EN FLYVER ERFARER GUDS HJELP
evangeliet den gang det var få fly og få høvelige landingsplasser, og ingen moderne hjelpemidler ved landingen.MIRAKELFORKYNNELSEN
Søndag, 23. mars 2025
AV AAGE SAMUELSEN
HENTET FRA MARAN ATA-BLADET NR. 9 – SEPTEMBER 1964
I nær sagt alle samfunn er man skjønt enige i at det trengs nye impulser i de kristnes rekker, noe som kan skake opp verden og vise dem at Jesus lever.
Men på hvilken måte skal det skje? Og hvorfor skjer det ikke som Bibelen sier?
Vi har da forkynnelsen, sier mange. Vel, da må skylden ligge hos Gud. Det er jo ganske lett å legge skylden på Gud for å dekke over sin egen vantro. Jeg leste i et lite kristent blad at pinsebevegelsen – over hele verden – nå tellet 10 millioner pinsevenner. Men hva slags pinsevenner? Her i Norge skal det være omkring det samme som Gideons hær hadde før Gud skillet ut ved vannene. Tallet er bra, men ikke overbevisende. Når tallet ble redusert til 300 begynte miraklene. Gud gjør ikke mirakler etter menneskelige beregninger, men ved troens forkynnelse, ved troens vitner. Det er trosvitner verden trenger i dag, ikke eksperter i talemåter og bibelske utlegninger, de har vi i drøssevis av.
I disse dager er de kristne delt i to: Den ene fløyen – majoriteten – er de vantro. Minoriteten er de som tror. Dette er et sørgelig faktum, men dog sant. En vantro predikant har alltid problemer med å få noe til for Gud. Han sysler alltid med tanken om en vekkelse som kan gå sømmelig for seg, som vekker minst mulig oppsikt og forargelse. Derfor får han heller aldri til noe, og derfor spør heller aldri noen etter ham. Det står om Jesus – etter at han var salvet av Gud – at han begynte å gjøre tegn og under og å lære. Han var en mirakelpredikant. Etter at disiplene ble salvet av Jesus ble de mirakelpredikanter av dimensjoner.
Deres enkle budskap var et salvet budskap som skaket hele jødeland. Dette ble etterfulgt av bråk, hån, spott, forfølgelser og mord, men som også resulterte i omvendelse, dåp i vann og Ånd, tegn, under og mirakler som historien aldri hadde sett maken til. Artikkelen fortsetter på neste side ...
RAPPORT FRA SKIEN AV AAGE SAMUELSEN
Søndag, 23. mars 2025
RAPPORT FRA SKIEN - AV AAGE SAMUELSEN
FRA MARAN ATA BLADET – SEPTEMBER 1964
Etter en ganske hard prøvetid som har gått over menigheten, opplever vi i dag ikke bare en åndelig stabilisering og fornyelse, men endog vekkelse idet sjeler blir frelst, døpt i vann og Ånd. Vi ser at mange av de kjære venner som ble ført bak lyset ved sladder og baktalelser, og som derfor forlot menigheten, igjen besøker møtene. At pinsemenigheten håpet på et sammenbrudd og en hel del adoptivbarn, som de skulle oppdra til snille pinsevenner, betenkte ikke Morgan Kornmo seg for å skryte av på Hedmarktoppen i sommer. Men jeg tror neppe at de som virkelig er Maran Ata i hjertet vil sette seg i et stivt og høykirkelig pinsesamfunn. De ville kun bli godtatt som benkefyll, med Maran Ata-merkelapp på seg.
Men også Gud vet dette, derfor gjester han oss på ny. Det er herlig å se voksne karer komme frem og gi sitt hjerte til Jesus, bli døpt i vann og Ånd. Møtene er fylt med lyttende skarer og flere tusen har besøkt frilufts-dåpene vi har hatt, og som vi også kan lese om i landets aviser. Gud våker over sitt verk. Pinsebevegelsen i brytningstiden og Maran Ata i dag har intet tilfelles med Pinsebevegelsen i dag. Til eksempel vil jeg her ta med et utdrag fra Barratts erindringer om pinsevekkelsens tid.
26. november 1909 i Studenthuset, mens Barratt talte: «Store stener ble kastet inn gjennom vinduet og fyllingen på et par dører ble slått inn. Politiet måtte rydde salen, møbler ble slått i stykker og urostifterne gikk løs på hverandre i et vilt slagsmål. Avisene skrudde sinnene i folket opp til raseri med overskrifter om «religiøst vanvidd». Urostifterne ble selvfølgelig mer oppildnet, så det ble spetakkel over alt hvor Barratt kom.»
