Tekst til sangen: GUD STÅR I SITT VINDU I DAG

NÅR JEG FRYKTSOM BLIR

NÅR JEG FRYKTSOM BLIR

FORDØMMELSE OG TAKK

Fredag, 20. september 2024

Red. har hentet frem denne artikkelen skrevet av Per Faye-Hansen, stifter av Karmel, og som stod i Vekkeropet nr. 9-1981, for å vise at Israel har vært i samme situasjon før.  Hendelsene beskrevet nedenfor er nesten identisk med dagens Israel, det er bare navnene som har endret seg, og statsminister Benjamin Netanyahu er under samme ild som Menachem Begin var i sin tid, så det er «intet nytt under solen».   David sier i Salme 122: «Be om fred for Jerusalem», og i 123: «… for vi er rikelig mettet med forakt, rikelig mettet med spott fra de trygge, med forakt fra de overmodige.»  

Utenriksminister Espen Barth Eide uttaler: «Stakkars Libanon, stakkars Gaza, jeg er dypt bekymret for situasjonen.» 

Men vi sier: STAKKARS ISRAEL – SOM ALLTID ER UNDER ILD – FRA ALLE KANTER.  

 «FOR SÅ SIER HERREN: DET SKAL ALDRI FATTES EN MANN AV DAVIDS ÆTT SOM SKAL SITTE PÅ ISRAELS TRONE.»  Jer. 33, 17

FORDØMMELSE – OG TAKK!

Av Per Faye-Hansen

Hentet fra KARMEL august/september 1981 

Etter Israels presisjonsbombing i Bagdad er statsminister Begin blitt fordømt fra nesten alle verdens kanter: «Brudd på internasjonal lov – uansvarlig politikk som aldri kan rettferdiggjøres, internasjonal forbrytelse, en ny hindring for verdensfreden, osv.»

Egypt hadde vel ikke noe valg, men måtte istemme dette hylekor og likevel fortsette forhandlinger med Israel inntil hele Sinai er avstått i april 1982.  En så stor landevinning er verd noen foreløpige inkonsekvenser!!

England og Frankrike og FN har nedverdiget seg til å forlange at Israel skal betale erstatning til Irak!!  Hele verden fordømmer Israel!

Dette er en klar forut-oppfyllelse av Sakarias-profetien i 12, 3.  Men den vellykte bombingen, av ett av de farligste våpen som hittil er smidd mot Israel, er også en oppfyllelse av Esaias 54, 17: «Intet våpen, som blir smidd mot deg, skal ha fremgang.  Hver tunge, som går i rette med deg, skal du få domfelt.  Dette er Herrens tjeneres arv og den rett de får av meg, sier Herren».

Også den internasjonale debatt skal vendes til Israels fordel.  I Israel har naturligvis regjeringens motstandere forsøkt å stemple regjeringens handling som valgpropaganda.  Men selv de som ikke stemmer for Begin har offentlig stemplet slike forsøk som skammelig og kynisk.  En kjent journalist i «Jerusalem Post», som er alt annet enn Begin-vennlig, Joseph Goell, priser statsministeren for hans beslutning om bombingen og den nøyaktige gjennomføringen av planen: «Takk! Mr. Begin!»  Han avviser skarpt beskyldningen om det valgte tidspunkt som valgpropaganda. 

For bomberaidet er ett av de få bevis på sunn og ansvarsfull tenkning i en verden som sinnssykt utnytter atomalderens muligheter i hendene på slike folkeslaktere som Iraks Saddam Hussein og Libyas Muammar Gaddafi.  Særlig kritiserer Goell Frankrikes utilslørte kynisme og grådige uansvarlighet ved å bytte til seg Iraks olje for kunnskap om, og produksjon av, atomvåpen!

Når Begin virkelig i sitt eget land kan bli beskyldt for å utnytte bombingen for valget 30. juni, viser det bare at noen jøder er sunket så dypt at de ikke kan skjelne mellom politiske motstandere og dødsfiender!  Det er sannelig på tide at alle rystes opp til å forstå at fienden ikke er Begin, men Saddam Hussein, Assas og Arafat!  Goell slutter slik: «Takk, mr. Begin, fra meg selv og fra mine barn!  Ja, jeg vil også takke i navnet til menn, kvinner og barn fra Kuwait, Ras Tanura, Bahrain, Abu Dhabi, Teheran og også fra Bagdad, som sikkert sammen med Israel ville blitt de neste ofrene for Saddam Husseins atomgalskap!»

For her gjelder det ikke «bare» ødeleggelsen av Israel, men en sinnssyk streben etter hegemoniet over oljefelter og hele den industrialiserte verden.  Kan Israels bombing vekke opp verden for denne overhengende fare med atomvåpen i hendene på sinnssyke stater og deres ledere, så er sannelig meget vunnet!  Israel har gjennomført en av verdens best bevarte militære hemmeligheter med 100% presisjon.  Takk, Begin!

