY
Kjære broder Aage
Sender noen utklipp fra Indre Akershus Blad hvor du kan se at Løken menighetsråd fikk ikke så lite motbør. Jeg fikk også brev fra en familie av meg fra Hemnes i Søndre Høland, de ble så skuffet over menighetsrådet i Løken. Det var flere som hadde planlagt en tur til Løken for å høre broder Aage.
Søndag 28.02. (1982 - red.anm.) hørte jeg i fjernsynet på universitetslektor Einar Berg, som ble intervjuet av Kari Borg Mannsåker: Koranen – islamsk hellige bok – er nu ferdig oversatt til norsk. Einar Berg sa at det ville bli verdensreligionen. Bygningen står nu ferdig, og det er den første moské i Norge. De har alt begynt sin misjon. Jeg fryser over utviklingen!
Her sender vi ut misjonærer med det eneste Sanne Evangelium, Jesus Kristus, og han korsfestet. Det er ingen annen som kan forvandle et menneske, hva det så er bundet av. Og så tillater myndighetene å reise en moské for en hedensk religion! Hvor langt på natt?
Jeg hadde et syn i 1938 om Norges fremtid. Jeg fikk besøk av en kjær venninne. Da hun skulle gå hjem fikk jeg lyst til å følge henne et stykke på veien. Det var så vakkert og stille på veien. På hjemveien ble jeg plutselig stanset: Et hyttelandskap dukket opp rett foran meg. Jeg undret, er dette Asmaløy? Jo, der er hytten som ligger rett nedenfor vårt hjem, og der ligger jo Asmalsundet klart og stille. Men hva med alle disse hyttene? Rett ovenfor vårt hjem ligger en høy lang fjellkjede, der var det tett med hytter på begge sider av veien, og på fjelltoppen ned til sjøen lå det flere hytter. Så kommer en mann ut på verandaen i hver hytte, de var kledd i kjole og hvitt som betyr velstand, men så ulykkelige mennesker har jeg aldri sett. Så ble det plutselig mørkt over det hele, det er ikke så mørkt den mørkeste natt som det ble.
Jeg ble stående en stund, så sa jeg til Gud: «Når skal dette skje?» Fikk ikke noe svar da, men var helt overbevist om at Gud viste meg noe som ville skje i fremtiden.
År etter år forsvant, men så en dag rundt 60-årene kom de første hyttene. Bøndene bygslet bort fjell, tomter til hytter og fjell er det nok av på Asmaløy. Jeg synes det var så koselig. Fornøyde, snille mennesker. De var glade for å få seg et lite hjem på landet, bort fra byens larm og mas, til den deilige friske sjøluften.
Senere fikk vi bro over Asmalsundet, og fylkesvei til Skipstadsand, asfaltert. Så ble det landpostbud, busser fra og til Fredrikstad. Hytteeierne kom med sine flotte biler, alt så lovende ut. Jeg tenkte: Hvor lenge vil denne idyllen vare? Flere hytter har skiftet eiere. Hva sier finansministeren i dag? «Tre magre år».
Mitt hjertes ønske og min bønn til Gud er: At det norske folk må våkne opp og se tidens alvor! Ta imot Jesus Kristus som sin Herre og Frelser. Bli født på ny til et levende håp, døpt i vann og ånd med tungene som tegn. Joh. 3, 16: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Takk og lov!
Jeg vil takke deg, broder Aage, for hva din forkynnelse har vært for meg. Jeg glemmer aldri møtene i Salem. Der fikk jeg oppleve det jeg hadde lengtet etter. Herren var med og stadfestet sitt eget Ord med tegn, under og mirakler. Din forkynnelse var så enkel, trosstyrkende og overbevisende. Det ble så levende for meg, at det som skjedde på apostlenes tid ville også skje i dag, da Herren var med og gjorde store ting ved apostlenes hender.
Jeg var på et pinsemøte i Oslo, det kom et budskap i tunger og tydning: «Jeg, Herren, vil gå ut på gater og inn i restauranter og ta meg ut vitner som vil være lydige mot mitt Ord den siste tid». Dette skjer i dag. Barratt har skrevet i en bok: «Det er ikke noe som Satan er så rasende over som helbredelse ved bønn.» De som går ut og forkynner og praktiserer hele Guds råd til frelse, skal få oppleve de onde åndsmakter. De er beseiret, Jesus Kristus seiret over dem på Golgata kors. Takk og lov. Ved hans sår ER jeg helbredet.
