n 
OM AAGE SAMUELSENS FORHOLD TIL ISRAEL OG DET JØDISKE FOLK 
DEN SALIGE PÅSKEHØYTID
Lørdag, 12. april 2025
Artikkelen hentes frem igjen i anledning Påsken. Midt i alt virvaret av underlige påskeseremonier som foregår rundt om i verden er det befriende å lese Aages artikkel. Den setter alt på sin rette plass. RED.
Lørdag, 9. april 2022
AAGE SAMUELSEN
Sendt avisen Varden, mars 1986 
Falskheten bak påskehøytiden har aldri stått så klart for meg som nå i de senere år. Hva er det som gjør at forkynnere i alle samfunn er så grepet av det som skjedde på Golgata for snart 2 000 år siden?
Hva er det som gjør at prester, predikanter og sangkor er så beveget når det tales og synges om korset og Jesu lidelse? Hvorfor er de beveget til tårer, og hvorfor forandrer de stemmen når de prediker om det som skjedde den gang? Hvorfor taler de så vakkert om profeter og apostler som måtte lide for evangeliets skyld? De som ble stenet, halshugget, kastet for løvene, korsfestet, hånet, spottet, pint og plaget?
Er det fordi at de som i dag står med tårer på sine kinn føler så veldig med dem? Og takker Gud for at dette ikke skjer i dag? Nei, så langt ifra!
De deltar i alt det som hendte engang, men de hater dem som praktiserer det samme. De hater alt som skjer på evangelisk grunn fordi deres onde samvittighet dømmer dem. De gjemmer seg bak høytiden, deres kirker og bedehus er pyntet med krusifikser og store kors, men de hater alle tilløp til bibelsk vekkelse.
Når forfølgelsene kommer, og de kommer likeså sikkert som den gang Jesus sa til sine disipler, i Luk. 6, 22: «Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder, og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for Menneskesønnens skyld.» Da vil de fleste av de som kaller seg frelst ikke være i stand til å stå imot.
Alt det jeg har gjennomgått i de årene jeg har vært predikant har resultert i akkurat det som Jesus sa: «De skal kaste eders navn fra sig som noget ondt.» Men jeg er glad for at jeg har opplevd det, så det som kommer til å velte over vårt land av kristendomsforfølgelse i de nærmeste årene vil åpenbare presis det samme som skjedde på Golgata, da det var tre kvinner og en mann ved foten av korset mens mengden stod langt borte.
Alle de som hadde fått en berøring av Jesus, som ble fullkomment helbredet (uansett sykdom), stod også sammen med dem som stod langt borte. De skjønte ingenting, og det gjør det heller ikke i dag.
I dag fyller de kirker og bedehus og ærer ham med leppene, men hjertet er langt borte. De synger: «Jeg vil elske det eldgamle kors», men hater ham som gjør tegn, under og mirakler i dag som før fordi det ødelegger hele deres falske, religiøse opplegg.
Gud har vist meg i et syn hva som vil skje med meg. Mine nærmeste vet om det, men jeg er forberedt og vet hvilken vei jeg skal gå. Det gjør ingenting om de avskyr mitt navn her nede, jeg vet om mitt himmelske navn (som ingen kjenner uten dem som har fått det), det står skrevet på en hvit sten. Jeg har aldri vært ute etter ære og berømmelse, folk kan hylle meg den ene dagen og forbanne meg den andre. At de ser ned på meg er ikke noget dårlig vitnesbyrd. Om de lukker sine dører her nede, så har de gjort det samme med Kristus! Men så har han sagt: «Se, jeg har satt foran dig en åpnet dør, og ingen kan lukke den til …». Han har tatt vare på alle mine hodehår og alle mine tårer. Han viser meg ømhet og kjærlighet og etterlater seg en duft av liv til liv for dem som blir frelst, men også en duft av død til død for dem som går fortapt.
Mine vitnesbyrd og mine sanger, som har vært inspirert av den Hellige Ånd, vil aldri i evighet forstumme, det er min hyllest til ham som elsket meg med en evig kjærlighet. «For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt, hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» Rom. 8, 38-39. Forsettelse neste side .....
EN NATURLIG OMGANG MED KRISTUS
Onsdag, 9. april 2025
DET BRENNER I MIN ÅND
AAGE – 70 ÅR I JUBEL
SPILT INN PÅ BEL STUDIO, OSLO I 1985. 