FRELSE I JESUS KRISTUS

SOVJET, AFGHANISTAN OG JØDENE

Tirsdag, 18. september 2024

AV AAGE SAMUELSEN

Sendt avisene 6. mai 1986

Over hele verden har det i de senere år vært arrangert fredsdemonstrasjoner og direkte appeller til Sovjet, uten at de har hatt den minste virkning.

Det er vel heller ikke annet å vente.  Sovjet tar ikke det minste hensyn til hva andre nasjoner mener.  Konsentrasjonsleirer, fengsler, psykiatriske anstalter, tortur (ofte med døden til følge) er det røde Sovjets gjennomgangsmelodi.

Kommunistregimet i Afghanistan har skiftet ut en bløt Karmal (det heter bare at han er syk, og det er det ingen tvil om) med en jernhård stalinist. (Babrak Karmal – Afghanistans tredje president – årene 1980-1986. Han representerte det Afghanske kommunistpartiet.  Han ble erstattet av Mohammad Najibullah Ahmadzai. Red.anm.)

Dette stakkars fjellfolket er blitt gjenstand for terror mot sivilbefolkningen, og terroristenes eneste formål er å få landet inn under Sovjets favntak.  Jødene holdes i lenker av det «fredselskende» Sovjet og minner mye om Egypts Farao som holdt Israel som slaver, men som siden fikk smake Guds straffedom, som også Sovjet en dag skal svare for.

Hvorfor er verdens statsmenn så redde for å ta i bruk de samme metodene mot Sovjet som de bruker mot Sør-Afrika?  Er de ikke oppmerksomme på at neste gang kan turen komme til dem?  Ser de ikke at Sovjet eter opp det ene landet etter det andre?  Hvor er alle fredsdemonstrantene?  Går det virkelig an å bare si: Stakkars Balkanlandene, stakkars Ungarn, Polen og Tsjekkoslovakia, stakkars Afghanistan og jødene i Sovjet?  For Sovjet eksisterer ingen avtaler om menneskerettigheter.  FN kan bare lukke dørene, de utallige resolusjoner og avtaler som underskrives har allikevel ingen verdi.  Da pøbelen Krustsjov uten hemninger tok av seg skoen, og slo den i talerstolen i FN for noen år tilbake, burde en eller annen hoppet opp, revet den andre skoen av ham og kledd ham naken, men hans manglende respekt avslørte likevel hans nakenhet.

En gang for alle må verden få øynene opp for hvem som står bak alt tyranni, terrorisering og hensynsløshet.  Det må en verdensunison og kraftig advarsel mot et slikt regime som en dag vil komme til å sette hele verden i brann.  Hvis ikke er det bare å rekke hendene i været og si: Vær så god, Sovjet, her har du hele kaken!  Likegodt først som sist.

Men den dag vil komme da Herren vil legge kroker i kjevene på slike tyranner, og dra dem ned til Harmageddon hvor Gud selv skal holde oppgjør med dem.  Da skal tyrannene få se det apostelen Johannes så på øen Patmos: Tyrannenes hester skal vasse i blod til bisselet.  Kapittel etter kapittel i Joh. Åp. er i ferd med å gå i oppfyllelse til nøyaktighet.  Verdensherskerne skal kaste seg på kne, ta sine tyrannerkroner av sitt hode og legge dem for Kongenes Konges føtter.  De dager nærmer seg hurtig dersom en holder øye med utviklingen i verden, og ser i profetenes bøker.

Gud skal holde oppgjør med sine fiender, med Gudsfornekterne, ateistene og alle de som elsker å tale løgn.  De som kaller seg frelst i dag danser og leker rundt gullkalven, mens avgjørelsens time nærmer seg hurtig.  Dette er ikke noe skremmebilde, det er skrevet mange år før vi ble født, men jeg finner det opportunt å gjenta advarselen.  Gud lar seg ikke spotte.

SLIPP JESUS INN

MEN, ER DET BIBELSK?

Søndag, 8. september 2024

AV REDAKSJONEN

En avisartikkel med henvisning til Evangeliesenteret fikk oss til å reagere: Det finnes mange eksempler på «gode organisasjoner, lag og foreninger» som man kan delta i eller støtte, alt fra økonomiske bidrag til frivillighet og dugnadsarbeide, men som ingenting har med kristendom å gjøre.  I denne jungelen av organisasjoner har også enkelte menigheter lagt seg til for mulig å lettere tiltrekke seg folk, eller senke terskelen for å ta kontakt.

Evangeliesenteret, som organisasjon, har laget seg et eget handlingsprogram for rehabilitering av mennesker som sliter med rusproblemer, og frivillige benyttes til «oppsøkende virksomhet» der de henter inn rusavhengige som enten kan velge å komme selv, eller bli henvist fra lege eller en ruskonsulent som ES samarbeider med. 