Jeg er nu gått inn i mitt 89. år. Guds løfter holder. Jeg er lykkelig som har funnet en levende Frelser som har banet veien til vår kjære Far i himmelen som har all makt i himmel og på jord. Nu i mars måned (1982, red. anm.) er det 46 år siden jeg ble født på ny til et levende håp og en levende tro. Døpt i vann og åndsdøpt med tungene som tegn, etter Guds eget ord. KOM BLI MED MIN KJÆRE VENN, FØR NATTEN KOMMER DA INGEN KAN ARBEIDE. JESUS KOMMER SNART!
Søsterhilsen
Nicoline Arnevig
DEN FARLIGE ALLIANSEÅNDEN
Onsdag, 13. juli 2022
Hver sommer oppstår samme fenomen: Det religiøse Norge finner sammen i utallige fellesmøter hvor «kjærligheten» står i fokus. Alt som kan krype og gå av kirkesamfunn, menigheter og trosretninger forenes i et par hektiske uker. Oase, «The Send», Pinsebevegelsen, Katolikkere, Sarons Dal, Skjærgårdsfestival, bare for å nevne noen ganske få.
Vi anbefaler på det sterkeste å lese broder Aages artikkel her, der han avslører hvilke uhyggelige krefter som ligger bak alt dette. Red.
DEN FARLIGE ALLIANSEÅNDEN
SOM ÅNDEN OVER SAMSON – SÅ OGSÅ OVER MENIGHETEN
Av Aage Samuelsen
Klippet fra Vekkeropet – februar 1980
De årlige alliansemøter som de forskjellige trossamfunn har, er i grunnen en fallitterklæring og en dårlig erstatning for det Jesus talte til sine disipler: «Jeg vil at I alle skal være ett.»
Et fulltonig evangelium har aldri vært akseptert av åndsmaktene i himmelrommet. Satans plan er å skape mistro til Gud ved sine gamle kunstgrep, som da han kom til Eva – som den gang var fullkommen, og uten fall – og sa: «Har Gud virkelig sagt?»
Det er Guds ord som er grunnlaget for en fullkommen frelse. I disse alliansemøtene er det en overenskomst i broderringen – bestående av de forskjellige samfunn – om ikke å berøre dåpsspørsmålet. Dermed har Satan fått sin vilje gjennom disse alliansemøter.
Karisma er et velbrukt ord i disse dager, og eksponenten for denne retningen her i landet – Aril Edvardsen (NB! i 1980, red.anm.) – har latt evangeliet flyte ut i ingenting. For ham teller ikke det Jesus sa: «Den som tror og blir døpt», eller hva Peter sa på pinsefestens dag: «Omvend eder, og enhver av eder lar sig døpe …», noen ting.
Businessånden er kommet inn, og den katolske lære har full frihet med sin tilbedelse av Jomfru Maria. Dette er villfarelse i høyeste grad, og får rikt innpass hos åndelige analfabeter. Les også artikkelen: «AAGE SAMUELSEN OM ARIL EDVARDSENS FRIERIER TIL RELIGIØSE KIRKELEDERE».
Når Satan begynte sitt angrep på mennesket visste han at det ikke nyttet å komme til Adam (Kristus), men han begynte med Eva (Menigheten). Først ved mistenkeliggjørelsen av Guds ord, polert med falsk kjærlighet, og med det klissete uttrykket: «Du skal elske alle», som menigheten faller for. Men du skal vite at det er demoniske makter som står bak en slik forkynnelse! Vi skal elske alle, men IKKE på bekostning av Guds ord.
Etter omkring 300 år i den første tids menighet dukket det katolske uhyre opp. Evangeliet ble forflatet, menigheten falt inn i et kjødelig velvære, og Kristus ble avsatt fra menighetens trone.
