BUDSKAP I TUNGER OG TYDNING
Lørdag, 3. oktober 2026
BUDSKAP I TUNGER OG TYDNING - FRA ET MØTE I ARENDAL 20. SEPTEMBER 1981
BRODER AAGE MED VENNER I VEKKEROPET MARAN ATA
FRA VEKKEROPET - OKTOBER 1981
På et møte i Arendal den 20. september 1981 kom det frem i et budskap i tunger og tydning:
«I skal legge merke til dagene som kommer. Jeg har før forutsagt at himmelen vil sortne til, og jeg har sagt at det skal komme opprør både her og der. Men midt i alt dette så istandsetter jeg mine barn, og gjør dem ferdig til den himmelfart som jeg har lovet dem, da jeg skal forvandle dem i ett nu, og rykke dem opp i skyer og holde inntog i den staden som jeg legger siste hånd på verket, for at de skal være der hvor jeg er, og de skal se min herlighet, mens verden går sin undergang i møte.
Og I skal legge merke til det I hører fra de forskjellige land, hvor de skal komme i en krigsstemning, hvor folkene skal engste seg i fortvilelse. For dette bærer bud om at det er den tiden, like før jeg gjør et under som aldri har foregått i historien før, da jeg forvandler min blodkjøpte skare og løfter dem hjem til de evige boliger.
Over alt i dette landet skal jeg gjøre tegn, under og mirakler, jeg skal skake dette landet før jeg, Herren, kommer. Legg merke til det jeg sier! Og jeg vil bruke mine vitner, salve dem ekstra så de skal stå med min myndighet og forkynne at mitt komme er såre nær!»
TA I OG LØS HAM - DEL 1 OG 2
Lørdag, 26. september 2026
I dag har vi lagt ut godt "nytt" fra Vekkeropet Maran Atas herlige møter i Turnhallen i Oslo. Broder Aage med venner taler, synger og spiller.
Finn møtet på dato i lenken her: Møteopptak fra 1982 - 1983
Møtetittel: "TA I OG LØS HAM."
Eller se det på vår Youtube-kanal.
ISRAELS STATSMINISTER BENJAMIN NETANYAHUS TALE I FN 24. SEPTEMBER 2026
Fredag, 25. september 2026
ALDRI NOENSINNE HAR DET VÆRT HOLDT MAKEN TIL EKSELLENT TALE I FN-BYGNINGEN. STATSMINISTER BENJAMIN NETANYAHU ER ET PRAKTEKSEMPEL FOR HELE VERDEN PÅ EN STATSLEDER SOM BÅDE TAR ANSVAR OG SOM OPPTRER SOM LEDER AV SITT FOLK I ORDETS RETTE FORSTAND. LES NORSK OVERSETTELSE UNDER YOUTUBE-SNUTTEN:
Norges utenriktsminister Espen Barth Eide kaller talen "urovekkende" - det kan ikke bero på annet enn han innser at "slaget om Israel er tapt for evig tid" for ham og hele resten av den antisemittiske arrogante verden. I tillegg produserer han nye løgner om Netanyahu - der han sier at Bibi ikke bryr seg om noe annet enn lidelsene til det israelske folket!!! Satt han i det hele tatt i salen???? For en gedigen løgn. For vitterlig snakket Bibi om israelernes lidelser, men også om det modige iranske folket og alle de titusener som ble slaktet av det iranske morbide, hensynsløse og onde regimet i Iran, samt den utstrakte forfølgelsen og drap på kristne over hele Midt-Østen. SKAM DEG! Barth Eide - det er DU som er urovekkende for vårt land!!! RED.
EN FANTASTISK TALE - av en av de største statslederne i vår tid; Benjamin Netanyahu!