Dette er temmelig likt Maran Ata i dag. På samme måte som de høye herrer innen Pinsebevegelsen stiller seg til Maran Ata i dag, ville de stilt seg overfor Pinsebevegelsens første vekkelsestid. De har gjennom NTB tatt avstand fra Maran Ata, og har på store konferanser stemplet det som skjer i Maran Ata som «fra helvete» og et «djevelens verk» . Det er så fryktelig at man nesten ikke tror det er sant, hvis en ikke hadde hørt det av pinsepredikanter som selv har vært til stede og som reagerte ganske kraftig mot de store herrers spott mot det herlige verk som Gud gjør gjennom Maran Ata.
Hvordan kan de ønske «djevelens verk» velkommen i Pinsebevegelsen? Jeg våger å påstå at det ikke er mindre enn en anerkjennelse av Maran Ata som et Guds verk, men som de ikke vil anerkjenne før de har det innenfor deres vegger, får kontrollert det, og lagt det i lenker.
Den forakt og forbannelse Pinsebevegelsen har lyst over Maran Ata-vekkelsen skulle neppe friste noen til å gå inn der for smått om senn å dø en stille død. Man må da en gang for alle finne seg i at Maran Ata er kommet for å bli, ja til og med se at mange innen Pinsebevegelsen, som lengter etter den herlige friheten, forlater deres rekker og går over til Maran Ata. Det er tusener av pinsevenner som er Maran Ata i sitt hjerte, og som før eller siden vil sprenge seg vei ut av stivheten. De tusener som samler seg til Maran Ata-møtene går aldri dit hvor det ikke er noe. Når vi ser de store massene på møtene i Skien, og ser hva Gud gjør, så må vi prise Jesus, han som sa; «Se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende.» Det er seier i Jesu navn. MARAN ATA.
DU LEDER MEG VED DITT RÅD

Søndag, 2. mars 2025
«DU LEDER MIG VED DITT RÅD» - SALME 73, 24
AV AAGE SAMUELSEN
Fra Vekkeropet nr. 8 – september 1984
En hører så ofte mennesker si: - Ja, Gud ledet meg! Både tanker, innbilninger og drømmer spiller som regel den avgjørende rolle. Jeg ser ikke bort fra at dømmer kan være sanne, men det står om den Hellige Ånd: «Han skal veilede eder til hele sannheten.» Og i Salmen 23, 2 står det: «Han leder mig til hvilens vann.» Men dessverre for mange er hvile i ånden et ukjent begrep. De stresser i virksomhet, de maser og kaver i bønn så Gud ikke får sagt noe til dem. Predikanter stresser i søken etter emner å predike i frykt for ikke å lykkes. De har ingen hvile i det Jesus sa i Luk. 12, 11-12: «Vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal svare for eder, eller hvad I skal si; for den Hellige Ånd skal lære eder i samme stund hvad I skal si.»
For dem betyr det mere at deres prediken lykkes i velformede ord enn at Guds ord skal lykkes. I Salmen 27, 11 står det: «Herren leder mig på den jevne sti.» Og her spiller troen den sentrale rolle i vårt liv. Hva jeg leste i Guds ord i går har den samme gyldighet i dag, og i morgen. Derfor må også tilliten til Gud være den samme for hver dag, ellers blir vandringen en «opp-ned-vandring» som følge av et skiftende følelsesliv. Frelsen er ikke herlig den ene dagen og beksvart den andre. Frelsen i Kristus kan ingen forandre, selv ikke vårt skiftende humør.
Disse ord: «Han satte mine føtter på en klippe» gir meg en trygghet av fast grunn under mine føtter som aldri svikter. Selv ikke fienden kan rokke ved denne tilliten.
Ikke en dag er lik den andre, men Herren er den samme, Gud er ikke god den ene dagen og dårlig den andre. Jeg har ikke en slik Gud. Selv under sykdommer, plager og Satans angrep er Gud min tillit og min klippe.
Mange har ofte sagt til meg:
- Det er ikke så vanskelig for deg, du har en slik sterk tro,
hvortil jeg har svart: ... forts. neste side
DET ER SÅ FÅ SOM STOLER PÅ JESUS

DET FINNES KIRKER, DET FINNES TEMPLER

MENNESKER JAGER HVILELØST OMKRING
Torsdag, 20. februar 2025
Vi fremhever denne nydelige sangen som Aage spilte inn og gav ut i 1984.
NÅR TROEN EKSPLODERER
![]()
INNTA LØFTESLANDET – KOM FOR NU ER DET FERDIG.
Jesus sammenlignet troen med et sennepskorn – det minste frø i verden. Jeg har aldri kunnet forstå mennesker som jager etter en stor tro, når Jesus sier at «den som er tro i det lille vil jeg sette over mere». Det står i en sang:
«BRUK DET LILLE DU HAR, BRUK DET VILLIG OG GLAD»
Du kan aldri få oppleve noe med Gud i din jagen etter en stor tro når du ikke lar den lille troen du har bli brukt i handling. Du sier til Gud: «Styrk meg i troen», men da sier Gud til deg: «Bruk den tro du har på de løfter jeg har gitt deg.» Vi har utallige eksempler i Bibelen, og av kvinner og menn opp gjennom årene, som ble kjemper for Gud fordi de brukte den tro de hadde.
