Når bombene faller, verden raser og hatets apostler roper: «Utslett Israel!» Da er det godt å vite hva som står i Guds ord. 
n 
OM AAGE SAMUELSENS FORHOLD TIL ISRAEL OG DET JØDISKE FOLK 
HVA GODT SKAL JEG GJØRE FOR Å ARVE EVIG LIV ?
BRODER AAGE TALER - FRA ET MØTEOPPTAK I TURNHALLEN, OSLO, 9. MAI 1982:
BIBELSPEKULANTERS SKREMMEBILDER
Søndag, 22. juni 2025
AV AAGE SAMUELSEN
Sendt avisene, oktober 1986
Til alle tider har det dukket opp religiøse spåmenn som skråsikkert kan fortelle at dommedag er nær. Jeg tviler ikke på at de tror det selv, men allerede på Paulus tid opptrådte slike sannsigere uten å ha dekning for det de sa.
Paulus sier i 2. Tess., 2, 1-4 at menigheten ikke måtte la seg skremme og drives fra sans og samling «hverken ved nogen ånd eller ved nogen tale eller ved noget brev, likesom det skulde være fra oss, som om Herrens dag stod for døren.» Så kommer det bestemt: «La ingen dåre eder på nogen måte! For først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn.» (Antikrist).
Da disiplene spurte Jesus når han skulle komme igjen og opprette riket for Israel, sa han: «Det tilkommer ikke eder å vite tider eller timer som min Fader har fastsatt av sin egen makt.» Ap. Gj. 1, 7. «Men hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader.» Matt. 24, 36.
Altså, Jesus selv visste det ikke, men slike skremmeprofeter – de vet det! Jeg begriper ikke at Gunnar Prestegård (utdannet prest (cand.theol), og ekspolitiker for Kristelig Folkeparti. Født i Skien 21. mars 1935, 90 år gammel nå i 2025, red.anm.), som selv er utenfor de bibelske sannheter – så som i dåpsspørsmål – våger å gi seg i kast med noe han ikke har det minste peiling på. Han neglisjerer et så aldeles viktig trosskritt – nemlig troendes dåp – som er et ledd i frelsen, og som kullkaster alt som har med barnedåp å gjøre. Lutheranernes lære er å gå smygveier, fordi det er et anstøt for dem å gå veien med Kristus.
Å gå veien med ham er først å bli korsfestet med ham, som en røver, forfører og falsklærer som han ble beskyldt for å være, for deretter å bli begravet med ham og så stå opp sammen med ham. Noen annen vei finnes ikke, selv ikke for Prestegård og Co.
De skal få oppdage at den lette vei, som hele landet aksepterer, og som har full beskyttelse og prioritet av både regjering og storting og av den såkalte intelligente klasse, er den vei som smaker best for kjøttet. Prestegård og Co. burde gjøre som Jesus og disiplene: «Omvend eder og tro på evangeliet.»
Det er et anstøt å dø med Kristus. Det er et anstøt å bli begravet med ham. Det er et anstøt å motta den Hellige Ånds kraft og tale i tunger. Derfor er det som Jesus sa så få som vandrer den vei. Guds visdom får man aldri på universiteter eller fakulteter. Herr Prestegård burde ransake seg selv om han er i troen, og ikke fable med spekulative skremmefantasier.
Først vil Jesus komme, og alle de som etter Bibelens ord er rede vil møte ham i skyen. Deretter vil Antikrist trede frem og ta over tempelet i Jerusalem og gi seg ut for å være Gud selv. Han skal regjere på jorden i tre og et halvt år. Legg merke til det jeg her sier: Fredsforhandlinger mellom øst og vest har ingen betydning for den profetiske sannhet om hvordan det vil gå i verden. Alt har hittil gått nøyaktig slik som profetene, Jesus og apostlene forutsa.
Den som har alt i orden med Gud lar seg ikke rokke eller skremme. Det er av større viktighet at en har fortrolig samfunn med Gud i en god samvittighet, og troens dåp er en god samvittighetspakt med Gud.