Men igjen, og igjen og igjen, har evangeliet flammet opp. Gud har tatt seg ut redskaper som er villig til å ofre sitt liv for evangeliet. Og jeg roper ut en kraftig advarsel mot den farlige allianseånden. Det er en forførerisk lære som ingen støtte har i Guds ord. Aril Edvardsens katolsk-infiltrerte lære er ikke av ny dato, den har operert til alle tider. Men mer og mer vil det gå opp for dem som lengter etter de apostoliske pinsetoner at det er noe galt ved denne lære. Derfor var det et ønske at pinsebevegelsens ledende brødre måtte bryte ut fra dem som ikke holder frem en bibelsk lære. Da behøvde de ikke å be om vekkelse, de ville ha den.
Det koster ære, prestisje og anseelse, men Guds herlighet vil på ny fylle templet. Da denne lyd kom, strømmet hopen til og sa: «Hva er dette?» «Dette er det som er talt ved profeten Joel, at I de siste dager vil jeg, Herren, utgyde av min ånd over alt kjød.» Ap. gj. 2, 17.
La dette være et motto for alle våre sammenkomster. AMEN.
Les også artikkelen: RELIGIØS KANNIBALISME.
UTSKRIFT FRA VEKKEROPET, JANUAR 1980:
DE RELIGIØSE MESTERKOKKERS ALLIANSERS KJØTTSERVERING
Det synes som om alle samfunn er grepet av alliansetanken, uten hensyn til læren. Det er en plan som Satan har satt i verk for å fjerne selve fundamentet for den kristnes tro på Guds ord. Og det ord han benytter seg mest av, som for den uinnvidde og uvitende synes så tilforlatelig, er: At vi skal elske alle – på bekostning av læren. Det er en farlig åndsretning, og minner mye om fallet i Edens have. Der begynte Satan med en kvinne (Menigheten). Aage Samuelsen.
AAGE SAMUELSEN OM ARIL EDVARDSENS FRIERIER TIL RELIGIØSE KIRKELEDERE
Onsdag, 13. juli 2022
Kommentar av Aage Samuelsen til artikkel i Vårt Land, 21.07.1980:
«Edvardsen vil møte Kornmo og Aarflot – Nå må Sarons Dal aksepteres av kirkeledere»
Faksimile fra Vårt Land
Klippet fra Vekkeropet, august 1980
Av Aage Samuelsen
Det forundrer meg ikke det minste at Aril Edvardsen (stifter og leder av «Troens Bevis», død 06.09.2008, red.anm.) nu forsøker å blande seg inn i møtet mellom Kornmo og Aarflot.
Gjennom hele hans virksomhet har det alltid vært et opplegg basert på å få anerkjennelse fra alle kanter, uansett om det skal gå på bekostning av den bibelske lære.
Det er heller ikke den minste tvil om at han anser seg selv for mye større enn det han i virkeligheten er, målt etter apostolisk mønster, og at hans syn på de bibelske sannheter er temmelig snevert.
Og jeg tror også at de fleste av de eldre pinsepredikanter, som igjen har vært fostret opp av pinsebevegelsens første tids grundige bibelske forkynnelse og lære, også ser Edvardsen og hans virksomhet som langt utenfor det de i sin tid har opplevd og lært.
Når nå Aril Edvardsen håper på anerkjennelse fra prester og predikanter, bare beviser det at det må være noe fundamentalt feil. Det finnes ikke én, hverken i det Gamle Testamentet eller i det Nye Testamentet, av de hellige som kjempet for å få anerkjennelse av datidens vantro kirkeledere. Som oftest ble de pint og plaget og drept som forførere. Søker jeg å tekkes mennesker er jeg ikke Guds tjener.
Det er heller intet tegn på bibelsk ekthet at alle anerkjenner meg. Tvert imot! Og det er heller intet tegn på åndelig kvalitet at mennesker fra alle trosretninger anerkjenner virksomheten. Aril Edvardsens samarbeid med de forskjellige kirkesamfunn, til og med katolikkere, under mottoet: «Vi skal elske alle», er en temmelig tynn og vitaminfattig suppe, som før eller siden vil gi seg utslag i forskjellige sjels-sykdommer og åndelig skjørbuk.
At det er en forvirringens tid på alle felt, men mest på det åndelige, har aldri blitt så klart avtegnet som i dag. For meg synes det som om skjøgens innbydelse til historiens største drikkegilde er i full gang. Joh.Åp. 17, 1-6. Og at det er et kappløp om å få hennes anerkjennelse, uansett hva det skal koste.