Hør den her:
EN FLYVER ERFARER GUDS HJELP
evangeliet den gang det var få fly og få høvelige landingsplasser, og ingen moderne hjelpemidler ved landingen.MIRAKELFORKYNNELSEN
Søndag, 23. mars 2025
AV AAGE SAMUELSEN
HENTET FRA MARAN ATA-BLADET NR. 9 – SEPTEMBER 1964
I nær sagt alle samfunn er man skjønt enige i at det trengs nye impulser i de kristnes rekker, noe som kan skake opp verden og vise dem at Jesus lever.
Men på hvilken måte skal det skje? Og hvorfor skjer det ikke som Bibelen sier?
Vi har da forkynnelsen, sier mange. Vel, da må skylden ligge hos Gud. Det er jo ganske lett å legge skylden på Gud for å dekke over sin egen vantro. Jeg leste i et lite kristent blad at pinsebevegelsen – over hele verden – nå tellet 10 millioner pinsevenner. Men hva slags pinsevenner? Her i Norge skal det være omkring det samme som Gideons hær hadde før Gud skillet ut ved vannene. Tallet er bra, men ikke overbevisende. Når tallet ble redusert til 300 begynte miraklene. Gud gjør ikke mirakler etter menneskelige beregninger, men ved troens forkynnelse, ved troens vitner. Det er trosvitner verden trenger i dag, ikke eksperter i talemåter og bibelske utlegninger, de har vi i drøssevis av.
I disse dager er de kristne delt i to: Den ene fløyen – majoriteten – er de vantro. Minoriteten er de som tror. Dette er et sørgelig faktum, men dog sant. En vantro predikant har alltid problemer med å få noe til for Gud. Han sysler alltid med tanken om en vekkelse som kan gå sømmelig for seg, som vekker minst mulig oppsikt og forargelse. Derfor får han heller aldri til noe, og derfor spør heller aldri noen etter ham. Det står om Jesus – etter at han var salvet av Gud – at han begynte å gjøre tegn og under og å lære. Han var en mirakelpredikant. Etter at disiplene ble salvet av Jesus ble de mirakelpredikanter av dimensjoner.
Deres enkle budskap var et salvet budskap som skaket hele jødeland. Dette ble etterfulgt av bråk, hån, spott, forfølgelser og mord, men som også resulterte i omvendelse, dåp i vann og Ånd, tegn, under og mirakler som historien aldri hadde sett maken til. Artikkelen fortsetter på neste side ...
RAPPORT FRA SKIEN AV AAGE SAMUELSEN
Søndag, 23. mars 2025
RAPPORT FRA SKIEN - AV AAGE SAMUELSEN
FRA MARAN ATA BLADET – SEPTEMBER 1964
Etter en ganske hard prøvetid som har gått over menigheten, opplever vi i dag ikke bare en åndelig stabilisering og fornyelse, men endog vekkelse idet sjeler blir frelst, døpt i vann og Ånd. Vi ser at mange av de kjære venner som ble ført bak lyset ved sladder og baktalelser, og som derfor forlot menigheten, igjen besøker møtene. At pinsemenigheten håpet på et sammenbrudd og en hel del adoptivbarn, som de skulle oppdra til snille pinsevenner, betenkte ikke Morgan Kornmo seg for å skryte av på Hedmarktoppen i sommer. Men jeg tror neppe at de som virkelig er Maran Ata i hjertet vil sette seg i et stivt og høykirkelig pinsesamfunn. De ville kun bli godtatt som benkefyll, med Maran Ata-merkelapp på seg.
Men også Gud vet dette, derfor gjester han oss på ny. Det er herlig å se voksne karer komme frem og gi sitt hjerte til Jesus, bli døpt i vann og Ånd. Møtene er fylt med lyttende skarer og flere tusen har besøkt frilufts-dåpene vi har hatt, og som vi også kan lese om i landets aviser. Gud våker over sitt verk. Pinsebevegelsen i brytningstiden og Maran Ata i dag har intet tilfelles med Pinsebevegelsen i dag. Til eksempel vil jeg her ta med et utdrag fra Barratts erindringer om pinsevekkelsens tid.
26. november 1909 i Studenthuset, mens Barratt talte: «Store stener ble kastet inn gjennom vinduet og fyllingen på et par dører ble slått inn. Politiet måtte rydde salen, møbler ble slått i stykker og urostifterne gikk løs på hverandre i et vilt slagsmål. Avisene skrudde sinnene i folket opp til raseri med overskrifter om «religiøst vanvidd». Urostifterne ble selvfølgelig mer oppildnet, så det ble spetakkel over alt hvor Barratt kom.»