Støre, Macron, Merz, Burnham m.fl. når han ikke til tærne. (Under kan du lese hele talen hans i FN, og teksten er hentet fra Ole Asbjørn Ness sin side: Benjamin Netanyahus tale til FNs generalforsamling 24. september 2026 – 81. sesjon, generaldebatten Oversatt fra det engelske transkriptet (UN Web TV / Jewish Virtual Library). Mellomtitlene er redaksjonelle og inngår ikke i selve talen.
Herr president, før jeg begynner, bare en kort beskjed: Hvis det er flere moralske feiginger som ennå ikke har forlatt salen, så vær så snill å gjøre det nå. Tusen takk. Iran og trusselen mot Israel Mine damer og herrer, for 14 år siden sto jeg på denne talerstolen og trakk en rød strek. Jeg lovet å hindre Irans morderiske diktatur i å utvikle atombomber – kjernevåpen som skulle utslette Israel, kjernevåpen som kunne true hele verden. Og det var nøyaktig det vi gjorde. La meg nå si noe som kanskje vil overraske dere. Å legge Irans atomanlegg i grus var vanskelig. Det var svært vanskelig å gjennomføre. Men for meg var det en av de letteste beslutningene jeg noen gang har tatt som statsminister. For hadde vi ikke gjort det, ville vi alle vært døde. Vil dere høre den største ironien? Når Israel forsvarer seg selv, forsvarer vi også mange av de landene hvis delegater nettopp forlot denne salen. Faktisk vil jeg at dere skal vite at mange av deres ledere til og med takket oss i fortrolighet for at vi fjernet Irans atomvåpen. Et mer ufattelig hykleri er vanskelig å tenke seg, men det er nøyaktig hva det er.
Seksdagerskrigen og Yoni Netanyahu
Dette er ikke første gang vi har stått overfor trusselen om utslettelse. Den 5. juni 1967 var Israel omringet av fiender som åpent sverget å ødelegge oss. Den gang var vi ikke i Judea og Samaria, hjertet i det jødiske folkets historiske hjemland. Vi var ikke i Gaza. Vi var ikke på Golanhøydene. Og forresten, herr al-Sharaa: Du bør vite at jødene har vært på Golanhøydene siden Moses' dager. Det kan du lese i Bibelen. Nei, den gang, like før seksdagerskrigen brøt ut, var vi ikke på noen av disse stedene. Vi hadde en bitte liten landstripe. Det har vi fremdeles. Den utgjør omtrent en tredjedels prosent av landarealet i hele den arabiske verden. Likevel anklager de Israel, lille Israel, for kolonialisme. Litt av en kolonialisme. Og hvem er det som anklager oss? Blant dem er folk i Storbritannia og Frankrike. For Guds skyld, det var de som fant opp begrepet. Koloniene deres strakte seg over hele kloden. Kolonialisme? Spar oss. Nok en løgn. Likevel var det den gang, på denne lille jordflekken, uten Vestbredden, uten Gaza, uten Golanhøydene, selve overlevelsen til den ene og eneste jødiske staten som sto på spill. For det er dette konflikten handler om. Den handler ikke om territorier. Den handler om at det i det hele tatt finnes en jødisk stat, uansett grenser. Vi ble truet med utslettelse av tre arabiske hærer som sto klare til å invadere oss. Vet dere hva israelerne gjorde på den tiden? De gravde massegraver i påvente av tusener på tusener av drepte – for å kunne begrave våre døde. På den tiden var jeg en israelsk gymnasiast i Philadelphia i Pennsylvania. Fem dager før krigen brøt ut, fløy jeg tilbake til Israel. Jeg kom til et land som var fullstendig mørklagt. Israel gjorde seg klar til å ta imot støtet. Jeg fløy hjem for å treffe min bror Jonathan, Yoni. Han var en 21 år gammel fallskjermjegeroffiser, og som resten av hæren var enheten hans allerede mobilisert. Jeg dro for å finne ham. Jeg fikk høre at fallskjermjegerne lå i leir i frukthagene, i appelsinlundene rundt Ramle. Så jeg dro dit og spurte noen soldater: «Vet dere hvor Yoni Netanyahu er?» «Nei.» Så sa en av dem: «Å, du mener den unge fyren? Ja, han er i neste lund.» Så jeg gikk dit. Plutselig, ved enden av en lang trerekke, så jeg broren min. Han ble helt forbløffet over å se meg. «Bibi,» sa han, «hva gjør du her?» Vi løp mot hverandre og omfavnet hverandre. Over en kopp improvisert feltkaffe stilte jeg ham spørsmålet jeg gikk og tenkte på, spørsmålet alle gikk og tenkte på. «Så, Yoni,» sa jeg, «hva kommer til å skje?» Han ble stille et øyeblikk. Så sa han noe jeg aldri vil glemme: «Vi kommer til å vinne. Vi har intet annet valg.» Jeg husker de ordene som om det var i går. Vi kommer til å vinne. Vi har intet annet valg. Og vi vant.