Enok ble en kjempe for Gud fordi han hadde fortrolig samfunn med Gud. Noa bygget i tro en ark til frelse for seg og sitt hus, stikk imot all sunn fornuft. Alle datidens byggmestere diskuterte byggverket til Noa, og sa ganske sikkert: «Mannen er gal! Ikke har han tegninger, ikke har han rådført seg med oss, og de fabler han har om at denne ark skal bli en redning for ham selv og familien er bare et bevis for at mannen er helt forskrudd.» Den gale og forskrudde mannen ble reddet, alle byggmesterne og fornuftsarkitektene druknet.
Hver gang jeg ser på, eller hilser på, en jøde tenker jeg alltid på Abraham og Sara, og sier til meg selv: Han eller hun er et resultat av den lille tro som ble plantet ved Guds ord i all håpløshet. Se på Israel, som igjen har inntatt landet og gjort det til Edens have. Det er nutidens største mirakel, plantet i troen på Gud. Arabernes hat, eller Sovjets tyranni, kan ikke stanse dette mirakel. Men likesom Israel har inntatt Løfteslandet, løst fra tyranni, hat, vold og fangenskap vil også det åndelige Israel, ved den lille tro plantet i Guds ord, komme ut av fangenskap og trelldom og lik sennepskornet bli til verdens største tre hvor himmelens fugler fra alle verdens kanter kommer for å bygge rede (vekkelse). Nettopp fordi den lille tro har vokst til å bli et stort hvilested hvor millioner av trette sjeler kan komme og finne ro.
Du som sier du har bedt til Gud, men ikke fått svar: Du FÅR aldri svar! Fordi Guds ord har sagt: «Tro bare at I har fått det.» Gang på gang hører jeg folk si: «Jeg blir jo ikke løst, jeg blir jo ikke helbredet.» Du BLIR aldri det dersom du ikke tror at du ER det. Dette lille ordet ER peker hen på nutiden, og ikke på fremtiden. «Kom for nu er det ferdig!» NU! NU! NU!
Plant din lille tro i ordet NU så er det ikke lenge før du ser resultatene. Dersom du planter din tro i ordet BLIR, så blir du aldri noe annet enn et «blir-menneske», uten troens resultater. Men dersom du legger din lille tro i ordet HAR, så har du det du har bedt om. «Tro bare at I har fått det.» Og derved setter du også sluttstrek for bønn.
Det står i Jakobs brev: «I beder og får ikke.» Legg merke til ordet FÅR. Det peker hen på fremtiden, men så kommer det: «Fordi I beder ille.» Det er derfor du maser deg ut i bønn fordi du i bønnen undrer deg på om du har fått det. Mens Jesus sier: «Tro bare at I har fått det!» Plasser troen fra FÅR til FÅTT, så er det ikke lenge før du ser resultatene du har bedt om. Stopp også ved ordet: «Det du har bedt om», for da stopper du også med dine masebønner.
Elias på Karmels fjell burde stå som eksempel med sin korte bønn for alle prester og predikanter som ber og ber og aldri får. For de tror ikke på det de ber om. Elias korte bønn fikk Gud til å aksjonere, og ilden falt fra himmelen i ett NU! «Nu er det ferdig!» Den barnløse Hanna i 1. Samuels bok ba en hjertebønn som fikk alle de som så henne til å spotte, fordi hun bare beveget leppene. Hun ba om en profetsønn, og det satte først Gud i bevegelse og deretter hennes morsliv. Hennes lille tro gav henne datidens største profet. Det er ikke nødvendig å ta frem flere eksempler, de taler for seg i hvert enkelt tilfelle, som en appell til deg og planter din lille tro på det rette sted.
Jeg hadde en gang et epletre i kolonihaven min, som de som hadde greie på frukttrær rådet meg til å hugge ned, og plante ett nytt. De sa: «Det er fullt av kreft.» Jeg svarte: «Jeg skal be til Gud for treet.» «Er du ikke helt rekti?» sa de. «Du kan da ikke blande Gud opp i et epletre?» Jeg gikk bort og la hendene min på treet og sa: «Kjære Gud, gjør epleekspertene til skamme.» Den sommeren og høsten var treet så fullt av epler at jeg måtte støtte grenene opp med lekter for at de ikke skulle brekke. Han som sa at jeg ikke kunne blande Gud opp i dette fikk se det, og ble bare stående og måpe. Det fantes ikke noen andre epletrær i kolonihaven som hadde slike mengder med epler. «ALT ER MULIG FOR GUD!» «TRO BARE AT I HAR FÅTT DET!» AMEN.
Side 12 av 30







n 
AV AAGE SAMUELSEN
OM AAGE SAMUELSENS FORHOLD TIL ISRAEL OG DET JØDISKE FOLK 
MAGASINET FAKTUELL ARENA LAGT UT PÅ NETT