Dersom du, «broder» Prestegård, ikke går troens vei som Gud har befalt deg, blir du stående igjen når Jesus kommer. Jeg forsøker ikke her å overbevise deg, for når Guds ord ikke til dags dato har klart det, er det umulig for andre å overbevise deg. Slutt med dine fantasier og bli realist!
Les også artiklene nedenfor:
Spådommer om verdens undergang
Spekulasjoner om Jesu gjenkomst
Harmageddon - Guds dom over sine fiender
DA JEG MØTTE PETER
Tirsdag, 17. juni 2025
Fra Vekkeropet nr. 5 - mai 1983
Artikkelen har vært publisert i noen år, men vi fremhever den nå som en påminnelse om det som står i Hebr. 13,7: «Kom i hu eders veiledere, som har talt Guds ord til eder! Gi akt på utgangen av deres ferd, og efterfølg så deres tro!» Red.
Av AAGE SAMUELSEN
Det står om de gamle at de fikk syner og åpenbaringer på mange måter, ofte også i søvne. For noen år tilbake hadde jeg et slikt syn. Jeg fikk se meg selv gå opp en bakke fra en strandbredd, og da jeg kom opp på toppen lå der et skur som så ut som en gammel fiskebu på omkring 15 m2. Det var ingen dør der, bare en åpning.
Da jeg kom inn så jeg en del fiskere som satt på krakker på høyre og venstre side, og langs langveggen. På veggene hang det fiskeredskaper og fiskegarn. Jeg så på fiskerne som satt helt stille og spurte dem: «Skal dere ut å fiske?» De svarte: «Nei, vi venter på Peter, for han vet om de beste fiskeplassene.» Jeg ble overrasket og spurte dem: «Kommer virkelig Peter hit? Kan jeg få lov til å vente på ham?» Og de svarte ja.
Jeg stod i åpningen og så nedover mot sjøen i spent forventning. Da så jeg ham komme oppover bakken fra sjøen. Han så på meg og jeg spurte: «Er du virkelig Peter?» Han svarte: «Ja.» Han så markert ut og var kledd som en fisker. Han sa til meg: «Du skal følge med meg, så skal jeg lære deg og vise deg de beste fiskeplassene. Kom, følg meg.»
Han tok meg bort til et sted hvor det var en stor søppelhaug. Så sier han: «Grav under der.» Og jeg gjorde så. Under haugen lå det en Bibel. Da jeg åpnet den var den full av løse ark som lå om hverandre – det fantes ingen orden i sideantallene. Jeg begynte å plassere bladene etter riktig sideantall.
Dette har talt til meg mange ganger, om hvordan Bibelen blir gjemt under all slags søppel, og det virvaret og den uorden som er i forkynnelsen av Guds Ord. Det finnes ingen orden på all den blandede forkynnelsen. Det materialistiske søppelet dynger seg over Åndens åpenbaring i skriften til kunnskap om Kristus.
Gud er en ordens gud. Man kan ikke rive ut løse skriftsteder og plassere dem der de vil, og dermed lage seg sine egne meninger om hva Gud mener. Det er overflod av bibler her i landet. Det er overflod av kirker og bedehus. Det er overflod av forkynnelse av alle slag, men forsvinnende lite av Guds Ords åpenbaring. Jesus har sagt at han skulle gjøre sine tjenere til menneskefiskere, ikke til pratmakere med predikener med innholdsløst og menneskelaget tøv.
«Gud hjelpe meg hvis jeg ikke forkynner det Herren Gud pålegger meg.»
DA: PALESTINA - NÅ: JORDAN OG ISRAEL
Lørdag, 14. juni 2025
ARTIKKEL HENTET FRA «DEN PALESTINSKE LABYRINTEN», AV MOSHE AUMANN, ISRAELS AKADEMISKE KOMITÉ FOR MIDTØSTEN - 1982.