Ni år senere kapret palestinske terrorister et passasjerfly på vei til Israel. De førte det til Entebbe i Uganda. Som nazistene sorterte terroristene ut de jødiske passasjerene: menn, kvinner, barn, spedbarn. De truet med å drepe dem alle hvis ikke Israel løslot palestinske terrorister. Så, den 4. juli 1976, på USAs 200-årsdag, i en av de mest dramatiske redningsaksjonene i moderne tid, ledet Yoni sine tapre soldater inn i hjertet av Afrika. Mirakuløst nok reddet de 103 jødiske gisler og fikk dem alle hjem, hver eneste en. Min bror, som ledet angrepsstyrken, var den eneste soldaten som falt under aksjonen. Jeg vil igjen takke Uganda for at de nylig reiste en statue av Yoni på stedet der han falt. Mine venner, Yonis ord er like sanne i dag som de var for mer enn et halvt århundre siden: Vi kommer til å vinne. Vi har intet annet valg. 7. oktober og krigen på syv fronter Aldri ble dette tydeligere demonstrert enn 7. oktober 2023, den mørkeste dagen i Israels historie. Den grufulle dagen stormet tusener av palestinske terrorister inn i Israel fra Gaza. Jeg vil at dere skal vite at det den gang ikke var en eneste israeler i Gaza – ikke en sivil, ikke en soldat, ikke én. Men det betydde ikke det minste. Hamas-terroristene begikk den verste massakren på jøder siden Holocaust. De gikk fra hus til hus og skjøt israelske sivile på kloss hold. De gjorde det med djevelsk fryd, med sadistisk glede. De sendte direkte mens de myrdet. Og hvem myrdet de? Nettopp de israelerne, naboene deres, som ga dem arbeid, som hentet palestinske barn ved grensen til Gaza, kjørte dem til israelske sykehus for kreftbehandling og så kjørte dem hjem igjen. Kan dere forestille dere en slik uhyrlighet? Dette er Hamas-uhyrene. De slaktet Holocaust-overlevende. De brente spedbarn levende foran øynene på foreldrene. De halshugget våre menn. De voldtok våre kvinner på det mest brutale vis, og så myrdet de dem. Til sammen slaktet de 1 200 israelere den dagen. Jeg vil gi dere en idé om hva det betyr for et land med 10 millioner innbyggere. Forholdsmessig tilsvarer det 40 000 uskyldige amerikanere slaktet ned på under 24 timer. Det er 16 ganger 11. september, som skjedde ikke langt herfra. På denne mørkeste av alle dager ventet fiendene våre at vi skulle bryte sammen. Vel, vi brøt ikke sammen. I stedet reiste vi oss og kjempet som løver. I tre år har våre heltemodige soldater kjempet dag ut og dag inn i en krig på syv fronter. Kjenner dere til noe annet land på størrelse med New Jersey som er i stand til å føre krig på syv fronter i tre år? Hamas, Hizbollah, houthiene, Iran, militser i Irak, militser i Syria, palestinske terrorister i Judea og Samaria: Alle gikk de sammen om å utslette oss fra jordens overflate. De mislyktes. For i stedet for å bryte sammen ga vi dem alle knusende slag.