Dette er temmelig likt Maran Ata i dag. På samme måte som de høye herrer innen Pinsebevegelsen stiller seg til Maran Ata i dag, ville de stilt seg overfor Pinsebevegelsens første vekkelsestid. De har gjennom NTB tatt avstand fra Maran Ata, og har på store konferanser stemplet det som skjer i Maran Ata som «fra helvete» og et «djevelens verk» . Det er så fryktelig at man nesten ikke tror det er sant, hvis en ikke hadde hørt det av pinsepredikanter som selv har vært til stede og som reagerte ganske kraftig mot de store herrers spott mot det herlige verk som Gud gjør gjennom Maran Ata.
Hvordan kan de ønske «djevelens verk» velkommen i Pinsebevegelsen? Jeg våger å påstå at det ikke er mindre enn en anerkjennelse av Maran Ata som et Guds verk, men som de ikke vil anerkjenne før de har det innenfor deres vegger, får kontrollert det, og lagt det i lenker.
Den forakt og forbannelse Pinsebevegelsen har lyst over Maran Ata-vekkelsen skulle neppe friste noen til å gå inn der for smått om senn å dø en stille død. Man må da en gang for alle finne seg i at Maran Ata er kommet for å bli, ja til og med se at mange innen Pinsebevegelsen, som lengter etter den herlige friheten, forlater deres rekker og går over til Maran Ata. Det er tusener av pinsevenner som er Maran Ata i sitt hjerte, og som før eller siden vil sprenge seg vei ut av stivheten. De tusener som samler seg til Maran Ata-møtene går aldri dit hvor det ikke er noe. Når vi ser de store massene på møtene i Skien, og ser hva Gud gjør, så må vi prise Jesus, han som sa; «Se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende.» Det er seier i Jesu navn. MARAN ATA.
DU LEDER MEG VED DITT RÅD
Søndag, 2. mars 2025
«DU LEDER MIG VED DITT RÅD» - SALME 73, 24
AV AAGE SAMUELSEN
Fra Vekkeropet nr. 8 – september 1984
En hører så ofte mennesker si: - Ja, Gud ledet meg! Både tanker, innbilninger og drømmer spiller som regel den avgjørende rolle. Jeg ser ikke bort fra at dømmer kan være sanne, men det står om den Hellige Ånd: «Han skal veilede eder til hele sannheten.» Og i Salmen 23, 2 står det: «Han leder mig til hvilens vann.» Men dessverre for mange er hvile i ånden et ukjent begrep. De stresser i virksomhet, de maser og kaver i bønn så Gud ikke får sagt noe til dem. Predikanter stresser i søken etter emner å predike i frykt for ikke å lykkes. De har ingen hvile i det Jesus sa i Luk. 12, 11-12: «Vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal svare for eder, eller hvad I skal si; for den Hellige Ånd skal lære eder i samme stund hvad I skal si.»
For dem betyr det mere at deres prediken lykkes i velformede ord enn at Guds ord skal lykkes. I Salmen 27, 11 står det: «Herren leder mig på den jevne sti.» Og her spiller troen den sentrale rolle i vårt liv. Hva jeg leste i Guds ord i går har den samme gyldighet i dag, og i morgen. Derfor må også tilliten til Gud være den samme for hver dag, ellers blir vandringen en «opp-ned-vandring» som følge av et skiftende følelsesliv. Frelsen er ikke herlig den ene dagen og beksvart den andre. Frelsen i Kristus kan ingen forandre, selv ikke vårt skiftende humør.
Disse ord: «Han satte mine føtter på en klippe» gir meg en trygghet av fast grunn under mine føtter som aldri svikter. Selv ikke fienden kan rokke ved denne tilliten.
Ikke en dag er lik den andre, men Herren er den samme, Gud er ikke god den ene dagen og dårlig den andre. Jeg har ikke en slik Gud. Selv under sykdommer, plager og Satans angrep er Gud min tillit og min klippe.
Mange har ofte sagt til meg:
- Det er ikke så vanskelig for deg, du har en slik sterk tro,
hvortil jeg har svart: ... forts. neste side
DET ER SÅ FÅ SOM STOLER PÅ JESUS
Side 1 av 21