MOSHE M. P. AUMANN (1926-2017). Israelsk diplomat, essayist, journalist og oversetter (1926-2017).
NB! Camp David avtalen ledet ikke til noen omfordeling av Judea-Samaria-området mens forhandlingene foregikk. Oslo-avtalen i 1993 derimot gjorde det - på tragisk vis. (Red.anm.).
Den geopolitiske enheten som romerne i det andre århundre e.Kr. ga navnet «Palestina» (i et fåfengt forsøk på å utrydde jødenes kobling til dette landet) gikk inn i
historien som det suverene hjemlandet til den jødiske nasjonen for mer enn 3 000 år siden. Siden den gang har jøder fortsatt bodd der, men ofte under utenlandske erobrere. Faktisk har den eneste demografiske fellesnevneren i «Palestina» i over 3 000 år vært jødene. Samtidig hadde ingen etniske eller nasjonale samfunn – bortsett fra jødene – gjort krav på Palestina/Israel som sitt særegne hjem.
Frem til begynnelsen av det tjuende århundre ble Palestina ansett som et geografisk konsept, som dekket området både vest og øst for Jordan-elven; begrepet «palestiner» må derfor referere til alle innbyggerne i dette området. Og «palestinernes rett til selvbestemmelse» er en rettighet som palestinske jøder så vel som palestinske arabere har krav på – og som begge faktisk har oppnådd.
I 1922 ga Folkeforbundet, som anerkjente «det jødiske folks historiske forbindelse med Palestina» og «grunnlaget for å rekonstituere sitt nasjonale hjem i dette landet», Storbritannia et mandat over Palestina, i påvente av opprettelsen av et jødisk nasjonalhjem der.
En av Storbritannias første handlinger, som obligatorisk makt, var å dele opp Palestina. Over 77 prosent ble tildelt emiren Abdullah (kongen av Jordan – 1946-1951, red.anm.) som i 1946 etablerte Trans-Jordan – senere omdøpt til Jordan – (kong Abdullah hadde opprinnelig ønsket å kalle landet sitt «Palestina», men ble overtalt til å ta navnet «Jordan» som i større grad ville understreke kongens styre over begge breddene av elven). Dermed ble de palestinske arabernes rett til selvbestemmelse realisert i størstedelen av Palestina, i området øst for Jordan-elven.
Likevel skulle ikke jødenes samtidige rett til selvbestemmelse i de resterende 23 prosentene av Palestina innvilges så lett. Arabiske militante motsatte seg konsekvent oppfyllelse av de jødiske nasjonale formål i noen del av Palestina, gjennom terror og trusler.
ISRAEL ER JØDISK PALESTINA
Artikkelen fortsetter på neste side ...
RELIGIØSE FANGEVOKTERE - DEL 1
BLOD KAN IKKE LAGES - DET MÅ GIVES!
Pinseaften, lørdag 7. juni 2025
UTDRAG AV EN TALE SOM AAGE SAMUELSEN HOLDT I FOLKETS HUS I SARPSBORG, PÅ SLUTTEN AV 1960-TALLET.
I Verdens Gang for lørdag stod det en artikkel om blodgivning som talte mer til meg om Jesu blod enn jeg nogen gang har forstått. Tittelen var det som står over: «BLOD KAN IKKE LAGES - DET MÅ GIVES». Så sant!
Da Gud skapte Adam – helt fullkomment – kunne det ikke bli blodsirkulasjon i Adam før Gud blåste sin Ånd inn i hans nese. I Joh.evg. 6, 63 står det at «det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet.» I forsoningsverket kan kjødet intet gjøre. Det er likeså umulig for de religiøse samfunnene å bevege seg i Åndens paradis som det var for Adam og bevege seg i det første Paradis uten Guds Ånd.