Den kjærlighet som det skrikes høyest om, er som nattens dugg som dunster bort når solens varme stråler faller over de mange fargerike duggdråper. Det er derfor å håpe at pinseledere, som vet og kjenner mere til Bibelens dybder og dens klare lære, holder sine får borte fra ifra villfarelsens mange og farlige veier.
HVORFOR ØDELA GUD VERDEN PÅ NOAHS TID?
Fredag, 17. juni 2022
Av AAGE SAMUELSEN
Klippet fra Vekkeropet, september 1981.
Les teksten til sangen: DU, NOAH HVORFOR BYGGER DU EN BÅT HER INNE PÅ LAND?
FREDRIK WISLØFF: JEG SMÅSNAKKER MED MEG SELV
Mandag, 6. juni 2022
KLIPPET FRA VEKKEROPET NOV/DES. 1981
JEG SMÅSNAKKER MED MEG SELV
Fredrik Wisløffs bok med ovennevnte tittel inneholder et kapittel som omhandler Aage Samuelsen, og som gjengis her:
FORORD
Det er ikke dypsindige samfunnsspørsmål jeg behandler i denne boken. Heller ikke er det prekener eller andakter. Jeg går ganske stille og småsnakker med meg selv om det som faller meg inn i øyeblikket. Noen indre sammenheng mellom de enkelte kapitlene er det ikke. Jeg lar tanken veksle fritt fra det ene til det andre.
Er det noen som vil lytte til denne småpratingen min, er de velkommen til det.
Oslo, våren 1981
Fredrik Wisløff
AAGE SAMUELSEN
David og Goliat
Jeg hadde talt på et møte i Fredrikstad en lørdag kveld. Søndag ettermiddag skulle jeg så tale på Betel. Om formiddagen var jeg fri og gikk til gudstjeneste i Glemmen kirke. Glemmen hadde vært min første virkeplass etter at jeg var blitt ordinert til prest, og jeg hadde mange rike minner fra den tiden.
I «Fredriksstad Blad» hadde jeg sett at Aage Samuelsen var i byen og skulle tale i et eller annet lokale søndag formiddag.
Gudstjenesten i Glemmen var slutt. Mon Samuelsens møte holdt på ennå?
Jeg ville prøve.
Nysgjerrigheten drev meg.
Det tok litt tid før jeg fant lokalet. Men møtet var ikke slutt. Samuelsen stod på talerstolen og prekte. Det er forresten ikke helt riktig å si at han stod på talerstolen. Han gikk – gikk frem og tilbake over hele plattformen. Det virket slett ikke forstyrrende og urolig. For ham var det nok helt naturlig og for forsamlingen likeså. Kroppens bevegelser, armslagene, ansiktsuttrykkene, alt hørte med og understrekte det han sa. Prekenen ville visst ikke vært den samme om han hadde vært bundet til en talerstol.
Skjønt hvem vet? Han ville visst også maktet det.
Det første som møtte meg idet jeg åpnet døren var en rungende latter. Frisk, naturlig og hjertelig fylte den rommet. Jeg hadde visst hatt en liten forutanelse om at jeg ville møte en åndelig overopphetet atmosfære, men den hjertelige latteren fortalte meg at det ikke var tilfelle.
Snart kom en ny lattersalve.
Og enda flere.
Ikke slik at latteren vekket den åndelige kraften på møtet. Den renset bare luften for overspenthet og svermeri. At den slags overåndelighet kan forekomme på Samuelsen møter, har jeg ikke noe kjennskap til. Jeg snakker bare om det møtet jeg selv var til stede ved. Ved de karismatiske møtene pleier man jo ellers å be forsamlingen reise seg, strekke armene i været mens de ber. Det skal visst være et uttrykk for åndelighet og åndsfylde. Men noe slikt forekom ikke på dette møtet.
Lokalet var lite. Det var ikke mange tilhørere. Neppe så mange som hundre. Jeg fant en plass bakerst. Jeg tror ikke noen så meg. Heller ikke Samuelsen. Alle var så opptatt av prekenen at de ikke lot seg forstyrre.
Forresten var det forstyrrelser nok i forsamlingen. Stadig var det tilrop, bønner, sukk eller latter. «Pris skje Gud!», «AMEN!», «Halleluja!» Ingen holdt sine følelser tilbake. Alle var med, med kropp og sjel.