Den rusavhengige blir straks sluset inn i menighetens innarbeidede rutiner med rehabilitering, bo-trening og fysisk aktivitet, med kvalifiserte, godt utdannede medarbeidere (sykepleiere/vernepleier, miljøarbeidere osv.) med bred erfaring innen rus, som voktere ved sin side.  Staten bidrar med tilskudd til arbeidet, og de rusavhengige kan bruke den tiden de trenger til å komme seg på bena.  Neste steg er Bibelskole, og gjennomfører de den har de kommet seg gjennom nåløyet.  Dette er jo så fint – menneskelig sett.   Og ære være dem for dette arbeidet. Men, er dette et evangelium etter Guds Ord? 

De er flinkere enn f.eks. Blå Kors med hensyn til prosentandel som til slutt kommer seg ut av rusen, og Evangeliesenteret får ros, ære og hederspriser for sitt store engasjement og arbeid. Det minner sterkt om de som Lukas taler om i kap. 20, 46-47 – om fariseerne som så gjerne vil hilses på torgene, ha de øverste setene og sitte øverst ved gjestebudene – de er jo så prektige i all sin ferd. 

Men sannheten er at de som blander kristendommen inn i dette arbeidet er villedere og ikke veiledere inn i et samfunn med Kristus.  Det er vel og bra å redde mennesker, og det står at vi skal være gode mot hverandre, mest mot troens egne folk (Gal. 6, 10), men det er SJELEN som skal reddes for evigheten, og det er en helt annen sak! Det er TROENS SAK.

På det menneskelige plan er det altså vel og bra å følge opp fortvilte sjeler som sliter med alle slags problemer, sykdommer og rusmiddelproblematikk, men det finnes ikke frelse i det.  Ikke én eneste en får stjerne hos Gud, eller medalje, for å ivareta disse menneskene i det daglige liv, samme hvor snille de er.  At de som hjelper selv har kommet seg på bena, og mestrer hverdagen, kan selvsagt være en kilde til håp for den som sliter, men det står: «Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!» Salme, 146, 3.

Skulle de rusavhengige ha ønske om å bli frelst, og løst fra sin avhengighet, ville det naturligste av verden være å oppsøke steder der de tenker de kan få hjelp til dette, altså i kristne forsamlinger.  Men, når det er slik at de som er så snare til å spikre opp korset (dødens symbol) på utsiden, viser seg å fullstendig mangle kraften i budskapet de leverer fra seg på innsiden, så får ikke de søkende annen hjelp enn som beskrevet ovenfor – altså menneskehjelp.

OM predikanten derimot virkelig hadde fått tak i det ekte evangeliet – og har Guds kraft og ild over seg og i seg, og eier den Hellige Ånds åpenbaring i Guds ord og i sin formidling til folket, skjer miraklene på løpende bånd.  I ETT NU har Jesus Kristus løst dem, og satt dem fri – dette er bibelsk.  Da synges det med jubel og fryd i salen: «Jesus helbreder og frelser i dag», og som vi kan lese i Luk. 7, 21: «I SAMME STUND helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og mange blinde gav han synet.»

Den blodsottige kvinne, som måtte innrømme overfor Jesus at det var hun som rørte ved ham, og at der utgikk fra ham en kraft – ble STRAKS helbredet.  Jesus Kristus løser I ETT NU!  DET ER EVANGELIET!  Det er troen på Guds enbårne Sønn, Jesus Kristus, som er vårt seierstegn – det er den som beveger Gud. «Uten tro er det umulig å tekkes Gud.»

Dessverre er det ikke Guds kraft som er hovedfokuset til Evangeliesenteret.  I stedet foregår forferdelige overgrep når sjeler som kommer dit for å søke frelse og utfrielse, som nevnt ovenfor, og kanskje til og med har blitt bedt for, likevel umiddelbart trekkes videre inn i menighetens programfestede menneskelagde hjelpeapparat for der å gjennomgå en lengre «legedomsprosess» i deres organisatoriske system.  I dette øyeblikk blir vedkommende loset inn på feil spor, enten man vil eller ikke, og den søkende må ta til takke med å stole på mennesker – ikke Gud.  Og Jesu Kristi fullkomne soningsverk på Golgata reduseres til en kraftløs bibelhistorie – «det var en gang».

Hvor i hele Bibelen har de dekning for at mennesket klarer tingene bedre enn Gud?  Hvor står det at man må gå gjennom lengre tids «terapi» eller «behandling» for å bli løst og fri? Tvert imot står det i Salme 60, 13: «… for menneskehjelp er tomhet!», MEN GUDS KRAFT GIR EVIG LIV.  Og i Rom. 3, 27: «Hvor er så vår ros?  Den er UTELUKKET!  Ved hvilken lov?  Gjerningenes?  Nei, VED TROENS LOV!» 

Så langt som vi har kommet mot natt, i lys av hva som står om tidenes ende, er det viktigere enn noen gang å få tak i det som er ekte, for det er så mye narreri å høre i de såkalte kristne forsamlinger at man kan bli både sint og sorgfull.  Artikkelen fortsetter på neste side ....

Read more: MEN, ER DET BIBELSK?

JEG KJENNER EN UNDERFULL FRED I MITT HJERTE

Jeg kjenner en underfull fred i mitt hjerte.