Har du lagt merke til hvor meget de religiøse døde samfunn - som ikke vil vite av Åndens bevegelse og virkninger - legger vekt på blodets forkynnelse? De vil lage en blodforkynnelse som det ikke er liv i. Jeg vil nevne noe av den døde blodforkynnelsen som de forsøker å lage i dag; du skal ikke bare lese dette, men studere det efter Guds ord:
- Den døde religionen fremsetter kun bilder av virkeligheten.
- I kirker, bedehus og lokaler for øvrig, hvor de ikke vil ha noget med den Hellige Ånds gjerning å gjøre, prekes det alltid om blodet. Men når det står i 1. Joh. brev 1, 7 at «Jesu Kristi Guds sønns blod renser oss ifra all synd» hvorfor roper de alltid: «Jeg synder i tanker ord og gjerninger», hvis de tror at Jesu blod renser fra all synd? Jo, fordi blodets forkynnelse IKKE – ved Ånden – er kommet i sirkulasjon. Det er Ånden som gjør levende, religion gagner intet.
- En barnedåp er kun barnedåp ved nyfødsel (troens dåp) – ikke ved en død religiøs barnebestenkelse. Ånden er ikke med på det, det er kjødets gjerninger. Hvis en blodoverføring skal foretas, er det først og fremst fordi pasienten mangler – på legespråket – noget som kalles trombocytter (blodplater). Og så må blodgiverne ha samme blodtype som pasienten ellers oppstår det konflikt i blodsystemet, og pasienten dør.
- Ved blodtapping må blodgiverne ligge rolig og avslappet. Dette er et vakkert bilde på Jesus, der han på korset sa til Gud; «I dine hender overgir jeg min Ånd.» Les Ap.gj. 8, 32: «… Lik et lam som er stumt for den som klipper det …» osv. Jesus var rolig og avslappet. En utskiftningstransfusjon skulle foretas. Overføringen fra en som hadde den samme blodtype som den døende verden hadde da det ble skapt i Guds billede, men som hele verden har manglet i fallet, nemlig blodplater (trombocytter) som ikke kan lages ved religiøse ritualer eller religiøs blodforkynnelse. Det må gives.
- Og en annen ting, som i grunnen er det viktigste: Blodoverføringen kan ikke foretas til en død person. En person som daglig bekjenner at han synder i ord og gjerninger bekjenner at han er død. Derved bekjenner han at Jesu blod ikke er kommet i sirkulasjon. Hvorfor? Jo, først fordi omvendelse ikke er nok. Det er kun begynnelsen til Guds skapelsesverk (korsfestelsen). Det andre er dåpen i vann. Men heller ikke det er nok. «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet.»
Det hjalp intet om Peter møtte Jesus på stranden, eller at Emmausvandrernes hjerter brente i dem ved den oppstandnes forkynnelse. De måtte alle vente på
Åndens utgytelse på Pinsefestens dag, før Jesu blod kunne komme i sirkulasjon.
Når tid kommer forkynnelsen om Jesu blod i sirkulasjon? Og på hvilken måte? Kun ved Åndens utgytelse. Så er det et spørsmål som for mange står ubesvart:
Kan man få Åndens utgytelse i sitt hjerte ved omvendelsen, eller dåp i vann? Svaret er konsekvent NEI! Eksempler er Ap.gj. kap. 2, v. 2-17 og kap. 8, v, 14-17. «Fikk I den Hellige Ånd da I kom til troen?»
Altså ser vi den vi den vide forskjell på troen på Jesus og den Hellige Ånds virkning. Altså Jesu tilgivende blodsirkulasjon kan ikke tre i virksomhet FØR Ånden gjør levende. Joh.evg. 6, 63 og 1. Joh. brev 1, 7 med andre ord.
Jesu tilgivende blod ble ikke tilgivende FØR den Hellige Ånd med tydelige ord – tungetale – ble utgytt på Pinsefestens dag.
Guds menighet ble ikke levende på korset. Heller ikke ved dåpen (begravelsen), men på Pinsefestens dag!
Side 1 av 22