Det var beretningen om David og Goliat som var Samuelsens tekst. Aldri har jeg hørt denne tildragelsen skildret så levende. Vi så det hele for oss, mer virkelig enn noen film kunne fremstille det.
Først nevnte han David og siterte Bibelens ord om ham. David var «ung, rødkinnet og fager og se til». Samuelsen strøk seg selv over kinnene for å vise oss den fagre gutten med friske, røde kinn. Vel var Samuelsen verken ung eller rødkinnet, men det var likevel som han ble forvandlet til den vakre, unge gjetergutten.
I neste øyeblikk ble han med ett forvandlet til en veldig kjempe. Samuelsen er ikke høy av vekst, og ingen gigant å se til. Likevel var det som vi i ham så den veldige Goliat. «Han var seks alen høy. På hodet hadde han en kobberhjelm og var kledd i en brynje som veide fem tusen sekel kobber», leste han.
Spenningen i forsamlingen øker. Samuelsen senker stemmen for å vise hvor kritisk situasjonen er. Det er som ingen vet hva utfallet blir.
Hva kan en liten, ubevæpnet gjetergutt gjøre mot en slik kjempe?
Kjempen er hoven, han nærmer seg David og håner ham. «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?»
Dette sies i en tone som får det til å reise seg inni oss av forargelse. En kunne kjenne trang til å rope ut skjellsord til den hovne bleien. (Uttrykket «den hovne bleien» ville i alle fall passe godt i Samuelsens munn.)
Dess frommere lyder den vakre unge Davids svar: «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd, men jeg kommer mot deg i Herren, hærskarenes Guds navn, han som du har hånet!» «Halleluja!» lyder det stille fra en i forsamlingen.
Spenningen er på bristepunktet. Samuelsen har forsamlingen i sin hule hånd. Forts. neste side ....
DEN MODERNE TIDS BILEAM
Mandag, 30. mai 2022
Av AAGE SAMUELSEN
Fra Vekkeropet nr. 6 – juni/juli 1982
At vi nærmer oss tiden for Antikrists komme viser hele den politiske situasjonen klart og tydelig. Profeten Sakarias 12, 2. og 3. vers: «Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det gå ut når Jerusalem blir kringsatt. Og det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en sten å løfte på for alle folkene; alle som løfter på den, skal såre sig selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle sig mot det.»
Fra evighet av var det Guds besluttede råd å skape jorden for Israels skyld. Det finnes kun to slags folk i verden av alle verdens nasjoner – uansett hudfarge – det ene er Israel, det andre er hedningene. Israel har fått hele Kanaans land, det som i dag kalles «Palestina». Det finnes nemlig ikke noe som heter «Palestina», det heter Kanaan – som Israel fra evighet av har fått til odel og eie. Og de har EN konge, nemlig Jesus Kristus, som for snart 2 000 år siden kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.
Men det som skjer nu i det politiske spillet er en eneste stor forberedelse til Antikrists komme, som Israel vil ta imot med åpne armer. Det er det som Jesus taler om til Israels folk om Antikrist i Joh. 10, 10: «Tyven kommer for å stjele, myrde og ødelegge.» Det var nemlig ikke Satan han talte om der, slik mange tror, for han var allerede kommet. Men han sa: Tyven KOMMER, og han skal sette seg i Guds tempel og gi seg ut for å være Gud.
Når vi ser hva som hender nede i «Palestina» i dag, er det noe som er forutsagt av Gud for tusener av år siden, gjennom sine profeter. Det er ingen som kan forandre på det. Israels folk er blitt til på en overnaturlig måte etter Guds besluttede råd. Når de nu har tatt det lovede land i eie er det helt naturlig at de med alle mulige midler vil forsvare sin eiendom. Hvert eneste land har satt opp sitt forsvarsberedskap for at ikke fienden skal trenge inn og tilintetgjøre dem. Når araberne har besluttet å radere ut Israel, og det har de jo vitterlig innrømmet for offentligheten, hvorfor skriker så folk opp om det «forferdelige» som Israel gjør? Er det ikke et hvert normalt menneskes innstilling, og selvfølge, å forsvare seg mot mordere som kun har en eneste hensikt; å ødelegge den de hater? Les mer på neste side ...
Side 12 av 19