Sammen med våre gode amerikanske venner knuste vi Irans hær, marine, luftvåpen og atomanlegg. Israel hamret løs på Hamas. Vi banket Hizbollah. Husker dere personsøkerne? Husker dere disse? Vel, jeg kan si dere én ting: Hizbollah husker dem i hvert fall. Og gjett hva som skjedde med brorparten av Hizbollahs enorme arsenal på 150 000 ballistiske missiler og raketter, alle rettet mot våre sivile? De er borte. Hizbollahs ledere? Døde. Kampviljen deres? Knekket. Erketerroristene, verdens verste massemordere, som ikke bare drepte israelere, men også amerikanere, briter og borgere fra titalls land: Khamenei, Deif, Sinwar, Haniyeh, Nasrallah og tusener av andre terrorister som ville ødelegge oss – de er også borte. Angrepene i Judea og Samaria De gjenværende terroristene forsøker desperat å samle seg igjen. Hver dag forsøker de å myrde våre folk, og særlig forsøker de å myrde våre folk i vårt historiske hjemland, i Judea. Forresten, det er derfra ordet «jøde» kommer: Judea. Det er vårt land. Det er tusener av forsøk i året mot fredelige familier som kjører langs veiene. De skyter mot gravide kvinner. De skyter mot hele familier. Selvsagt dekkes ingenting av dette i den internasjonale pressen eller i sosiale medier. Det de dekker, er en håndfull ungdomskriminelle, rundt 150 i tallet, som kaster stein, hugger ned oliventrær og av og til setter fyr på ting. Jeg tåler ikke slikt. Jeg godtar ikke selvtekt. Vi er et rettssamfunn, så vi har satt sikkerhetstjenesten Shin Bet på dem. Men det er dette de kaller «bosettervold». Antall ofre i året? Kanskje to eller tre. Kanskje to eller tre drepte i hele den tiden dette har vært diskutert, sammenlignet med tusener av terrorangrep mot fredelige bosettere, hederlige, lovlydige mennesker. For en forvrengning. Det er en besettelse. Jeg hører denne diskusjonen her. Statsledere snakker i fullt alvor om dette, og de sier det med slik tyngde: «Vi kan ikke tolerere bosettervold.» Dere vet ikke hva dere snakker om. For tre dager siden – og dette sier jeg til min kollega Emmanuel Macron – ble en fransk statsborger, Netanel Shukrun, seksbarnsfar, skutt og drept da han besøkte en vannkilde sammen med sin 16 år gamle sønn. En Hamas-terrorist i Judea og Samaria skjøt ham på kloss hold. Hans siste ord var: «Løp, min sønn, redd deg selv.» For to dager siden, i Judea og Samaria, ble en reservesoldat, Neria Leiter, kjørt ned av en palestinsk terrorist. Han kjemper nå for livet på et sykehus i Jerusalem. Jeg besøkte familien rett før jeg gikk om bord i flyet for å komme hit. Neria, firebarnsfar, er sønn av Yechiel Leiter, vår fremragende ambassadør i USA. For tre år siden ble Yechiels eldste sønn, Moshe Yedidya Leiter, seksbarnsfar, drept mens han ryddet en bygning i Gaza som var rigget med sprengladninger. Yechiel, min bror, din smerte er uendelig. Hele Israels folk, og mange utenfor Israel, ber for Nerias liv. Men tross smerten, tross pinen, gir vi ikke etter. I et innlegg kort før han ble angrepet, skrev Neria dette: «Vi har intet annet land. Det er et privilegium å forsvare det.»
Til Neria og til alle Israels helter avlegger jeg et hellig løfte: Deres offer skal ikke være forgjeves. Vi skal fortsette å forsvare vår stat. Vi skal fortsette å vinne, for vi har intet annet valg. USA og Israel I denne kampen mot barbarene har vi ikke hatt noen bedre partner enn president Trump. Jeg takker ham for hans modige lederskap. Han gikk uredd løs på en enorm fare for Amerika, Israel og verden. For flere tiår siden forsto han at hvis de fanatiske ayatollaene som roper «Død over Amerika, død over Israel», ikke ble stanset, ville de til slutt sette sine vanvittige fantasier ut i livet. Derfor handlet Israel og Amerika sammen, ikke bare for å beskytte oss selv, men for å redde sivilisasjonen. Tapre amerikanske flygere fløy felles tokt sammen med tapre israelske flygere over Irans himmel. Amerika og Israel arbeidet også sammen for å få hjem våre gjenværende gisler. Vi fikk hjem hver eneste en av dem. Dere spør hvorfor vi vinner. Yoni sa det enkelt: Vi har intet annet valg. Og gjennom hele denne lange krigen har målet vårt aldri vaklet: å vinne med urokkelig besluttsomhet, å vinne med ubøyelig mot. For dette er Israel: ett folk som kjemper for én fremtid, venstre og høyre, unge og gamle, religiøse og verdslige. Har vi våre uenigheter? Selvsagt har vi det. Hvem har ikke det? Men i de avgjørende øyeblikkene, de øyeblikkene som former vår skjebne, står vi sammen. For det som forener oss, er så mye sterkere: vår historie, våre verdier, vårt mot. Motet til vårt tapre folk, som sto imot 1 000 tunge ballistiske missiler som Iran lot regne over våre byer, over våre sivile. Les talen videre her ....
Les mer: ISRAELS STATSMINISTER BENJAMIN NETANYAHUS TALE I FN 24. SEPTEMBER 2026
OM AAGES ARTIKLER, SANGER OG MØTER
ET VITNESBYRD
Onsdag, 16. september 2026
Rett som det er mottar vi fine, varme, takknemlige vitnesbyrd og tilbakemeldinger på det vi legger ut på nettsidene til Faktuell ARENA. For enkelte har de betydd mer enn akkurat det å finne et møte og høre på, de har vært som «en veiviser for blinde og et lys for den som er i mørke», som Paulus sier, ja en redning og utgang fra Satans tyranni som på forskjellig vis har holdt dem nede. Her finner de tilbake til det opprinnelige, sannferdige og ekte, som straks gir livet en helt ny mening og legedom for ånd, sjel og legeme. Red.
Her er noen sitater fra en frelst broder og venn som gjerne vil dele av sine erfaringer på nettsidene våre:
«Det er en glede og oppmuntring å lytte til den herlige forkynnelsen til Aage, og de vitnesbyrd som er på disse møter. Ja, det finnes ikke maken til disse møter, og jeg fryder meg og blir fylt av Ånden når jeg lytter til disse møter.
Artiklene leser jeg med stor glede og får litt innblikk i den visdom og lys og åpenbaring som Aage hadde i Guds Ord. Jeg har lest en del i bøkene «Herrens glade trubadur» og «Levende kristendom og død religion» i det siste. Jeg har lest dem mange ganger før, men det er alltid noe som er nyttig og lærerikt, og som gir lys. Det som nå har opptatt meg i det siste er de kamper Aage hadde blant de religiøse, og han tok ikke hensyn til seg selv eller andre fremfor det å bringe ut det budskapet som Gud la på hans hjerte. Han hyklet aldri med noen og sa alltid klart ifra om hva han mente og hva han stod for. Og det står det stor respekt av. Ja, broder Aage preker etter sin død, i bøker, artikler og møter, og han var helhjertet i den tjenesten han fikk av Gud.
Våre ord kan bli fattige skal vi beskrive den herlige frelsen vi har fått i Kristus Jesus. Jeg er så uendelig glad for at vi hverken kunne eller behøvde å gjøre noe selv for denne herlige frelsen. Bare at vi kunne komme til Jesus sånn som vi var og ta imot av bare nåde. Jeg er også så glad jeg har kunnet komme tilbake og lytte til den forkynnelsen til Aage og kommet meg ut av de blindgater på de forskjellige plasser jeg har vært. Heldigvis kan jeg se det i ettertid og har lært noe av det.
Etter at jeg begynte å lytte til forkynnelsen til Aage igjen så har alt endret seg til det bedre, og jeg kjenner nå på en glede og fred, trygghet og visshet i Kristus, og ser alt så mye klarere. Det er bare fantastisk.»
DAG HENRY PETTERSEN
MØTE I TURNHALLEN - OSLO - 8. MAI 1983 - DEL 1 OG 2
Lørdag, 5. september 2026
GIV OSS I DAG VÅRT DAGLIGE BRØD - DEL 1 OG 2
Du skjønne Kana'ans land
Fremhevet, 4. september 2026
DU SKJØNNE KANA'ANS LAND
Tekst og melodi: AAGE SAMUELSEN.
Fra kassett/LP: «JEG SYNGER HØYT AV GLEDE», utgitt av EMI Norsk i 1981.
Han fulgte nøye Herrens bud, var ei en grensemann.
På tross av sin uverdighet, og uten all besværlighet,
han så Guds store herlighet, i Kana'ans skjønne land.
Om trett han var, han skuffet ei, men adlød Herrens bud.
Han gikk igjennom dype vann, og over ørkenens tørre sand.
Langt borte fra Egyptens land, mot skjønne Kana'an.
Han inn i landet modig gikk, og ble ei fiendens trell.
Han var av Herren selv utvalgt og derfor alle murer falt.
For Gud var med ham overalt, i Kana'ans skjønne land.
Den som seg helt til Løftet gir, får lønn igjen av Gud.
Og Gud på faderarm deg bær i Kana'ans skjønne land.
Bli fri fra alt ditt om og men, som hindrer på din vei.
Om du vil se Guds herlighet, og alt som er for deg beredt.
Og om din sjel vil blive mett; gå inn i Kana'ans land.
DE RELIGIØSE UNDERGRAVNINGSMETODER
Onsdag, 26. august 2026
AV AAGE SAMUELSEN
Sendt avisene 28. april 1982
I de årene jeg har vært predikant har min største kamp for sjelers frelse vært kampen mot den religiøse hopen, som har stått i veien for evangeliets fremme med et så gedigent intrigespill at til og med Satan står måpende overfor deres råtne spill.
Når Jesus sier i Joh. 17, 16: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden», og i Joh. 15, 19: «Var I av verden, da vilde verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.»
En har så lett for å si at verden – det er dem som ikke tror på evangeliet, men faktum er at de fleste av de som kaller seg frelst tilhører nettopp denne verden. Derfor har de laget seg et annet evangelium, og derfor har de dannet seg sin egen kirke og sin egen menighet, med hvert sitt forkvaklede syn; og som når Gud begynner å virke på sin mektige måte viser seg å være de verste motstandere av sannhetens budskap.
I alle år, både blant pinsevenner og andre venner og uvenner som opptrer for offentligheten med sitt fordreide religiøse glis, har de hilst hverandre med et «god dag broder, god dag søster, det var gildt å se deg.» Jesus sa: «Se, jeg sender eder som får midt iblandt ulver», og det er disse ulvene som står ferdig til å rive et Herrens vitne i stykker, og etterpå – når offeret er fortært – sleike seg om kjeften med sine sleipe og falske tunger, for så å takke Gud og forkynne høyt og tydelig: «Gud elsker alle (som er enig med oss!)».
Jeg har nyss nu (1982 – red.anm.) søkt om konsesjon for nærradio, og alt lå til rette. Så får jeg høre at konsesjonen er blitt avslått. Jeg kontaktet departementet hvor de selvfølgelig unnskyldte seg med at det var bare en viss kvote, og selvfølgelig vil ikke jeg komme med i den kvoten. Men jeg visste bestemt at det var andre årsaker. Dette fikk jeg bekreftet gjennom min advokat. Grunnen var; en såkalt kristen gruppe i Kristiansand, hadde ved telefon og brev til departementet advart mot å gi konsesjon til meg. Og dette tok departementet hensyn til. De hadde ikke regnet med at jeg skulle få greie på grunnen. Jeg har i alle år kjempet imot NRK-monopolets religiøse søppelkasse, hvor den ene hykler-prest og hykler-predikant etter den andre i årtider har servert sine søtsuppepredikener med løgn og fanteri.
Når vi nå har fått en borgerlig regjering, og det blir gitt dispensasjon til nærradio, er de utallige religiøse retningene straks i fyr og flamme for å tilrane seg sine egne stasjoner for å spy ut sitt falske evangelium.
Og igjen er disse ulvene på ferde for å hindre at det jeg står for, som ingen predikant i Norges land, uansett farve, kan motsi. Men fordi at jeg går imot deres løgn, falskhet og hykleri, fordi jeg har gjennomskuet dem for mange år siden, hater de meg av hele sitt hjerte. Og jeg må istemme med Jesus i Joh. 8, 40: «Men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud.»
Jeg vet også med bestemthet fra helt sikre kilder at den slags komplott, så som baktalelse og advarsler mot meg og min virksomhet, med hån og sjikane florerer innen pinsemenighetene, inspirert fra høyeste hold, med deres velsignelse. Jeg hadde ikke våget skrive dette hvis jeg ikke hadde beviser på det. Det er en så tarvelig, så sjofel og nedrig måte å arbeide på at norske ord har ingen dekning for en slik fremgangsmåte mot et annet menneske som ikke kan tolerere deres samarbeide med alle slags falsklærere. Jeg hadde håpet at de skulle forandre sin innstilling og sitt syn, så vi kunne arbeide sammen for sjelers frelse på bibelsk grunn, og bli fri fra bakvaskelse og mistenkeliggjøring av min virksomhet, men det ser ut som om Gud vil at jeg skal være alene og store på ham.
En har jo så veldig lett for å tro det beste, i alle fall om dem som står som representanter for sannheten, men det er vel det som har vært i veien med meg, at jeg i mange tilfeller er altfor blåøyd. Når de møter meg og mine argumenter mot dem, så sier de jo at «du skal elske dine fiender»; derved har de sagt at de er fiender.
Men hvordan kan de tenke og komme til himmelen med falskhet og hat i sitt hjerte, med baktalelse og sladder? Jeg bare spør, og overlater til dem selv å dømme en rettferdig dom; ikke over meg, men over seg selv, og få fjernet sitt slibrige spill fra sitt svarte hjerte.
FRA VEKKEROPET MARAN ATAS MØTER I TURNHALLEN
Onsdag 26. august 2026
TURNHALLEN, OSLO - 10. APRIL 1983 - VED TRO SKJØNNER VI - DEL 1 OG 2
Side 2 av 31
AV AAGE SAMUELSEN




n 
Jeg har så ofte hørt hvor enn jeg kommer, som et forsvar for sosialismen, at Jesus var den første sosialist. Og for riktig å bevise en slik påstand viser de til det faktum at Jesus holdt seg til de lave i samfunnet, mettet mer enn 5 000 menn, foruten kvinner og barn med to brød og fem små fisker, og at han åt og drakk i selskap med toldere og syndere.
OM AAGE SAMUELSENS FORHOLD TIL ISRAEL OG DET JØDISKE FOLK 
MAGASINET FAKTUELL ARENA LAGT UT PÅ NETT





